Søsken med null interesse for nevøer/nieser

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaring med søsken som overhodet ikke viser interesse for sine nevøer og nieser? 

Synes det er ganske sårt å ha et godt voksent søsken som bor på samme sted, som aldri noengang har vist interesse for dem. Stiller i selskaper og gir gave på bursdag og jul men ingenting utenom det. 

At det ikke er så spennende med babyer og småbarn er en ting, men nå begynner de å vokse til og bli store. Noen andre med lignende erfaring? Eller er det bare jeg som er teit som forventer noe mer her? 

Anonymkode: f641e...f15

[morning_sun]

Er søskenet ditt i et forhold? Har de barn selv? Hvis ikke,  er det mulig de sliter med å få barn og synes det er sårt å se dine? 

[AnonymBruker]

Det er du som har valgt å få barn, ikke søskenet ditt. Kanskje vedkommende ikke er så glad i barn?

Anonymkode: e030f...62a

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og har barn selv, men andres barn er fullstendig uinteressante for meg. Det gjelder også barna til søsknene mine.

Anonymkode: cb0dd...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er du som har valgt å få barn, ikke søskenet ditt. Kanskje vedkommende ikke er så glad i barn?

Takk for opplysningen, jeg visste ikke at jeg hadde valgt det selv 🙄 Håpte å få høre fra andre med lignende erfaringer jeg da.

Anonymkode: f641e...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er voksen og har barn selv, men andres barn er fullstendig uinteressante for meg. Det gjelder også barna til søsknene mine.

Anonymkode: cb0dd...12e

Støttes 100%

Anonymkode: c6c9b...9d6

[AnonymBruker]

Tenker dine forventninger er for høye? Og veldig mye er avhengig av hvilken situasjon søskenet selv er i. Mine brødre feks var 20 og 24 når jeg fikk mitt første barn (jeg 22). Da var det bursdager, feiringer, middagsselskap, og familiesettinger de så barnet. Men viste da oppmerksomhet, lekte osv. Nå har begge småbarn selv, og er fult opptatt med sitt. Vi har alle tre barn i samme alder nå, så møtes mye på helg. Men om det er forventninger som barnevakt, ta med på kino, svømming, overnatting osv osv så tenker jeg at du må senke de litt. Søskenet har nok et eget liv og egne interesser, og alt utenom det «vanlige» samværet som du beskriver (bursdag, jul osv) er en stor bonus! Og ikke noe du skal sitte å forvente. Det er dine barn.

Anonymkode: cc6e4...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er det noen som har erfaring med søsken som overhodet ikke viser interesse for sine nevøer og nieser? 

Synes det er ganske sårt å ha et godt voksent søsken som bor på samme sted, som aldri noengang har vist interesse for dem. Stiller i selskaper og gir gave på bursdag og jul men ingenting utenom det. 

At det ikke er så spennende med babyer og småbarn er en ting, men nå begynner de å vokse til og bli store. Noen andre med lignende erfaring? Eller er det bare jeg som er teit som forventer noe mer her? 

Anonymkode: f641e...f15

Søstra mi har et barn På 10 år, og for å være ærlig, jeg er glad i henne, men ikke SÅ glad i henne at jeg får lyst til å henge med barnet. Barnet er liksom der; men det er ikke noe Mer spesielt enn det. Jeg syns Faktisk det er drit irriterende når søsken pusher deg til å gjøre noe med de hele tiden, eller pushe frem følelser som Ikke eksisterer. 
 

og som Noen sa her inne, det er ditt barn. Ikke søskenene dine sine. For mange er det totaaalt uinteressant å ha noe med de å Gjøre, for av og til er det mer slit enn bare givende

Anonymkode: e7636...138

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker dine forventninger er for høye? Og veldig mye er avhengig av hvilken situasjon søskenet selv er i. Mine brødre feks var 20 og 24 når jeg fikk mitt første barn (jeg 22). Da var det bursdager, feiringer, middagsselskap, og familiesettinger de så barnet. Men viste da oppmerksomhet, lekte osv. Nå har begge småbarn selv, og er fult opptatt med sitt. Vi har alle tre barn i samme alder nå, så møtes mye på helg. Men om det er forventninger som barnevakt, ta med på kino, svømming, overnatting osv osv så tenker jeg at du må senke de litt. Søskenet har nok et eget liv og egne interesser, og alt utenom det «vanlige» samværet som du beskriver (bursdag, jul osv) er en stor bonus! Og ikke noe du skal sitte å forvente. Det er dine barn.

Anonymkode: cc6e4...5dd

Min oppfatning av dette i dag er; alle er opptatt av sitt. Sitt eget liv, sine interesser, sin familie, sine barn, mitt, mitt og mitt.

Anonymkode: cc6e4...5dd

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Mitt søsken bor med samboer 5 minutter unna, men vi ses kun når noen har bursdag, ellers bare en sjelden gang hvis det er noe spesielt. De er ikke interessert i noen andre enn seg selv egentlig, heller ikke mine barn. Jeg syntes det var kjipt i starten, ville gjerne at barna skulle bli kjent med onkel og tante, men nå tenker jeg bare at det er sånn de er. Og barna har vendt seg til det og sluttet å spørre hvorfor de ikke kommer på besøk eller inviterer på besøk etc.

Anonymkode: 2455e...a5e

[AnonymBruker]

Kommer litt ann på. Mine venninner har tilpasset seg meg for at jeg og fillenevøen skal bli godt kjent. Mens svogeren min skal bare ha barnevakt, og det er ikke vi komfortable med. Så da er vi aldri sammen med dem.

Anonymkode: d4f6b...8b7

[AnonymBruker]

Min bror har 2 barn, 2 og 6 år. Jeg har såklart vært i bursdager o.l. men utover det faller det ikke naturlig for meg å ta med barna på ting alene. Jeg har en venninne som tar med sin niese på 3-4 år overalt hele tiden, så dette har nok med interesse å gjøre! 

Anonymkode: c0ccf...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min oppfatning av dette i dag er; alle er opptatt av sitt. Sitt eget liv, sine interesser, sin familie, sine barn, mitt, mitt og mitt.

Anonymkode: cc6e4...5dd

Heldigvis. Kan ikke fordra alt dette dikkeriet fra andre.

Anonymkode: c6c9b...9d6

[AnonymBruker]

Det er slikt her også. Alle mine søsken har barn m unntak av en bror. Vi har et bra forhold alle sammen men henger ikke mye sammen..Blir bursdag, jul, familiesamenkomster og en uflukt 1 gang i året. Faktisk er vi myyye mer sammen med et vennepar. Tror dette er vanskelig hos mange. 3-4 ganger i året drar vi til min barnløse bror og gamer. Han synes det er helt passe.

Anonymkode: 73891...8b1

[AnonymBruker]

Kanskje de syns unger er noe dritt..

Anonymkode: 41686...86e

[AnonymBruker]

Kan bekrefte at det gjelder meg også. Jeg synes det er synd. Han ene broren min sniker seg unna bursdag også han. Sist beklaget han med at han var så fyllesyk at han ikke orket å kjøre bil til oss 😫 Han er 32 år.

Anonymkode: 4adab...30e

[AnonymBruker]

Jeg er tante til et barn i 4-5års alder. Jeg er kjempeglad i tantebarnet mitt, men jeg (og mannen) har også valgt bort barn selv, da det ikke er for oss. Vi ønsker ikke at barn skal være noen stor del av livet vårt, da vi ikke trives med det. Og det påvirker også hvem vi treffer på fritiden og hvor ofte.

Jeg treffer gjerne tantebarnet mitt, men det er i begrensede former. Da barnet var 0-2 år var det mer kos. Nå er det bare helt ekstremt støyete, hele tiden. Det er roping og masing og sutring på omgang, og jeg er komplett utslitt etter en knapp time. Det hjelper heller ikke at mitt søsken har utviklet den obligatoriske selektive hørselen som alle foreldre virker å få. Ungen kan stå rett ved siden av og mase i flere minutter uten å få svar. Påpeker man dette svarer foreldren «snakket h*n til meg? Det hørte jeg ikke…». Nei, men alle vi andre hører det, og har måttet høre på det lenge nå.

Jeg sier ikke at alle barn bråker, men jeg tror det er noe i at man slutter å høre bråket fra sitt eget barn etterhvert. Som en overlevelsesmekanisme. Men for oss som ikke har den evnen, så blir det fort utrolig slitsomt. Å tilbringe mange dager på hytta med dette barnet er for eksempel helt uaktuelt. Det er ikke ferie for meg, og jeg vil være mer sliten når jeg drar enn når jeg kom.

Innser at jeg høres kjip ut her nå, men jeg har valgt bort barn i livet mitt av en grunn. Kanskje jeg blir mer interessert når barnet blir større igjen. Men inntil da så må jeg begrense omgangen, for å få noe ut av fridager/fritid.

Anonymkode: 74a56...e2c

[AnonymBruker]

Mente vanlig, ikke vanskelig 

Anonymkode: 73891...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er det noen som har erfaring med søsken som overhodet ikke viser interesse for sine nevøer og nieser? 

Synes det er ganske sårt å ha et godt voksent søsken som bor på samme sted, som aldri noengang har vist interesse for dem. Stiller i selskaper og gir gave på bursdag og jul men ingenting utenom det. 

At det ikke er så spennende med babyer og småbarn er en ting, men nå begynner de å vokse til og bli store. Noen andre med lignende erfaring? Eller er det bare jeg som er teit som forventer noe mer her? 

Anonymkode: f641e...f15

For meg så er det jeg som skal vise interesse for alle nevøer og nieser men aldri motsatt tydeligvis..

Anonymkode: 5497c...db7

[AnonymBruker]

Har en voksen niese som okkuperer livet mitt fra våren, hele sommeren og til langt på høsten. Hun spiser meg ut av huset. I tillegg er hun ufin og oppfører seg ikke bra. På toppen av det hele hjelper hun ikke til med noe i huset. Familie er ikke alltid like hyggelig. Nå blir det knallharde grenser. 

Anonymkode: 5cfdb...509