"Vennepar" der ene parten virker hjernevasket

[AnonymBruker]

Ja så ille virker det som det er.. 

I utgangspunktet er det ikke et vennepar av meg, men av kjæresten min. Men etter jeg ble sammen med han, har vi hengt litt sammen med de.

Hun virket til å begynne med å være ok. Snill og sosial. Han virket litt bastant og bedrevitende.  Og dette inntrykket av han har bare eskalert så til de grader! 

Han kan si at hun aldri kan ha vondt i hodet! Når han vil ha sex, skal de ha det. Kvinner er underlagt menn og svakere kjønn. Hun sier seg enig. 

Men det verste av alt er at han har 3 barn fra tidligere forhold. 2 av disse er jenter i tenårene som han ikke har kontakt med. Dette begrunner han med at jentene ikke har oppført seg,vært uhøflige og frekke, dratt på fest uten tillatelse, og de kan nå komme tilbake å be om tilgivelse når de har tenkt å oppføre seg. Da skal han være villig til å tilgi å være pappa igjen! 

Hun har også to jenter fra tidligere forhold. Ene jenta bor fortsatt sammen med moren sin og kjæresten hennes, men den andre jenta er tenåring, og også "utstøtt"! Årsaken til dette er også at hun heller ikke har oppført seg, og vært uhøflig mot moren sin og kjæresten! Måten hun var uhøflig på var bla at hun nektet og spise en kake i sin egen konfirmasjon!!! 

Og jeg kjenner jeg blir helt matt!! 

Hvordan kan man avfeie sine egne barn på denne måte??? Selvfølgelig vil tenåringer være utfordrende, men jeg kunne selv aldri i livet ha tenkt meg å ikke hatt kontakt med mine egne barn!!! 

Nå forsøker de å bli gravide, og eneste årsak til dette er for at hun er redd for at minstejenta også skal flytte fra de og også miste kontakten med henne!!! 

Hun skylder på xmannen og sier det er han som er drittsett og han som er skyld i at barna flytter fra henne.. Men at ikke hun selv klarer å se at kjæresten hennes først har avfeid 2 av sine egne døttre, og nå avfeier hun selv sin egen datter og er redd for det samme skal skje med nummer 2!

Jeg blir helt matt! Det er jo foreldrenes oppgave å oppdra barna sine, og om de oppfører seg uhøflig så iretteswtter man det, veileder de i rett atferd osv. Man avfeier de ikke, og man slutter ikke ha kontakt med de!!! 

Jeg har tenkt på å ta dette opp med henne, men som jeg skriver i overskriften så tror jeg rett og slett hun er nærmest hjernevasket!! 

Jeg er bekymret både for henne, og alle disse barna, men føler ikke det er min jobb å gjøre noe her. Jeg er heller ikke bekymret for vold eller misbruk så bv er ikke første prioritet her. 

Hva tenker dere? Burde jeg foreta meg noe, eller bare sitte stille i båten..? 

Per nå er jeg så sjokkert og overgitt over atferden deres og deres måte til å begrunne situasjonen, at jeg har sagt til min kjærest at jeg rett og slett ikke klarer være mer sosial med de.. 

Kjærestn min er foresten enig med meg, og deler mine tanker om de. Han mener det er synd i henne og vi burde ha kontakt for å "prøve redde henne", men jeg tror ikke vi kan klare det.. Jeg tror hun er hjernevakset og altfor avhengig av sin kjærest for at hun noen gang klarer å tenke klart. Jeg tror hun blir å miste sin siste datter også, og aldri forstå at dette er pga sin mannsjåvinistiske og bestemte kjærest.. 

Samtidig så tenker jeg at hun er voksen og får ta ansvar for eget liv og egne handlinger... Men jeg synes det er så synd på døttrene hennes...

 

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

Du må for guds skyld ikke be henne ta ansvar for eget liv og handlinger. 

Noe må hun da få lov til å klage over senere?

Anonymkode: 6f2d9...595

[AnonymBruker]

Det høres ut som hun kanskje kan være utsatt for psykisk vold. Jeg håper yngstejenta kommer seg bort derfra.

Anonymkode: 30a5a...383

[AnonymBruker]

Hun og barna utsettes for psykisk vold.

Få henne på enehånd, og si til henne at du ser hva som foregår - og du må sende bekymringsmelding til barnevern.

Blir hun gravid kommer du til å ringe idet du ser en mage. 

Hun må bort fra ham.

Men hvorfor griper ikke samboeren din inn her, hvorfor går dere sammen med ham? 

Anonymkode: 10f31...d3e

[GammelKaktus]

Noen kvinnfolk gjør alt og aksepterer alt bare for å holde på et "mannfolk" så hun er ikke nødvendigvis hjernevasket. Hun er bare desperat etter "mann".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun og barna utsettes for psykisk vold.

Få henne på enehånd, og si til henne at du ser hva som foregår - og du må sende bekymringsmelding til barnevern.

Blir hun gravid kommer du til å ringe idet du ser en mage. 

Hun må bort fra ham.

Men hvorfor griper ikke samboeren din inn her, hvorfor går dere sammen med ham? 

Anonymkode: 10f31...d3e

Jeg har faktisk aldr tenkt tanken om at hun blir utsatt for psykisk vold. Rett og slett fordi hun har vært så enig i alle uttalelsene hans.. Men nå når dere sier det, så virker det jo sannsynlig.. 

Jeg har nylig hatt en samtale alene med henne, og det var der det kom frem hvorfor hun ønsker så sterkt å bli gravid igjen.. 

Da tenkte jeg ikke tanken om bekymringsmelding til bv, da tenkte jeg bare "hva med å ta vare på e barna du allerede har??!!"... Men jeg klarte ikke være så direkte med venen pga det var en sosial og "hyggelig" setting og jeg ville ikke lage noe uro.. 

Jeg håper bare hun ik blir gravid, og om den miste jenta også flytter- så tenker jeg dette er til jentas beste.. 

Men hvordan kan jeg hjelpe denne dama for å få henne til å innse at hun muligens er utsatt for psykisk vold? 

Det virker som hun er lykkelig og hvordan hjelper man en som ikke vil ha hjelp? 

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

Kjæresten min vet heller ikke hvordan han kan "ta grep" om dette.. 

 

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

Og fra siste sosiale happening med de har vi nå blitt enig at vi tar en lang pause fra de pga verken jeg eller kjærestn min synes noe om han mannen!! 

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

Hva sier kjæresten din om han der da? Hvorfor omgåes dere sånne? Hva slags miljø er dette? Det høres direkte sjkadelig ut å få barn i en slik setting, og skadelig ut for de barna som allerede er involvert. Jeg hadde ikke orketå være sammen med han der i "koselige sosiale settinger", han er jo en drittsekk av dimensjoner? Hvorfor kjenner dere ham? S

Så siste innlegg fra deg akkurat nå. Jeg skjønner godt dere ikke gidder han der. Men stakkars barn. Og stakkars dame. 

Anonymkode: 6e57e...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og fra siste sosiale happening med de har vi nå blitt enig at vi tar en lang pause fra de pga verken jeg eller kjærestn min synes noe om han mannen!! 

Anonymkode: be4a5...677

Kanskje dere burde strekke dere litt, og si litt imot han neste gang? "Du, de meningene der er jo helt på trynet!" hvis han starter med noe rart. Spesielt mot henne.

Jeg har vært utsatt for psykisk vold. Den eneste som så noe var bestekompisen til eksen. En banal ting som skjedde var at han hentet noe i kjøleskapet vårt, og spurte sin kjæreste om hun skulle ha noe (normal høflighet). Litt senere reiste min daværende kjæreste seg og hentet noe til seg selv. Spurte meg ikke om jeg skulle ha noe. Uten at jeg sa noe, så sa bestekompisen at "du, det der er ikke greit! Du må jo spørre om hun også skal ha! Hva feiler det deg?" Litt søkende, og mest på alvor. Etter det merket jeg han fulgte med. Det var en trygghet for meg når vi møttes.

At noen tok meg i forsvar på noe så banalt gjorde at jeg forstod at dette var jo faktisk galt. Jeg begynte å se alt han gjorde for å trykke meg ned og skade meg hver dag. Man ser det ikke alltid selv, men når noen man stoler på kommenterer, så lytter man. Ikke sikkert man klarer å gjøre noe, men man hører det.

Anonymkode: 6476b...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva sier kjæresten din om han der da? Hvorfor omgåes dere sånne? Hva slags miljø er dette? Det høres direkte sjkadelig ut å få barn i en slik setting, og skadelig ut for de barna som allerede er involvert. Jeg hadde ikke orketå være sammen med han der i "koselige sosiale settinger", han er jo en drittsekk av dimensjoner? Hvorfor kjenner dere ham? S

Så siste innlegg fra deg akkurat nå. Jeg skjønner godt dere ikke gidder han der. Men stakkars barn. Og stakkars dame. 

Anonymkode: 6e57e...b37

Ja enig med deg! Jeg måtte si ifra til kjæresten min at nå var det nok for min del ang han og dem.. 

Kjæresten min var enig.. Heldigvis! 

Dette er godt utdannede folk med egen bedrift. Jeg tror hun har/ hadde en del venene før de ble sammen, men han tror jeg har få venner.. 

Kjæresten og han kjenner hverandre tilbake i tid.. Tror det er profesjonelt og at de har en del felles interesser.. Og siden de er ca like gamle som oss, og barna våre er i samme alder så har det i korte perioder vært koselig å være sammen med de.. 

Men nå når det kommer frem at de fundamentale verdiene våre er sååå forskjellige så er det nok for min del

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje dere burde strekke dere litt, og si litt imot han neste gang? "Du, de meningene der er jo helt på trynet!" hvis han starter med noe rart. Spesielt mot henne.

Jeg har vært utsatt for psykisk vold. Den eneste som så noe var bestekompisen til eksen. En banal ting som skjedde var at han hentet noe i kjøleskapet vårt, og spurte sin kjæreste om hun skulle ha noe (normal høflighet). Litt senere reiste min daværende kjæreste seg og hentet noe til seg selv. Spurte meg ikke om jeg skulle ha noe. Uten at jeg sa noe, så sa bestekompisen at "du, det der er ikke greit! Du må jo spørre om hun også skal ha! Hva feiler det deg?" Litt søkende, og mest på alvor. Etter det merket jeg han fulgte med. Det var en trygghet for meg når vi møttes.

At noen tok meg i forsvar på noe så banalt gjorde at jeg forstod at dette var jo faktisk galt. Jeg begynte å se alt han gjorde for å trykke meg ned og skade meg hver dag. Man ser det ikke alltid selv, men når noen man stoler på kommenterer, så lytter man. Ikke sikkert man klarer å gjøre noe, men man hører det.

Anonymkode: 6476b...3e8

Denne mannen er veldig hyggelig og kjærlig mot henne når vi er sammen!! Gir henne mange komplimenter og fremsnakker henne ofte formann oss! 

Selvfølgelig vet jeg at dette kan være falsk, men pga dette har jeg ingenting å "ta han for".. 

Å ja, både jeg og kjæresten har motargumentert mot Hannes uttalelser, men han er ikke åpen for andre sine meninger. Som jeg skrev er han fryktelig bastant, så selv har jeg bare gitt opp å diskutere med han.. 

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har faktisk aldr tenkt tanken om at hun blir utsatt for psykisk vold. Rett og slett fordi hun har vært så enig i alle uttalelsene hans.. Men nå når dere sier det, så virker det jo sannsynlig.. 

Jeg har nylig hatt en samtale alene med henne, og det var der det kom frem hvorfor hun ønsker så sterkt å bli gravid igjen.. 

Da tenkte jeg ikke tanken om bekymringsmelding til bv, da tenkte jeg bare "hva med å ta vare på e barna du allerede har??!!"... Men jeg klarte ikke være så direkte med venen pga det var en sosial og "hyggelig" setting og jeg ville ikke lage noe uro.. 

Jeg håper bare hun ik blir gravid, og om den miste jenta også flytter- så tenker jeg dette er til jentas beste.. 

Men hvordan kan jeg hjelpe denne dama for å få henne til å innse at hun muligens er utsatt for psykisk vold? 

Det virker som hun er lykkelig og hvordan hjelper man en som ikke vil ha hjelp? 

Anonymkode: be4a5...677

Jeg har også vært utsatt for psykisk (og fysisk) vold i et forhold, hvor alle fikk se hvor snill og omtenksom han var mot meg. Sa jeg noe galt som andre hørte det, var det kun jeg som så det på ham - og jeg visste jeg kom til å få reaksjonen etterpå. Jeg la ned mye energi i å virke lykkelig overfor andre.

Det er uansett hun som må innse at nok er nok. Press utenfra kan gjøre det enda vanskeligere, men vissheten om at noen er der den dagen man er klar er uvurderlig (var i alle fall for meg). Det at andre også ser at noe er galt, og klarer å formidle det uten å legge mere press på den utsatte - kan hjelpe til å sette i gang en prossess eller tenne et håp om at man kan klare å bli fri. 

 

Anonymkode: be757...37c

[AnonymBruker]

Jeg unngår vennepar, utrolig slitsomt. Man blir tvunget til å omgås.

Anonymkode: 3f2fc...f01

[Sensi]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har faktisk aldr tenkt tanken om at hun blir utsatt for psykisk vold. Rett og slett fordi hun har vært så enig i alle uttalelsene hans.. Men nå når dere sier det, så virker det jo sannsynlig.. 

Jeg har nylig hatt en samtale alene med henne, og det var der det kom frem hvorfor hun ønsker så sterkt å bli gravid igjen.. 

Da tenkte jeg ikke tanken om bekymringsmelding til bv, da tenkte jeg bare "hva med å ta vare på e barna du allerede har??!!"... Men jeg klarte ikke være så direkte med venen pga det var en sosial og "hyggelig" setting og jeg ville ikke lage noe uro.. 

Jeg håper bare hun ik blir gravid, og om den miste jenta også flytter- så tenker jeg dette er til jentas beste.. 

Men hvordan kan jeg hjelpe denne dama for å få henne til å innse at hun muligens er utsatt for psykisk vold? 

Det virker som hun er lykkelig og hvordan hjelper man en som ikke vil ha hjelp? 

Anonymkode: be4a5...677

Høres ut som en helt forferdelig situasjon. Ville absolutt gjort noe her. Få henne på tomannshånd. Ring henne. Avtal en tur eller te. Fortell hva du har observert og at du gjerne vil høre med henne hvordan hun har det. 

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja så ille virker det som det er.. 

I utgangspunktet er det ikke et vennepar av meg, men av kjæresten min. Men etter jeg ble sammen med han, har vi hengt litt sammen med de.

Hun virket til å begynne med å være ok. Snill og sosial. Han virket litt bastant og bedrevitende.  Og dette inntrykket av han har bare eskalert så til de grader! 

Han kan si at hun aldri kan ha vondt i hodet! Når han vil ha sex, skal de ha det. Kvinner er underlagt menn og svakere kjønn. Hun sier seg enig. 

Men det verste av alt er at han har 3 barn fra tidligere forhold. 2 av disse er jenter i tenårene som han ikke har kontakt med. Dette begrunner han med at jentene ikke har oppført seg,vært uhøflige og frekke, dratt på fest uten tillatelse, og de kan nå komme tilbake å be om tilgivelse når de har tenkt å oppføre seg. Da skal han være villig til å tilgi å være pappa igjen! 

Hun har også to jenter fra tidligere forhold. Ene jenta bor fortsatt sammen med moren sin og kjæresten hennes, men den andre jenta er tenåring, og også "utstøtt"! Årsaken til dette er også at hun heller ikke har oppført seg, og vært uhøflig mot moren sin og kjæresten! Måten hun var uhøflig på var bla at hun nektet og spise en kake i sin egen konfirmasjon!!! 

Og jeg kjenner jeg blir helt matt!! 

Hvordan kan man avfeie sine egne barn på denne måte??? Selvfølgelig vil tenåringer være utfordrende, men jeg kunne selv aldri i livet ha tenkt meg å ikke hatt kontakt med mine egne barn!!! 

Nå forsøker de å bli gravide, og eneste årsak til dette er for at hun er redd for at minstejenta også skal flytte fra de og også miste kontakten med henne!!! 

Hun skylder på xmannen og sier det er han som er drittsett og han som er skyld i at barna flytter fra henne.. Men at ikke hun selv klarer å se at kjæresten hennes først har avfeid 2 av sine egne døttre, og nå avfeier hun selv sin egen datter og er redd for det samme skal skje med nummer 2!

Jeg blir helt matt! Det er jo foreldrenes oppgave å oppdra barna sine, og om de oppfører seg uhøflig så iretteswtter man det, veileder de i rett atferd osv. Man avfeier de ikke, og man slutter ikke ha kontakt med de!!! 

Jeg har tenkt på å ta dette opp med henne, men som jeg skriver i overskriften så tror jeg rett og slett hun er nærmest hjernevasket!! 

Jeg er bekymret både for henne, og alle disse barna, men føler ikke det er min jobb å gjøre noe her. Jeg er heller ikke bekymret for vold eller misbruk så bv er ikke første prioritet her. 

Hva tenker dere? Burde jeg foreta meg noe, eller bare sitte stille i båten..? 

Per nå er jeg så sjokkert og overgitt over atferden deres og deres måte til å begrunne situasjonen, at jeg har sagt til min kjærest at jeg rett og slett ikke klarer være mer sosial med de.. 

Kjærestn min er foresten enig med meg, og deler mine tanker om de. Han mener det er synd i henne og vi burde ha kontakt for å "prøve redde henne", men jeg tror ikke vi kan klare det.. Jeg tror hun er hjernevakset og altfor avhengig av sin kjærest for at hun noen gang klarer å tenke klart. Jeg tror hun blir å miste sin siste datter også, og aldri forstå at dette er pga sin mannsjåvinistiske og bestemte kjærest.. 

Samtidig så tenker jeg at hun er voksen og får ta ansvar for eget liv og egne handlinger... Men jeg synes det er så synd på døttrene hennes...

 

Anonymkode: be4a5...677

Disse barn-familieforholdene forsto jeg ikke helt, men dersom dette paret har barn boende hjemme som er utstøtt, så er det svært alvorlig. Snakk med mamma først, og si at slik mishandler man ikke barn psykisk. Du bør beordre henne til å ta grep og sier i fra at noe må gjøres, og spør henne om hvem som bør gjøre noe dersom hun ikke klarer det selv. Far? Barnevernet? Om du blir uvenner pga konfrontasjon, så får det bare være.

Si også at det er uansvarlig å få barn med en far som til de grader avviser sine egne barn.

[AnonymBruker]

Sensi skrev (10 minutter siden):

Høres ut som en helt forferdelig situasjon. Ville absolutt gjort noe her. Få henne på tomannshånd. Ring henne. Avtal en tur eller te. Fortell hva du har observert og at du gjerne vil høre med henne hvordan hun har det. 

Jeg har forsøkt å prate med henne,  og da forteller hun at alt er så bra, at hun er forelsket, og han er så bra, osv osv... Og helt ærlig så tror jeg ikke hun er, eller kommer til å være, ærlig med meg.. Hadde jeg vært det blir hun nok bare sint på meg, og "sladrer" til kjæresten sin.. Og han vil jeg IKKE komme mer på ulag med- da jeg synes han er skremmende nok.. 

Kjæresten min har også forsøkt å prate med henne, da han er nærmere.. Han sier hun virker "søkende" på en måte, og han er usikker på om hun har det bra. 

Også han sier han tror aldri hun kommer til å klare gå ifra kjæresten sin. At hun er altfor svak, huff fælt å skrive det, og at hun er altfor avhenging av kjæresten sin.. 

Tror vi begge føler det er lite håp der.. 

Samtidig r jeg jo både bekymret for henne og barna... Men hun har imidlertidig VALGT å være sammen med han.. D har ikke minstejenta hennes gjort. Og jeg tenker at det er nok en grunn til at barna velger å flytte fra dem (han) når de kommer i en viss alder.. 

 

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (2 minutter siden):

Disse barn-familieforholdene forsto jeg ikke helt, men dersom dette paret har barn boende hjemme som er utstøtt, så er det svært alvorlig. Snakk med mamma først, og si at slik mishandler man ikke barn psykisk. Du bør beordre henne til å ta grep og sier i fra at noe må gjøres, og spør henne om hvem som bør gjøre noe dersom hun ikke klarer det selv. Far? Barnevernet? Om du blir uvenner pga konfrontasjon, så får det bare være.

Si også at det er uansvarlig å få barn med en far som til de grader avviser sine egne barn.

Det er ett par der han har 3 barn fra før, og hun har 2 barn fra før. 

Han to tenåringsdøtre har valgt å flytte fra far, og far har derfor valgt å avvise de pga de er uhøflig og utakknemlig. Han har ingen kontakt med de. 

Hun har to døtre, der ene som også er tenåring, har valgt å flytte ut og bort fra de. Hun er også vurdert som uhøflig og utakknemlig, og derfor avvist og utstøtt fra dem begge. 

De har 2 barn som fortsatt bor sammen med de, men mor er redd for at også hennes siste jente skal velge å flytte fra de, og at hun også skal miste kontakten med henne. 

Så vidt jeg vet så har de 2 barna som fortsatt bor med de det ok.. Selv om jeg vet at denne pappaen/bomuspappaen ikke godtar noe annet enn "militærregime" hjemme, så jeg tror barna er redde for evt konsekvenser.. 

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

Det jeg synes er skremmende er at av 5 barn, så har 3 av barna (når de ble stor nok), valgt å flytte bort fra denne mannen.. 

Og det som er like ille er at begge foreldrene reagerer med å støte de lenger fra seg, avvise de, og ikke ha noe kontakt med de. Bare pga de anser disse 3 jentene som uhøflige..! 

Anonymkode: be4a5...677

[AnonymBruker]

Nok et bevis på at "vennepar" er et tøvete begrep. 

"Vennepar" dreier seg om to par hvor mennene er venner og kvinnene er venninner. Det tilhører sjeldenhetene. Tilbringer man tid sammen med et annet par er det som regel mennene som er venner eller kvinnene, hvor de andre "tvinges" til å tilbringe tid sammen, og om man har flaks klarer man å skape vennskap der også med tiden. 

Anonymkode: c6fd0...ee5