Søsken med null interesse for nevøer/nieser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mer selvsentrerte mennesker enn folk som "ikke liker barn" og "aldri skal ha barn" finnes ikke på jorden. 

Nevøer og nieser blir voksne en gang de også. Og gjett hvilken ensom gammel tante de ikke kommer til å gidde å ha kontakt med. 

Anonymkode: f641e...f15

Blir en ensom automatisk som gammel?

Anonymkode: c6c9b...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Like selvsentrert å være som TS og andre barneglade som ikke klarer å skjønne at ikke alle er like begeistret som dem selv for andres barn. Noen folk er ikke glad i barn, og det er helt ok. Folk har lov til å like og ikke like ulike ting. 

Anonymkode: 3cd0f...577

Er et barn en ting? 
Jeg tenker at barna til mine søsken er familie, og at familie er viktig. 
Jeg har også full forståelse for at ikke alle er interessert i mine barn. Heldigvis har jeg en familie der vi bryr oss om hverandre og ikke tenker bare på oss selv, selv om vi liker og ikke liker ulike ting. 
 

Anonymkode: eb632...7e5

[AnonymBruker]

Jeg er nær mine søsken, og vi har alle barn i samme alder. Vi møtes stort sett hver helg, barna leker og vi voksne lager mat og snakker. Men det er ikke slik at jeg forventer at mine søsken skal passe mine barn, ta de med seg på tur/utflukter, spør om å få «låne» de osv. Vi møtes på samme måte som jeg møter venner med barn; sammen og vi har ansvar for våre. Å forvente at søsken skal ta mer ansvar for dine barn, tenker jeg er dine egne ønsker og forventninger og de må du sette til side. Det er dine barn, og ønsker du at ditt søsken skal se barna mer, så ta de med deg på besøk da? Eller invitert søsken hjem på middag, inviter med på utflukt osv. Ikke forvent noe «barnevakt rolle», det er det jeg leser mellom linjene her; du forventer at søskenet ditt skal komme å ta med dine barn på ting, ha de på overnatting osv. Forstår godt at han/hun ikke ønsker dette, han/hun har nok et godt liv uten barn på dette stadiet i livet, og ønsker da ikke bruke sin tid på å «passe» dine. Gjør heller ting sammen.

Anonymkode: cc6e4...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er det noen som har erfaring med søsken som overhodet ikke viser interesse for sine nevøer og nieser? 

Synes det er ganske sårt å ha et godt voksent søsken som bor på samme sted, som aldri noengang har vist interesse for dem. Stiller i selskaper og gir gave på bursdag og jul men ingenting utenom det. 

At det ikke er så spennende med babyer og småbarn er en ting, men nå begynner de å vokse til og bli store. Noen andre med lignende erfaring? Eller er det bare jeg som er teit som forventer noe mer her? 

Anonymkode: f641e...f15

Har lik erfaring. De stiller opp på bursdager og jul og gir gaver (og det skulle faen meg bare mangle, for det betyr noe for barn å få gaver), og er hyggelige mot niesen og nevøen sin da, men ellers null interesse.

Aldri ønsket å finne på noe med dem, treffe dem utenom bursdagene og jul og en og annen (sjelden) familiesammenkomst, aldri vist interesse for å bli kjent med de menneskene de faktisk er.

Skikkelig trist og ikke sånn familie burde være i det hele tatt.

Føler med deg, synes det er lov å kjenne på at det er kjipt. 
 

Her tenker jeg at man får bare skaffe seg andre mennesker i livet som er av en annen type…

Anonymkode: a3036...38d

[AnonymBruker]

For å være ærlig misliker jeg den ene niesen min. Fælt å si det, hun er bare 4 år. Men hun har en ekstremt dramatisk og krevende personlighet, og foreldrene gjør lite for å oppdra henne. Jeg har to barn selv, og vet jo at små barn er slitsomt. Men mine unger (og de fleste av venners unger osv.) er mer sånn at de er overalt, løper, klatrer, utforsker og er aktive, og er slitsomme for foreldre av den grunn. Mens niesen min er sånn at hun kan begynne å hylgrine fordi noen ser på henne feil. Dersom hun får noe "feil" er det grining, dersom andre får oppmerksomhet er det grining, men dersom hun får oppmerksomhet er det jammen grining da også. Konstant sutring og grining, og hun skal diktere både andre unger og voksne. Foreldrene lar henne stort sett holde på for å unngå konflikt. Derfor orker jeg rett og slett ikke være mer sammen med henne enn jeg "må". Er nærmest redd henne. Sier ikke at barna dine er sånn, TS, men jeg tror dette er en grunn for flere, dessverre.

Anonymkode: 2d9e1...c51

[ukjentjente]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har det på samme måte. Mitt søsken bor med samboer 5 minutter unna, men vi ses kun når noen har bursdag, ellers bare en sjelden gang hvis det er noe spesielt. De er ikke interessert i noen andre enn seg selv egentlig, heller ikke mine barn. Jeg syntes det var kjipt i starten, ville gjerne at barna skulle bli kjent med onkel og tante, men nå tenker jeg bare at det er sånn de er. Og barna har vendt seg til det og sluttet å spørre hvorfor de ikke kommer på besøk eller inviterer på besøk etc.

Anonymkode: 2455e...a5e

Har du interessert deg nok for dem da ?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen søsken, men min mann har en bror som har barn. Vi skulle gjerne brydd oss mer om våre barns kusiner og 1) de ikke var så ufordragelige 2) at hun som ergift med mannens bror ikke var enda mer ufyselig. Alle familieselskap er grusomme.   Siden jeg er enebarn hadde jeg håpet å kunne være en god tante, men ikke tale om for disse.  
 

Selv hadde jeg god kontakt med ett sett tante/onkel. Overnattet mye der fordi de bodde nærme. De kommer fortsatt i mine barns bursdager og vi feirer jul med de annethvert år.  De andre bor så langt unna at jeg har møtt de for sjelden.  Flere av de har 4-5 barn så det var litt for trangt for meg å komme på besøk syntes mine foreldre.

Har forståelse for at flere ikke har kontakt med nevøer/niesee.

Anonymkode: dd39a...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er voksen og har barn selv, men andres barn er fullstendig uinteressante for meg. Det gjelder også barna til søsknene mine.

Anonymkode: cb0dd...12e

Høres trist og veldig egosentrisk ut

Elsker mine nieser og nevøer omtrent som mine egne, og er glad mine og mannens søsken føler det samme. Trygghet hvis noe skulle skjedd meg, å vite at de har folk rundt seg som bryr seg og somnde er knyttet til ❤ 

Anonymkode: 5ec9b...451

[ukjentjente]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Like selvsentrert å være som TS og andre barneglade som ikke klarer å skjønne at ikke alle er like begeistret som dem selv for andres barn. Noen folk er ikke glad i barn, og det er helt ok. Folk har lov til å like og ikke like ulike ting. 

Anonymkode: 3cd0f...577

Her har du et godt poeng. Folk med unger klager over at tanter, venner og øvrig familie osv ikke vier mye tid til deres unger, men da kan man jo spørre seg hvor oppmerksomme de selv er tilbake.. feks kan jeg kjenne på at jeg ikke har vært noe supertante (er glad i å være med dem men ikke passe osv, eller å leke masse da de var små da jeg syns det er ulidelig kjedelig) men så blir ikke akkurat jeg nedringt tilbake heller og spurt om hvordan det er med meg og mitt liv. 
nå er min situasjon kanskje annerledes fordi jeg ikke tror at søstrene mine noen gang har forventet dette av meg, og vi har et utrolig godt forhold.. men situasjonen kunne vært annerledes.  Bare syns det virker som mange forventer at man skal være sykt ekstatisk over barna deres og deres liv, men er vel ikke sånn at det nødvendigvis går så mye andre veien heller.. 

[AnonymBruker]

Jeg har mange nieser og nevøer. Og barn og full jobb. Prøver å være tilstedeværende tante, men mine egne unger begynner nå å bli store, og jeg kjenner at jeg blir sliten av mine små tantebarn. Ingen kan forvente at andre stiller opp for sine barn, men man kan legge til rette for god kontakt. Jeg er glad i mine tantebarn, men jeg orker ikke lengre tempoet på min dyrebare fritid. Sånn er det bare.

Anonymkode: ba939...be6

[starken]

Jeg er ganske ung og har ingen barn selv. Min bror har to barn, og de bor flere timer unna. Når de først er på besøk så er jeg kanskje et par timer sammen med ungene før jeg blir helt utslitt. Resten av besøket (vanligvis en uke) bruker jeg å holde meg unna. Jeg er glad i dem, men syns de er slitsomme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Støttes 100%

Anonymkode: c6c9b...9d6

Bare lurer på hvorfor dere ikke klarer å bry dere om barna til egne søsken? Har dere et dårlig forhold til dem? 

Hvorfor er så mange opptatt av kun seg selv? Forstår ikke slikt, jeg

Igjen, så er det en trygghet for meg å vite at barna mine ikke er alene i verden hvis noe skjer med meg og mannen min. At de slipper å komme til fremmede, men til folk som allerede er glade i dem. Samme hvis noe skjer med tantebarnas foreldre. 

Trist samfunnsutvikling. Snart bryr folk seg sikkert ikke om sine egne barn en gang.... 

Anonymkode: 5ec9b...451

[AnonymBruker]

At folk blir mer og mer selvsentrerte er vi jo klar over, likevel er det trist å lese mye av det som skrives her. 

💔 

 

Anonymkode: eb632...7e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Like selvsentrert å være som TS og andre barneglade som ikke klarer å skjønne at ikke alle er like begeistret som dem selv for andres barn. Noen folk er ikke glad i barn, og det er helt ok. Folk har lov til å like og ikke like ulike ting. 

Anonymkode: 3cd0f...577

Er man selssentrert fordi man synes det er trist at familie ikke bryr seg??? Er det å være egoistisk? Herrefred! TS forlanger vel ingenting av søsken? Hun synes bare det er trist! Og jeg er enig. Om 20 år betyr sikkert  ikke familie noe som helst, med den tankegangen som er her inne

Anonymkode: 5ec9b...451

[AnonymBruker]

Har tantebarn som jeg kun treffer i bursdager. Ikke mitt valg, men når det ikke er noen interesse fra søsken er det ikke så mye å gjøre med.  Det hadde vært hyggelig om kusiner/fettere kunne sett hverandre litt oftere.  De er nå ganske store og har så å si ingen kontakt. Jeg synes det er litt synd, men lite jeg kan gjøre. 

Anonymkode: 92f07...df6

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som foretrakk onkler og tanter som ikke var så interessert i meg? 

Det verste jeg vet er folk som går rundt og "ser hverandre" hele jævla tiden. Som om de ikke har noe liv eller noe. 

Anonymkode: 772b0...465

[AnonymBruker]

Min søster og jeg snakket i mange år at vi gledet oss til å bli tanter og har alltid hatt et tett bånd. 

Nå har jeg fått barn, mens hun sliter med å få barn. Det har endt opp mer lite engasjement fra hennes side på mitt barn. Jeg prøver å vise forståelse og maser ikke om hun vil komme på besøk/eller vi til henne. Men også veldig sårt at mitt barn blir "straffet" fordi hun ikke klarer å få barn selv. Det har nesten endt opp med at vi ikke prater så mye sammen lenger fordi hver gang vi prater så skal det kun handle om hennes liv. Og det er veldig slitsomt å være støttende som småbarnsmor og ikke kunne få støtte tilbake på ting som skjer i mitt liv💔 (fødselsdepresjon). Spesielt når jeg også opplevde en spontanabort som var veldig tungt for meg og jeg fikk lite støtte på den tiden. 

Prøver å være støttende og vise forståelse, er jeg urimelig når jeg syns hun også kan støtte meg tilbake? Føler liksom ikke at støtte og omtanke kun skal gå en vei hele tiden😢

Anonymkode: 334c9...e4c

[AnonymBruker]

For min del synes jeg det ikke er så naturlig siden forholdet til mine søsken ikke er så tett. Ikke snakker jeg med mine foreldre daglig/ukentlig heller, så tror det er familierelasjoner man er vokst opp med som videreføres for mange.

Hadde vi hengt mye sammen før vi fikk barn, tror jeg vi hadde hatt tettere kontakt med barn/nieser/nevøer også. 
Burde kanskje engasjert oss litt mer når familiebarn kom til verden, men ikke blitt sånn. 

Anonymkode: 47be4...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er det noen som har erfaring med søsken som overhodet ikke viser interesse for sine nevøer og nieser? 

Synes det er ganske sårt å ha et godt voksent søsken som bor på samme sted, som aldri noengang har vist interesse for dem. Stiller i selskaper og gir gave på bursdag og jul men ingenting utenom det. 

At det ikke er så spennende med babyer og småbarn er en ting, men nå begynner de å vokse til og bli store. Noen andre med lignende erfaring? Eller er det bare jeg som er teit som forventer noe mer her? 

Anonymkode: f641e...f15

Jeg viser nok ingen interesse for mine søskens barn.
 

Det har med at foreldrene maser om barnevakt hele tiden. De vil at vi skal finne på ting med dem, og foreldrene mine maser også om at vi må gjøre ting med dem og passe dem. Vi har egne barn og får aldri barnevakt og både søskene og foreldrene mine viser ingen interesse for dem eller vil ha dem. Foreldrene mine passer barn til mine søsken hele tiden og er ganske sliten av det.  Det går kun en vei og maset om stadig avlastning gjør til at jeg har mistet helt gleden ved å finne på noe med nissene og nevøene. Føles bare som om jeg blir utnyttet.

Anonymkode: a8a0a...fca

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kontakt med min søster og hennes datter. Har valgt å ikke få barn selv, da jeg ønsker frihet til karriere og til å reise rundt i verden. Min mann har de samme interessene. Når jeg helt bevisst har valgt bor barn, så er jeg da heller ikke interessert i å bruke tid på andres barn. 

Anonymkode: d64ac...3d8