Jeg vil ha katt!

[Gjest Revenka]

Jeg vil ha en katt (Maine Coon), men sambo mener vi har nok med hund (dvs han har nok med hund). Jeg er oppvokst med katt og savner det enormt. Hunden vår har ikke problemer med katt heller. Det det står på er viljen til samboeren min. Tenkte jeg skulle legge en liten plan Jeg vil ha katt!!! Noen tips til gode fremgangsmåter?

[Gjest Gjest]

Tja, si at det ikke tar mer tid eller gjør dere mer bundet til hjemmet om dere har en katt i tillegg til hund. Og at katten blir ditt hovedansvar; du betaler for mat og veterinær, og steller pelsen på den. Dersom han ikke er vant med katter skjønner jeg at han ikke ser poenget med katt; selv ble jeg ikke glad i katter før vi fikk en i huset - nå forguder jeg kreket Kanskje du kan ha katten litt "på prøve" først? Siden det er rasekatt går det kanskje an å gjøre en grei avtale med oppdretter også om evt tilbakelevering (som selvsagt ikke kommer til å finne sted).

Skal det være inne elelr utekatt, forresten?

[Gjest Catwoman]

Har ingen lure planer til deg, men da samboeren min og jeg flyttet sammen hadde jeg en katt fra før.

Jeg ville jo selvfølgelig at hun skulle flyte sammen med oss. Han sa det var greit, så lenge jeg tok vare på henne. Han hadde ikke noe kjennskap til katter, aldri hatt katt og trodde vel egentlig ikke han var så glad i katter.

Men nå er han minst like glad i pusen vår som jeg er. Og steller og koser med henne som bare det.

[Arkana]

Jeg har alltid villet ha katt, det visste sambo da jeg traff ham, selv om han ikke er spesielt kattemenneske selv. Vi hadde tenkt å vente til vi flytter fra blokk slik at katten kan være utekatt, men så var det han selv som spurte om vi skulle ta til oss en katt som skulle avlives fordi eierne ikke ville ha henne, og jeg kunne ikke la være. Tror nok han har forandret seg siden vi fikk henne, han er så glad i henne og koser masse og han har til og med bygget kattehus til henne.

Hmm, ja det var vel ikke akkurat noe råd til deg, annet enn at samboeren din sikkert endrer mening bare han får det lille nøstet i hus.

[Gjest Gjest]

Ja, det er jo derfor man skal få seg katt før man får seg mann. Slik har iallefall jeg alltid tenkt Jeg har sett flere eksempler på de som i utgangspunktet absolutt ikke har likt katter, men etter å ha fått en i hus har de blitt helt på knærne.

Men man må jo være to om avgjørelsene i et samboerskap, så å bare trekke med seg en katt er jo ingen løsning (men skjønenr at det er fristende). Synes imidlertid du har et godt argument iom at han har hund som du sikkert hjelper til å passe, da er det ikke urimelig at du kan få deg katt. Dere har allerede dyr, så om dere får dere katt i tillegg blir dere ikke mer bundet til hjemmet enn dere allerede er. Snakk sammen på forhånd hvordan det daglige stell og det økonomiske skal fordeles. Deretter kan dere jo ta dere en tur til noen som har katt (ev en oppdretter), så smelter han kanskje hvis han får hilst på en kosete katt. Kan jo hende han smelter av å hilse på en leken kattunge, eller en majestetisk voksen maine coon. Maine coon er jo "mannfolkrase", dvs det er gjerne den rasen menn velger seg. Den er jo så staselig og flott, skjønner godt at du har falt for den rasen!

Ja, å få seg katt er en stor avgjørelse, siden den kan leve i opptil 20 år. Så det er forsåvidt bra at du på forhånd tar på deg alt ansvar, med tanke på ev samlivsbrudd (ja, det er ikke uvanlig at dyr blir omplasser pga samlivsbrudd).

Lykke til

[Gjest Ingrid78]

Jeg var i litt lignende situasjon før jeg fikk Tassen (pusen min). Men jeg sa at jeg SKAL ha en pus, så får han bare finne en måte og akseptere det på. En pus er lite ansvar i forhold til hunden. Antaglig tenker samboeren din at det er mye jobb med puser, akkurat som med hunder.

[Gjest Revenka]

Jeg har alltid hatt katt da jeg bodde hos mamma. Da vi møtte hverandre hadde jeg en litt sær og eiersyk katt. Samboeren min sammenligner katter med Kevin, og da er jo ikke utgangspunktet det beste. Kevin var ikke overbegeistret for samboeren min, for han fikk jo mindre oppmerksomhet. hehe.. Og så måtte Kevin plutselig dele seng med en annen, ikke populært!

Hunden er begges, og mesteparten min egentlig. Jeg trener og aktiviserer hunden. Jeg får se, vi skal jo snakke om det ordentlig. For ikke så lenge siden snakket vi om å få en hund til, jeg vil gjerne ha 2 dyr. Greit at det ikke blir to hunder for det blir veldig mye tur. Han vi har nå får jo 3 turer om dagen. Så sa han (i et ikke så smart øyeblikk) at han heller vil ha en katt enn en ekstra hund. jeg "bruker" jo dette mot han da...tihi..

Jeg vil ha en "liten" katt... jeg tenker på katten hver dag, hvert sekund.. trallera.. Maine Coon er sååååååå nydelige!

[Gjest Revenka]

Samboeren tenker på hvem skal gi katten mat (som tydeligvis er like stor bragd som å krysse sydpolen), hvem skal....osv. Det er hvem skal til alt. og jeg vil jo si at det er meg til alt... hehe.

[Gjest Varg-Menja]

Å ha katt er mindre jobb en å ha hund, så mere jobb blir det iallfall ikke. Si at det betyr mye for deg, og at du tar alt ansvaret. Evt kan du høre om han er villig til å prøve, hos dyrebeskyttelsen kan du levere tilbake katten dersom noe skulle skjære seg. Når dere først har fått katten vil han sannsynligvis skifte mening etterhvert. Samboeren min var hundemenneske og helt uinteressert i katter da vi flyttet sammen, men syntes det var helt greit at jeg har katt. Nå er han like hekta som meg, og vi har fire katter...

[Arkana]

Og en liten ting til, hovedgrunnen til at han selv foreslo at vi skulle få katt, var fordi han visste hvor mye det betydde for meg (jeg hadde snakket mye om det), og han vil jo at jeg skal være lykkelig. :-D

Endret 14. september 2005 av Arkana

[Gjest Revenka]

Fikk melding i dag om at han var drittlei maset om katt og han var ikke interessert . Blir vel ikke katt på meg da. Snufs. *deppe litt*

[Arkana]

Du får deg nok en liten pusekatt til slutt.

[Gjest Revenka]

Vi har kommet til enighet. Ikke mer mas nå, og katt når vi flytter til sommeren (stort hus med hage). Jeg er glad :rosasmil:

[Gjest Varg-Menja]

Høres ut som ett greit kompromiss. Bra for katten å vente til den før en skikkelig hage også.

[Diva]

Så bra :D Da blir det pus til slutt

Maine Coon er svært flotte!

Fint at det gikk sånn, for pusekatter beriker livet

[Titti72]

En venninde av meg gikk til mannen sin (som ikke var glad i katter eller ønsket seg en) og lurte på om det ikke snart var på tide med barn!!

Han fikk panikk og begynte og svette og stotre.

De inngikk et kompromiss ( )og hun fikk katten hun hadde ønsket seg i lang tid.

Smart måte. Mannen slapp billig unna tror han, og hun som i utgangspunktet ikke ønsker barn ennå, koser seg med katten hver dag.

[Gjest (Ursula)]

*slettet*

Endret 16. september 2005 av (Ursula)

[lillesky]

Skjønner godt at du vil ha katt!

Jeg er også oppvokst med katt, og kunne aldri tenke meg å leve uten katt!

Vi har to katter og en hund vi da, men så bor vi også i et hus ut på landet.

Den ene katten jeg har var innekatt i tre år før han ble utekatt. Jeg kunne ikke tenke meg å ha innekatt igjen, nå som jeg ser hvor godt han har av å være ute. Han ELSKER å være ute.

Jeg synes du skal si at du tar deg av ALT styret med å ha katt, sånn fikk jeg lov til å ha katter (og hund ) av min samboer.

[Spirito]

Kjæledyr er et så stort ansvar at begge må ønske det.

[Gjest Gjest]

Kjæledyr er et så stort ansvar at begge må ønske det.

←

Mulig du bare ønsker å provosere litt, men jeg er av den oppfatning at så lenge man er to voksne mennsker holder det at den ene ønsker seg et dyr og er villig til å ta det fulle ansvaret for det. Ellers kunne jo ikke single mennesker ha dyr? Jeg er selvsagt enig i at det må være greit for den andre at man skal anskaffe seg et dyr, da, men er av den oppfatning at man "bestemmer selv" når man er voksen.

Det blir annerledes hvis praktiske omstendigheter gjør det sannsynlig at den som vil ha dyret ikke har tid til å ta seg av det 100% av tida. Et eksempel er en familie hvor barna ønsker seg et dyr, og den ene av foreldrene ønsker å gi etter, mens den andre er mer realistisk...