Begge gift, er forelsket i hverandre

[AnonymBruker]

Jeg er gift i et ekteskap uten kjærlighet og lidenskap, har vært så lei meg i så lang tid uten å klare å gjøre noe med det. Han er gift, har ikke tenkt til å gå fra henne men har ikke det han trenger hjemme. Det var (selvfølgelig) ikke meningen men etter mange lange fine samtaler er vi nå helt fortapt i hverandre. Det er så deilig å ha følelser igjen, men det er så vondt.. 

Anonymkode: b3e27...340

[Gjest Elder Millennial]

Hvorfor klarer du ikke å gjøre noe med det? 

[AnonymBruker]

Så trist 😢

Anonymkode: 124f5...f2b

[AnonymBruker]

Skjønner at det er lett å falle for fristelsen. Men mitt råd til deg er at du avslutter denne kontakten, og prøver å finne ut av kjærligheten mellom deg og din mann. Prøv parterapi. Snakk sammen. Ikke bryt uten at du er 100% sikker. 

Jeg gikk fra min eksmann pga. en gift mann som sa han skulle skilles, vel - det gjorde han aldri. Og jeg angrer bittert. Hvordan tenker du forholdet mellom dere skal bli om han fortsetter å være gift. Du synes kanskje ikke det er vanskelig nå - men det blir tøft å være andrevalget om du faller dypere, og følelsene utvikles enda mer. 

Det kan også hende han trekker seg unna om du går fra mannen - fordi akkurat nå er det bare en "drøm" og du er i samme situasjon som han. Og, du skriver dessuten at han ikke har planer om å gå. Huff, et liv som elskerinne vil bare gi deg hjertesorg og bitterhet. Dessuten kommer du til å føle på hva du tar del i - altså, utroskap. 

Et sånt scenario ønsker jeg ikke engang min verste fiende. 

Anonymkode: 25700...ae3

[AnonymBruker]

Umulig kjærlighet, snufs. Og den hadde gått over i det sekundet dere kunne fått hverandre.

Anonymkode: ef802...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Umulig kjærlighet, snufs. Og den hadde gått over i det sekundet dere kunne fått hverandre.

Anonymkode: ef802...543

Ikke nødvendigvis. Poenget er at dette ikke er bra for noen av de involverte. 

Anonymkode: 25700...ae3

[Gjest Elder Millennial]

Grunnen til at jeg spør er hvis du er så ulykkelig og har vert det lenge, hvorfor går du ikke i fra mannen din, uavhengig av forelskelsen eller ikke. 

Det eneste rådet jeg kan gi deg er at du bør tenke deg godt om og ta beslutningen basert på hva du ønsker og trenger, uavhengig av denne nye flammen. 

[AnonymBruker]

Det både du og denne andre mannen må gjøre er følgende:

Uten å ha håp eller tanke om at dere skal ha noen andre enn deres ektefelle skal dere ville skille dere fra deres nåværende ektefeller. Dvs at dere skiller dere ikke fordi dere har funnet noen andre -men fordi dere ikke vil leve med deres nåværende ektefelle mer. Og kun derfor. Hvis dette ikke føles riktig skal dere ikke skille dere men jobbe med nåværende ekteskap. 
Denne elskeren din har jo allerede sagt at du ikke er verdt å forlate kona for. Hører du egentlig hva han sier?? Han sier følgende: Jeg vil heller leve i et lidenskapsløst ekteskap enn å være sammen med deg. 
Tygg litt på den. 

Anonymkode: c25be...afa

[AnonymBruker]

Jeg vet at det ikke blir oss to, og det er helt greit, det er ikke en god start på et forhold å vært utro på hver vår kant og jeg tror vi begge kommer over hverandre, et forhold uten å ha tatt del i hverandres hverdag først men bare stjålet et kyss her og der - det er for stor risiko, og ingen av oss (ikke jeg heller..) er villig til å hoppe i noe nytt - vi har begge barn, selv om det gjør fryktelig vondt å innrømme det for meg selv så vet jeg at det er best.

 Jeg drømmer om å være alene, blir lettet og glad av tanken på å ha kommet meg over en evt skilsmisse, ha kommet på plass alene med barna. Jeg er bare så sliten av å prøve å være sterk og holde ut i ekteskapet mitt akkurat nå, har gått rundt og vært helt nummen og følelsesløs i åresvis, men har ikke innsett hvor mye før jeg ble forelsket igjen - det er så deilig å ha følelser igjen! Men da må jeg faktisk gjøre noe med ekteskapet - og jeg blir helt utslitt før jeg engang har sagt noe til mannen. Jeg har holdt inne så mye skuffelse og vondt i åresvis og nå gruer jeg meg for å være ærlig for første gang på 5 år. Og være ulykkelig forelsket i tillegg er nesten for mye. Bare sliten, det går sikkert bra om en stund 

 

Ts

Anonymkode: b3e27...340

[AnonymBruker]

Hvis jeg skiller meg - så er det fordi jeg ikke vil være gift med mannen lengre, ikke fordi jeg går til noe annet. Men jeg har tre små barn og jeg klarer ikke å bestemme meg om de har det bedre hvis jeg biter tennene sammen eller om jeg river opp hele familien bare fordi jeg er ulykkelig - det føles helt forferdelig og jeg føler meg så egoistisk

 

ts

Anonymkode: b3e27...340

[AnonymBruker]

De har det bedre om du biter tennene sammen. Hilsen en som fulgte «drømmen». 

Anonymkode: 94353...d7e

[AnonymBruker]

De har det bedre om du bryter ut fordi du er ulykkelig, og vil ut av ekteskapet. Men de har det ikke bedre om eneste grunn til skilsmissen er stjålne kyss med den gifte mannen. 

Snakk med mannen din. Han føler nok også på at forholdet har kjølnet. 

Anonymkode: 25700...ae3

[AnonymBruker]

Barna merker godt når du er ulykkelig selv om du prøver å sjule det. Synes det var fint det du sa. At om du bryter opp, så gjør det uavhengig om du har en ny mann og gå til. Gjør det fordi det kjennes riktig. 

Og du skal ikke gå rundt i årevis og ha det fælt. Hvem er det godt for? Hverken deg eller barna. Men, har du prøvd å ta noen skikkelig ordentlige samtaler om mannen først? Snakke om behov lengsler, kjærlighet. Alt dere trenger for hverandre. Kjærligheten dør ut om man ikke snakker sammen. 

Anonymkode: ceda5...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2021 den 22.59):

Jeg har holdt inne så mye skuffelse og vondt i åresvis og nå gruer jeg meg for å være ærlig for første gang på 5 år.

Og der er hovedproblemet til deg og din mann. 

Du må klare å være ærlig. Du kan ikke forvente at han skal lese tankene og følelsene dine. For å ha et godt forhold må en kommunisere. 

Kan dette fikses? Kan parterapi være en løsning før eventuelt en skilsmisse? 

Anonymkode: 6d690...c19

[AnonymBruker]

On 7/5/2021 at 7:37 PM, AnonymBruker said:

Jeg er gift i et ekteskap uten kjærlighet og lidenskap,

Hvorfor er du gift da?

 

On 7/5/2021 at 7:37 PM, AnonymBruker said:

Han er gift, har ikke tenkt til å gå fra henne

Nei men da må dere bare holde dere unna hverandre da? Om han er forelsket I deg hvorfor er han da fortsatt gift og ikke planer om og gå fra sin kone? 

Anonymkode: 5d295...06d

[AnonymBruker]

Forelskelse er midlertidig. Ordne opp i ditt liv uten påvirkning av den mannen. Han har valgt kona og familien, antagelig fordi han vet forelskelse går over, men livet han har med familien er det livet han ønsker.

Anonymkode: b6fbd...bb8

[Mrs Robinson]

Nåværende ekteskap er lidenskapsløst fordi du og mannen din lar det være lidenskapsløst.

Skjerp dere begge to og finn tilbake til kjærligheten dere en gang hadde. Eller skill deg, dersom du synes det er best. 

Ikke vær utro, iallefall. Det er kun destruktivt 

[Gjest Alterego666]

Elder Millennial skrev (På 5.7.2021 den 20.00):

Det eneste rådet jeg kan gi deg er at du bør tenke deg godt om og ta beslutningen basert på hva du ønsker og trenger, uavhengig av denne nye flammen. 

Dette er jeg helt enig i.

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2021 den 22.59):

Jeg vet at det ikke blir oss to, og det er helt greit, det er ikke en god start på et forhold å vært utro på hver vår kant og jeg tror vi begge kommer over hverandre, et forhold uten å ha tatt del i hverandres hverdag først men bare stjålet et kyss her og der - det er for stor risiko, og ingen av oss (ikke jeg heller..) er villig til å hoppe i noe nytt - vi har begge barn, selv om det gjør fryktelig vondt å innrømme det for meg selv så vet jeg at det er best.

 Jeg drømmer om å være alene, blir lettet og glad av tanken på å ha kommet meg over en evt skilsmisse, ha kommet på plass alene med barna. Jeg er bare så sliten av å prøve å være sterk og holde ut i ekteskapet mitt akkurat nå, har gått rundt og vært helt nummen og følelsesløs i åresvis, men har ikke innsett hvor mye før jeg ble forelsket igjen - det er så deilig å ha følelser igjen! Men da må jeg faktisk gjøre noe med ekteskapet - og jeg blir helt utslitt før jeg engang har sagt noe til mannen. Jeg har holdt inne så mye skuffelse og vondt i åresvis og nå gruer jeg meg for å være ærlig for første gang på 5 år. Og være ulykkelig forelsket i tillegg er nesten for mye. Bare sliten, det går sikkert bra om en stund 

 

Ts

Anonymkode: b3e27...340

Vel, det høres jo ut som du trenger p ta steget uansett.

Men ikke gjør det for ham, for det scenariet ønsker han jo ikke.

Avslutt kontakten med ham, og gi plass til å enten kunne være fornøyd alene eller finne en som ønsker en relasjon med deg.

Gresset er jo ikke like grønt med mine/dine som det er i den fasen du er i nå med denne forelskelsen - men det er du vel klar over. Du var jo en gang forelsket i mannen din også. 

Men.....jeg tenker det ikke er et godt tegn for dine relasjonsegenskaper at du har holdt dine manglende følelser skjult for mannen i 5 år uten å foreta deg noe som helst. Det må du jobbe med. 

[AnonymBruker]

Nei jeg er veldig klar over at jeg hat stor del i skylda for manglende følelser, men det skjedde noe for 5 år siden som gjorde at jeg skjønte at jeg måtte stå i ting alene - og det gjorde jeg. Og trodde jeg kunne takle å være i et halvveis forhold for barnas skyld - men det gjør jeg tydeligvis ikke 😔

Jeg knytter meg helt når jeg snakker med mannen om annet en logistikk og småting - klarer ikke å få ut ordene. Han har vært så fornøyd siden han ba meg å slutte påpeke alt som var galt (så jeg holdt kjeft) Så jeg har skrevet det ned tankene mine og vurderer å gi det til ham - spørre om han er villig til å hjelpe meg å få følelser tilbake og reparere det som knuste for alle de årene siden.

ts

Anonymkode: b3e27...340