Søsken med null interesse for nevøer/nieser

[Vera]

Har mye kontakt med noen av tantebarna (flere ganger i uken, drar på ferier sammen osv), og svært lite kontakt med noen av de andre tantebarna. Jeg tror det bunner i at vi generelt har liten kontakt med disse søsknene (veldig greie folk, men veldig forskjellige fra oss allikevel dessverre)..Jeg er utrolig glad i tantebarna vi har mye kontakt med, og savner dem når det har gått litt tid siden jeg så dem. Har fulgt dem tett fra de ble født, hatt dem mye på overnatting, med på ferier, i fornøyelsesparker osv. 
Syns det er veldig synd med de tantebarna vi ikke har noe særlig kontakt med..men det har ikke vært vårt valg. 

[AnonymBruker]

Hvor gamle er søsknene dine?

Jeg har en søster som er noen år eldre og da hun fikk sitt første var jeg rundt 27 og singel. Tanken om barn var veldig fjern for meg selv, og jeg klarte ikke helt å finne interessen. Jeg så etter drømmejobben, dro på dates, tok videreutdanning og det var nok som skjedde i mitt liv. Hadde ikke søsteren min fått barn hadde hun nok vært likedan - det var hun for så vidt, da hun var like gammel. Jeg kom på obligatoriske besøk men oppsøkte ikke kontakt med niesen min noe særlig utover det.

Nå er jeg 31 og tenker på barn med kjæresten og alt er kommet litt "nærmere". Dessuten fikk jeg drømmejobben, har leiligheten på plass og alt har roet seg litt. Da er det mer overskudd til familien. 

Dessuten er spedbarn så og si bare spennende for mor. Nieser og nevøer måtte bli større og få en personlighet før andre synes de er morsomme.

Anonymkode: bdf39...84b

[minienthe]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvilken innsats gjør DU for at barna dine skal få ha kontakt med onkler og tanter da? Inviterer du de på noe utenom bursdager uten at det er behov for barnevakt eller noe sånt? Tar du initiativ for at det skal være kontakt? Du kan ikke forvente noe som helst fra dem om DU ikke tar initiativ selv til kontakt mellom dem! Det er hovedsakelig foreldrenes ansvar å sørge for at barna blir kjent med familie!

Anonymkode: 3c284...fbb

Denne.

Jeg har 3 (halv)tantebarn og må ærlig innrømme at når jeg ser mine to andre søsken stadig vekk finner på ting seg i mellom med sine partnere uten at jeg og min egen partner som er barnfrie ikke har hørt snurten av noen form for kommunikasjon eller invitasjon... Og dette gjentar seg, år etter år. Vi uten barn blir kun invitert på det årlige "juleselskapet" for å utveksle gaver (Dvs.. vi gir til ungene og får noe sammenrasket lite gjennomtenkt "middag" i retur).

Ja... Jeg har prøvd i flere år å oppnå tettere kontakt, også før de fikk barn men det er helt tydelig at interessen ikke går i retning av min tilstedeværelse og helt ærlig så sitter jeg igjen med følelsen av at jeg som halvsøster ikke er bra nok (vi har kjent hverandre fra vi var veldig unge, ingen kjente utfordringer som jeg vet om og vi hadde relativt tett kontakt når vi var små).

 

Jeg ser en viss ironi at jeg har tettere kontakt med barna til ei venninne enn jeg har til mine egne tantebarn. Synes jeg det er sårt ? Jepp. Men sånn er det nå, jeg gidder ikke bruke mer energi på de nå. Jeg har fått nok.

[sofie777]

Jeg har det motsatt. Jeg vil veldig gjerne møte mine tantebarn, har 4 her i byen, fra 14 til 3 år. Men de sier at tiden ikke strekker til. Jeg tenker selvfølgelig ikke primært på at jeg skal komme på besøk og få servert middag og at man er litt penkledd osv. Det jeg har villet, er å kunne være der om de trenger barnepass en time eller to eller noe lignende. Jeg var der i en bursdag i vår og da kom jeg, vi så på film og jeg gikk igjen. Blir ikke veldig kjent med dem da. For ordens skyld var det sånn lenge før Coronaen kom.

Nå har størstemann kommet et godt stykke i en god innendørs idrettsgren. Når ting åpner opp og h*n konkurrerer i området til høsten, er det et stort ønske for meg å være til stede. Jeg kommer nok til å oppfordre eldstemann til å gi meg beskjed direkte når det skjer noe sånt, så er jeg ikke avhengig av å få beskjed fra foreldrene.

[Daria]

Jeg lurer litt på hva du forventer og hva du legger i å vise interesse, og ikke minst hvordan du selv tilrettelegger for kontakt? Jeg har et nærmere forhold til min søster barn enn jeg har til broren min sine, rett og slett fordi hun helt fra starten i større grad har tatt initiativ til treff og samvær. De andre treffer jeg primært i familieselskaper og den slags, da er det ikke like naturlig for meg å ta initiativ til å tilbringe tid med dem på egen hånd. Det å ha ansvar for barn når man ikke er vant til det til daglig, er dessuten mye mer krevende og slitsom enn foreldre helt skjønner. Jeg har et godt forhold til begge søsknene mine og er glad i alle tantebarna, men vi har alle travle hverdager og mye som skjer, det går fort en stund mellom hver  gang vi treffes. Det betyr ikke at jeg er uinteressert eller ikke bryr meg.

[AnonymBruker]

Det er hyggelig med nieser og nevøer fordi de er fettere og kusiner til mine barn. Jeg har kontakt med dem av den grunn. De kunne likeså godt vært barn fra nabolaget. 

Anonymkode: 5bacf...bcc

[AnonymBruker]

Mine søsken bryr seg ikke nevneverdig om mitt barn og det er litt sårt. Jeg er yngst og fikk barn sist. Når mine nieser ble født så passet jeg dem mye.som babyer, både min søster og brors barn. Når de ble eldre så maste de om å være hos meg på overnatting i helgene, jeg tok de med på aktiviteter og syntes det var superkoselig. Slitsomt, men koselig. Når mitt barn ble født så var det selvsagt stas, spesielt for min søster, men de har aldri engasjert seg som jeg gjorde og fortsatt gjør i deres barn (som nå er ungdom/unge voksne). Mitt barn har aldri blitt bedt med på aktiviteter, overnatting eller lignende. Spesielt min bror kjenner vel knapt min sønn, og hans kone bryr seg heller ikke. De sender fortsatt ungdommen sin på helgebesøk til oss sånn at vi kan kose oss og finne på ting, men inviterer aldri min sønn til seg.. 

Jeg ung barnløs hadde jeg null interesse for barn, aldri orket å være barnevakt o.l. Men når jeg ble tante så bare elsket jeg de ungene over alt og overøste dem med tid og gaver. Umåtelig glad i dem den dag i dag. Men skulle veldig gjerne ønske at sønnen min hadde tante og onkel som var like glad i ham. 

 

Anonymkode: 00a1a...df6

[AnonymBruker]

Jeg var en skikkelig tante med mine nevøer og nieser før jeg selv fikk barn. Dro ofte til søsteren min for å dulle med mine tantebarn.

Så fikk jeg mann selv, giftet meg og fått mine egne barn. I mange år så har jeg ikke hatt tid til mine nevøer og nieser slik jeg engang gjorde pga mine regne barn.
Vi er flere søsken. Men ingen av mine søsken eller min manns søsken har intressert seg noe særlig for mine. Men jeg er dog ikke fornærmet på mine søsken pga det.

Men jeg har dem på snap og snapper til hverandre, og jeg hører jo med dem hvordan dem har det. Jeg følger jo med dem. Vet hva dem jobber med og hvilken studier dem går på. Også hilst på kjærestene og 

Anonymkode: 8a770...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Mine søsken bryr seg ikke nevneverdig om mitt barn og det er litt sårt. Jeg er yngst og fikk barn sist. Når mine nieser ble født så passet jeg dem mye.som babyer, både min søster og brors barn. Når de ble eldre så maste de om å være hos meg på overnatting i helgene, jeg tok de med på aktiviteter og syntes det var superkoselig. Slitsomt, men koselig. Når mitt barn ble født så var det selvsagt stas, spesielt for min søster, men de har aldri engasjert seg som jeg gjorde og fortsatt gjør i deres barn (som nå er ungdom/unge voksne). Mitt barn har aldri blitt bedt med på aktiviteter, overnatting eller lignende. Spesielt min bror kjenner vel knapt min sønn, og hans kone bryr seg heller ikke. De sender fortsatt ungdommen sin på helgebesøk til oss sånn at vi kan kose oss og finne på ting, men inviterer aldri min sønn til seg.. 

Jeg ung barnløs hadde jeg null interesse for barn, aldri orket å være barnevakt o.l. Men når jeg ble tante så bare elsket jeg de ungene over alt og overøste dem med tid og gaver. Umåtelig glad i dem den dag i dag. Men skulle veldig gjerne ønske at sønnen min hadde tante og onkel som var like glad i ham. 

 

Anonymkode: 00a1a...df6

Men hva gjør DU for at sønnen din skal få ha kontakt med tanter og onkler da? Altså utenom å invitere dem når han har bursdag eller i forbindelse med jul?

Anonymkode: 3c284...fbb

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med mye kontakt med tanter, onkler, besteforeldre, fettere og kusiner - og synes det var helt topp! Og fortsetter denne tradisjonen med egne barn og familien. 
 

Jeg skjønner godt at det er sårt å ikke ha dette rundt seg, ts! 

Anonymkode: 91709...50f

[AnonymBruker]

Jeg er en slik tante som stiller opp på bursdager med gave + gir julegave. Er fadder til begge to også. Har ikke barn, men er mye yngre enn søskenet mitt. Jeg skulle gjerne hatt mer å gjøre med begge to, men pga. boforhold kan jeg ikke ha noen av dem på besøk. Bor ca. 40 min unna, det er litt upraktisk siden jeg ikke har bil. Har ikke ett tett forhold med søskenet mitt, og "vet" ikke helt hva hun vil. Jeg har aldri f.eks. blitt spurt om å være barnevakt og aldri blitt invitert på pizzakveld eller tacokveld. Så jeg vet ikke helt hvor mye noen av dem trenger meg, de har andre som stiller opp. Hadde jeg blitt spurt om jeg ville være med å se jenter 12 år spille fotballkamp på en tirsdag, så hadde jeg nok kommet. 

Anonymkode: b3680...18a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvem skal jobbe her da når ingen vil ha barn lenger 💁‍♀️

Anonymkode: f641e...f15

Du syns det ser ut som vi er underbefolket, eller…? Det du skisserer er et ikke-problem.

Anonymkode: de442...713

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatt. Orket ikke tantebarna mine da de var små, de var bråkete og bortskjemte og tok all tiden til min mor (bestemor), som prioriterte å passe barnebarn flere ganger ukentlig fremfor å ha besøk av barnløse meg (tidlig i 20-årene) en gang i måneden. Så det var sårt. 

Fikk egne barn etterhvert, men nå er det avstand som er hinderet, vi møtes til bursdager og jul. Jeg har tidligere gitt gaver til mine søsken som kino+barnevakt, men det ble aldri benyttet.

Anonymkode: 68892...964

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare lest første side, men tydelig at de som har svart er lite familieorienterte.

Jeg har flere søsken som har vist mye interesse for barnet mitt. Hadde de ikke gjort det hadde jeg blitt veldig skuffet. Synes absolutt ikke du er teit ts. 

Anonymkode: c5f95...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tenkte ikke nødvendigvis på deg, men på alle de andre som skriver her at de ikke liker barn og ikke vil ha barn. 

Anonymkode: f641e...f15

Så hvis man har barn selv så har man lov til å ikke være så begeistret for andres barn, men hvis man er barnløs skal man plutselig ha lyst til å engasjere seg i andres barn? Hvor er logikken i det?

Anonymkode: cb0dd...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du syns det ser ut som vi er underbefolket, eller…? Det du skisserer er et ikke-problem.

Det hjelper ikke så mye at det fødes masse barn i Afrika og Asia når vi knapt får unger her på berget. 

Anonymkode: f641e...f15

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det noen som har erfaring med søsken som overhodet ikke viser interesse for sine nevøer og nieser? 

Synes det er ganske sårt å ha et godt voksent søsken som bor på samme sted, som aldri noengang har vist interesse for dem. Stiller i selskaper og gir gave på bursdag og jul men ingenting utenom det. 

At det ikke er så spennende med babyer og småbarn er en ting, men nå begynner de å vokse til og bli store. Noen andre med lignende erfaring? Eller er det bare jeg som er teit som forventer noe mer her? 

Anonymkode: f641e...f15

Som allerede nevnt i tråden så er det flere ting som spiller inn: interessene til dine søsken, relasjonen din til dem (har dere vært nære før du fikk barn?) din egeninnsats for å skape bånd (inviterer du til andre ting utenfor høytid og bursdag?) osv.

Jeg kan forstå skuffelsen din samtidig som at det er nok like normalt med «fraværende» tanter og onkler som det er med de som er veldig «på». 
Det viktigste er jo at når de først er sammen så har de det bra. Det er ikke sikkert barna tenker så forferdelig mye over at tante og onkel ikke har så stor interesse for dem. Det handler mye om forventning, og barn er ofte flinkere enn vi voksne til å gjøre det beste utav ting og slå seg til ro med tingenes tilstand slik de er, hvor vi voksne allerede har en formening og forventning til hvordan vi tror det skal være.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i min nevø og niese, men med unntak av et år har de stort sett alltid bodd for langt unna til at jeg kan engasjere meg i de. Jeg må også innrømme at selvom jeg føler meg ikke spesielt flink med barn og oppsøker de dermed ikke like mye som f.eks mannen min, sliter jeg litt med å forstå alle disse voksne menneskene som prinsippielt "misliker barn", som om barn er en homogen gruppe og ikke individer med egen personlighet som alle oss andre. 

Anonymkode: 75a30...b32

[Daria]

Angående dette med å mislike barn på generell basis. Jeg gjør ikke det selv, og barn kommer som voksne i mer og mindre sjarmerende utgaver. Men å forholde seg til, snakke med og gjøre ting sammen med barn er noe helt annet enn å være sammen med voksne, hvor man i mye større grad kan forvente at begge parter forholder seg til sosiale konvensjoner og  forstår hverandre og man vet hvor man har hverandre. Som lite barnevant har jeg ikke den samme forståelsen når det gjelder barn - jeg vet ikke instinktivt hvordan jeg kan snakke til en 3-åring, hva slags oppførsel jeg kan forvente av en 6-åring, hva jeg skal finne på med meg 9-åring. Det gjør samværet mer krevende og situasjonen (og meg) mer usikker, og da vegrer man seg gjerne mer for å gå inn i det. Når det da i tillegg kommer forventninger om at man ikke bare skal gå inn i dette frivillig og ubedt, men også ha stor glede av det, blir det ikke så mye positive følelser igjen. 

[AnonymBruker]

Syns ikke du er teit TS, som ønsker mer!

I min familie er vi veldig tette, min mors tanter og onkler er tante og onkel også for meg og mine barn, samme med mine tanter, mine barn sier tante til de og. Jeg har en bror som er barnløs og bor ikke i samme by, men ham ringer og melder mine barn, og er ofte innom hjembygda og da kommer han hit hver gang og koser og herjer med barna. Og får seg ordentlig middag, hehe😊 

Men vi var nære også før jeg fikk barn, han er en av mine beste venner i tillegg til bror så det har nok noe å si. Vi er glade i hverandre og ønsker å ta del i hverandres liv. Så det kommer sikkert litt an på hvordan søskenforholdet er? 

Anonymkode: 2c3a0...737