Søsken med null interesse for nevøer/nieser

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du kan savne det, men noen ganger bare er det sånn. Ene barnet mitt er et par år og har såvidt truffet ene onkelen sin en gang da han var baby. 
Broren min meldte avbud til dåpsfeiring pga jobb. Feiringen ble avlyst pga korona, og da vi fant ny dato sendte jeg melding med oppdatert invitasjon. Fikk aldri noe svar, men et annet søsken hadde møtt han like før ny feiring, og da hadde han prata om det, tydeligvis fullstendig klar over når det var(men opptatt også denne gang). 
 

Jeg synes det er litt trist at han ikke en gang svarer, og ikke har gitt en eneste oppmerksomhet til jul eller bursdag(fikk et gratulerer i svar da jeg fortalte at barnet var født), men har bare innfunnet med med at det er sånn det er. Vi har aldri hatt noe nært forhold, og jeg har flere søsken som viser at de bryr seg!

Anonymkode: b6ecd...cd1

[AnonymBruker]

Her er det kos med niese og nevøen når DE invitere oss ditt og verte opp uten å forvente at vi er barnevakt.  Bare slutt å gjemme deg bak "ønsket at de hadde forhold" og bare innse dette er for at du får ekstra plass å sette av dine barn slik du kan ha litt fri.  

Anonymkode: 534ad...2f0

[AnonymBruker]

Har to St.Bernhardhunder. Søsteren min har aldri tilbudt å passe de over natten, jeg får aldri ta de med hjem til henne fordi hun syns de griser og roter, hun uffer og sukker når hun må være rundt de. Man skulle tro at hun ville ha et godt forhold siden familie er viktig og tilby seg å passe, men neida. Egodame. Jeg skal passe hennes barn uten å kny, når det går begge veier. 

Anonymkode: e956f...edb

[AnonymBruker]

Dere som er snakker om "liker ikke barn", hvorfor det? Barn er jo ikke en ensartet gruppe. De er mennesker og i denne sammenhengen til og med familie. 

Denne tråden er bare nitrist. 

Min manns bror har to barn, jeg er veldig glad for å være tante til de (er enebarn selv). De er 1 og 4,5 år - og kjempefine å være sammen med ♡♡

Anonymkode: de6ee...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2021 den 18.28):

Min oppfatning av dette i dag er; alle er opptatt av sitt. Sitt eget liv, sine interesser, sin familie, sine barn, mitt, mitt og mitt.

Anonymkode: cc6e4...5dd

Hvorfor tror du at dette er ett nytt fenomen?

Jeg er 50 år, kun min tanta og og onkel som var mine faddere kom i selskap og gav meg bursdag og julegave. Slik var det for mine søsken også.

Jeg har invitert alle mine barns tanter, onkler og søskenbarn i alle bursdager frem til ungene blir 14-15 år, etter det har det ikke blitt laget selskap. 

Anonymkode: e061d...d85

[Marvelous]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor tror du at dette er ett nytt fenomen?

Jeg er 50 år, kun min tanta og og onkel som var mine faddere kom i selskap og gav meg bursdag og julegave. Slik var det for mine søsken også.

Jeg har invitert alle mine barns tanter, onkler og søskenbarn i alle bursdager frem til ungene blir 14-15 år, etter det har det ikke blitt laget selskap. 

Anonymkode: e061d...d85

Dette.

[AnonymBruker]

Min bror fikk barn 15 år etter meg. Vi er på vidt forskjellige stadier i livet og for å være helt ærlig, jeg er helt ferdig med små barn. Det interesserer meg ikke slik det gjorde for 15 år siden. Hadde vi fått barn omtrent samtidig hadde vi sikkert hengt mye sammen, men det gjorde vi altså ikke, derav ikke fullt så mye initiativ fra min side. 

Anonymkode: ca2ab...500

[AnonymBruker]

Søsteren min fikk barn da jeg var 18 år, jeg er attpåklatt så hun er mye eldre. Har alltid vært glad i tantebarna mine men jeg ble boende på en helt annen plass av landet så kontakten ble etterhvert ikke så nær. Nå er tantebarna voksne og jeg har noe kontakt med de, men føler det ofte blir veldig ensidig. Altså jeg må sende melding først osv. Det er i grunn forståelig siden vi ikke har vært supernære i oppveksten.

MEN søsteren min, som forøvrig kun har et barn, har nærmest sagt rett ut at jeg er en skuffelse. Fordi jeg ikke har avlastet henne eller vært "tilstede" i barndommen til barnet hennes. Det skal være sagt at samme søster har sagt rett ut at hun hater alle i familien og vil ikke ha noen på besøk. Når hun har vært på besøk hos meg har det kun vært kritikk og spydigheter som igjen førte til dårlig stemning. Og naturligvis orker jeg ikke invitere noen på besøk som bare klager og slenger dritt. Men har selv aldri fått noen invitasjon dit. Jeg har vært student og bodd på små hybler og lurer egentlig hvordan jeg skulle vært mer tilstede i barnets liv når ting har vært som de har vært. Helt ærlig hadde jeg ikke peiling på hvordan ta seg av et barn i den alderen jeg var, og hadde aldri turt å invitere barnet alene på besøk. 

Har fått barn selv nå, og søsteren min har ikke en gang sett barnet eller spurt om hvordan det går. Og det er helt hennes valg. 

Anonymkode: 742d0...357

[Rogadame]

Jeg har selv  tenåringer  og har tantebarn og ven̈ninners barn i forskjellige  aldere som vi henger sammen med i ferier og helligdager  innimellom. 

Utover det så er jeg ikke så voldsomt  intressert   i  andres barn  altså.

Alle syns deres egne barn er  fantastiske  men forstår ikke at omverdenen  ikke er like intressert. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noe nær kontakt med tanter og onkler, selv om jeg har 4 stk av dem, og alle bor i samme by. 

Jeg har særdleles liten interesse for mine tantebarn, samme med mannen og hans onkelbarn. 

Ingen av søskenene våre er interessert i våre barn heller. 

Det er gave til bursdag og jul, og så litt høflig småprat når vi en sjelden gang treffes. 

Jeg ser ikke helt hvorfor man liksom skulle være forpliktet til å være interessert i tantebarn? 

Anonymkode: 3bff6...4f7

[Akuline]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2021 den 17.56):

Dere som er snakker om "liker ikke barn", hvorfor det? Barn er jo ikke en ensartet gruppe. De er mennesker og i denne sammenhengen til og med familie. 

Denne tråden er bare nitrist. 

Min manns bror har to barn, jeg er veldig glad for å være tante til de (er enebarn selv). De er 1 og 4,5 år - og kjempefine å være sammen med ♡♡

Anonymkode: de6ee...5c6

feil

Endret mandag kl 08:04 av Akuline

[AnonymBruker]

Jeg har voksne barn og mitt søsken fikk barn når mine barn var ungdommer. Besteforeldre har stilt opp så mye at det nesten ikke har vært plass til "oss andre", det har liksom vært fullstendig takeover. Ingen stilte opp for meg og har har stort sett vært alene med mine 3 barn.

I tillegg er mine er minte tantebarn noen bortskjemte og ufordragelig barn egentlig, så nei, jeg kjenner ikke på så stort engasjement.  Mitt søsken ble skilt og har nå startet på runde to i meget voksen alder. Det vil igjen legge beslag på besteforeldre og det er liksom ikke mer igjen av overskudd til andre. KJenner jeg synes det er litt sårt faktisk, at min barn aldri fikk noe forhold til sine besteforeldre og kjenner oss litt annenrangs. 

Det er jo ikke barna sin feil. Men uansett, så har ikke jeg noe å stille opp med som tante. Det er ikke full fest hos meg, men godteri, full oppvarnting,  shopping og alt hva de måtte ønske seg. Så jeg og mine er heller ikke interessante for barna.

Anonymkode: 4d810...8d0

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kontakt med egne onkler og tanter. Men barna til søskene mine har jeg mye kontakt med! Drar å heier på dem på fotballturneringer, har de på overnatting, tar de med ut på kafe ++ De fleste venninnene mine er også svært til stede i deres tantebarns liv. 
 

Hadde syns det va sårt om søskene mine ikke brydde seg om mine barn, men man er forskjellig. 

Anonymkode: 11d09...04c

[AnonymBruker]

Denne tråden var egentlig ganske deprimerende. 

Jeg er singel kvinne på 38 år. Jeg vil ikke ha barn. Jeg elsker nevøen og niesen min. Jeg får ikke sett de nok! Det er mange grunner til at jeg ikke vil ha egne barn, men dette er jo barna til søsknene mine som jeg er veldig glad i. 

Jeg skal ærlig si, jeg syns litt synd på folk som mener man ikke kan forvente en dritt fra familien sin. Familien min er ikke perfekt, men vi stiller opp for hverandre og vi kan forvente det fra hverandre også. Så utrolig egoistisk samfunnet har blitt og verre blir det.. 

Anonymkode: c1588...fd4

[AnonymBruker]

Jeg har 5 tantebarn i alderen 6 til 30. 4 av de har en mor (min storesøster) som er så psykisk syk at hun er ett helvette å ha kontakt med, barna hennes har blitt akkurat det samme som henne pga oppveksten. Så jeg har ikke kontakt med de pga det. Liker ikke voldelige og ufordragelige barn. 

Det sis te tantebarnet bor på andre siden av jorden og det er økonomien som stopper meg fra å dra dit. 

Anonymkode: d6ad6...3ed

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2021 den 18.28):

Min oppfatning av dette i dag er; alle er opptatt av sitt. Sitt eget liv, sine interesser, sin familie, sine barn, mitt, mitt og mitt.

Anonymkode: cc6e4...5dd

Dessverre veldig enig, men heldigvis finnes det fortsatt også mennesker som bryr seg om mennesker utenfor sin egen lille boble.

For vår del er min erfaring at én tante bryr seg veldig, en annen gjør det ikke. Har også noen kusiner som nesten har tatt på seg tanterolle uten at det er ventet, og de er helt fantastiske ❤️

Jeg er ingen barneperson selv, men jeg er veldig glad i de barna jeg har blitt kjent med, som ungene til søsken, til svigerinner og svogere, og til mine beste venner. Veldig stas å få følge dem ❤️

Tenker på egen barndom, og noen voksenpersoner skilte seg spesielt ut.

Uansett er dette utenfor vår kontroll, vi kan ikke styre andre mennesker. Det er sårt med folk som ikke bryr seg, men man får ikke gjort så mye med det.

[Tuppeluri]

Jeg bor 10t unna tantebarna mine, så kontakten mellom oss har generelt vært veldig begrenset, men hver gang jeg var over på den siden av landet så brukte jeg så mye tid jeg kunne til å være med nivøene og niesa mi. Men så har jeg hatt et mer "søskenforhold" til de, enn tanteforhold. Jeg ble tante for første gang som 5åring og har vært mye med de fra de og jeg var liten. 

I dag er yngste tantebarnet mitt 15 år, og vi har sporadisk kontakt på meldinger osv, men det er mest pga at de alle er delvis voksne nå, holder på med utdanning eller jobber. Å jeg har hus, mann, barn, studier og jobb. 

Mine søsken derimot viser ekstremt liten interesse ovenfor mine. Noe jeg syns er sårt fordi vi har så lite nettverk rundt oss. Min venninne mer mer tante for ungene enn demmes biologiske. 

Hadde jeg hatt et nettverk med venner som har barn som vi kan henge med i ny og ne så hadde saken vært en annen for meg. Men når man er så  mye alene så gjør det noe med en.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2021 den 18.16):

Er det noen som har erfaring med søsken som overhodet ikke viser interesse for sine nevøer og nieser? 

Synes det er ganske sårt å ha et godt voksent søsken som bor på samme sted, som aldri noengang har vist interesse for dem. Stiller i selskaper og gir gave på bursdag og jul men ingenting utenom det. 

At det ikke er så spennende med babyer og småbarn er en ting, men nå begynner de å vokse til og bli store. Noen andre med lignende erfaring? Eller er det bare jeg som er teit som forventer noe mer her? 

Anonymkode: f641e...f15

Ja både søster og svigerinne. Synes det ble ekstra sårt når de var gravide selv og plutselig skal forvente arve alt, gaver etc. Helt fra første stund er man dronningen i verden. På en måte var det også veldig greit å se det,  for da skjønner man at det faktisk er grunnlag for sårheten og at man ikke burde gi altfor mye selv heller(tenker da generelt ikke bare økonomisk), unntaket er vel barna dems, siden de ikke kan noe for hva foreldrene gjør, så kan jo i enkelte tilfeller være at de da trenger enda mer å ha andre tillitspersoner. Kommer selvsagt ann på hvor ekstremt det er.

Anonymkode: 845f2...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2021 den 21.32):

Det er ikke sikkert at den gamle tanta vil ha besøk.

Anonymkode: f0738...25c

Å jo da. Hilsen en som jobber på gamlehjemmet!!

Anonymkode: b46c2...040

[AnonymBruker]

Norske verdier …

Anonymkode: 5a0c5...761