Jeg vil ha katt!

[Spirito]

Mulig du bare ønsker å provosere litt, men jeg er av den oppfatning at så lenge man er to voksne mennsker holder det at den ene ønsker seg et dyr og er villig til å ta det fulle ansvaret for det. Ellers kunne jo ikke single mennesker ha dyr? Jeg er selvsagt enig i at det må være greit for den andre at man skal anskaffe seg et dyr, da, men er av den oppfatning at man "bestemmer selv" når man er voksen.

Det blir annerledes hvis praktiske omstendigheter gjør det sannsynlig at den som vil ha dyret ikke har tid til å ta seg av det 100% av tida. Et eksempel er en familie hvor barna ønsker seg et dyr, og den ene av foreldrene ønsker å gi etter, mens den andre er mer realistisk...

←

Jeg mener selvsagt ikke at én person ikke klarer å ta seg av en katt!

Det jeg mener er at en katt fortjener å være ønsket av hele familien. Her i huset har sambo et sterkt ønske om katt, mens jeg ikke vil ha det. Jeg vil ikke ha pels overalt, kattekasse som lukter og alt som følger med det å ha katt. Jeg har også lest mye om katters sjalusi ovenfor nyfødte barn og ønsker derfor ikke å ha husdyr i det hele tatt før jeg har fått de barna jeg ønsker meg. Man vet jo aldri om man får allergiske barn eller barn med andre handicap som gjør dyrehold umulig, og jeg vil ikke komme i den situasjonen at vi må omplassere.

Om samboeren min skulle trosse mine ønsker og anskaffe katt med argumenter om at han skulle ha ansvaret for den, ville jeg blitt forbannet og kastet ut både han og katta. Synes det er respektløst å ville lure noen til å anskaffe dyr, dyr fortjener å være 100% ønsket av hele familien.

[Gjest Varg-Menja]

Kjæledyr er et så stort ansvar at begge må ønske det.

←

Jeg er uenig, begge må ikke ønske det. Det holder at den ene ønsker det og den andre er likegyldig. Men dersom den ene ønsker det, og den andre er aktivt imot det, er det nok ingen god ide.

[Gjest (Ursula)]

Jeg mener selvsagt ikke at én person ikke klarer å ta seg av en katt! 

Det jeg mener er at en katt fortjener å være ønsket av hele familien. Her i huset har sambo et sterkt ønske om katt, mens jeg ikke vil ha det. Jeg vil ikke ha pels overalt, kattekasse som lukter og alt som følger med det å ha katt. Jeg har også lest mye om katters sjalusi ovenfor nyfødte barn og ønsker derfor ikke å ha husdyr i det hele tatt før jeg har fått de barna jeg ønsker meg. Man vet jo aldri om man får allergiske barn eller barn med andre handicap som gjør dyrehold umulig, og jeg vil ikke komme i den situasjonen at vi må omplassere.

Om samboeren min skulle trosse mine ønsker og anskaffe katt med argumenter om at han skulle ha ansvaret for den, ville jeg blitt forbannet og kastet ut både han og katta. Synes det er respektløst å ville lure noen til å anskaffe dyr, dyr fortjener å være 100% ønsket av hele familien.

←

Jeg er enig i at man ikke anskaffer seg dyr om det er mot noen i familiens vilje, men jeg er ikke enig i at dyr for enhver pris på være 100 % ønsket av alle i husstanden.

Her i huset har vi katt, og det har vi kun fordi jeg ville ha et dyr.

Samboeren min sa klart ifra at han ikke ønsket seg ansvar for noe dyr, så derfor tar jeg meg av alt som omhandler kattens behov.

Han koser selvfølgelig med katten, men har ingen ansvar.

Jeg står for all fòring og innkjøp av mat og sand, skifting av kattesand, bestilling og betaling av dyrlegeregninger, og jeg har også ansvaret for å finne vedkommende som kan passe katten mens vi er på tur.

Det fungerer fint her hos oss, katten vår har det alldeles utmerket, den trives og vokser uten å lide noen som helst nød over at det er min katt og jeg som ønsket hans selskap i utgangspunktet.