Tenåring som truer - jeg må ha hjelp!

[AnonymBruker]

Min datter på 14 år er under utredning og behandling på BUP pga Borderline.

Hun har tidligere sagt at jeg er en dårlig mamma og ikke gjør oppgaven min som mor dersom jeg ikke 

1. Sier fra til lærerne at hun ikke skal ha framføringer på skolen. (GJORT)

2. Gir beskjed om at hun må på BUP. (GJORT)

3. At hun må legges inn. (INNLEGGELSE VIØ GJØRE DIAGNOSEN VERRE, MEN HAR PRØVD)

4. At hun må få antidepressiva. (GJØR DIAGNOSEN VERRE MEN HAR PRØVD)

5. At hun må på legevakten. (GJORT FLERE GANGER)

6. At hun skal legges inn på akuttpsykiatrisk. (GJORT men da sa behandleren der noe hun ikke likte så da ville hun hjem. Les: han sa henne i mot. Da ville hun ikke legges inn lenger og har siden ikke nevnt det.

 

So far ...

 

Men nå har hun kommer opp med en episode som skjedde for 5 år siden, hun var 9 og stebror ca 14. Han skal ha kløpet henne på rompa 1-2 ganger. I tillegg skal han ha sagt at hun skulle legge seg oppå han så han kløp/tok henne på rompa og at de da skulle spille ToyStory. Også skjedd 1 gang.

Dette sa hun først til meg og stefar forrige uke. Nå har stebror flyttet ut og er en vanlig gutt ellers. Jeg syns IKKE at det er greit at han har gjort dette, men nå.presser hun oss. Hun skal gå til anmeldelse av han pga dette og anmelde meg fordi jeg driver omsorgssvikt. Jenta har det godt på alle tenkelige områder og jeg har bare henne og følger opp på alle tenkelige måter. Uansett. Hun presser oss. Nå vil hun ha en chinchilla (lite dyr i bur), hvis ikke så anmelder hun oss. I fjor maste hun seg til en hund som krevde så mye at hele familien ble satt i spill. Heldigvis fant vi verdens beste hjem til hunden.

Hun presser meg med alt. Folk rundt oss sier det også. Hun vil ha gjennom viljen sin men jeg er usikker på.hvor mye storm hun klarer å få til i et stormglass og hva hun evt klarer å dra med seg i dragsuget.

Jeg er redd og sint og lei meg hele tida og vurderer å ta henne med og flytte fra mannen min for å kun konsentrere meg om henne. Hun er ekstremt meningssterk og viljesterk, har et unormalt.godt ordforråd og er opphengt i lover og regler.

 

Jeg trenger virkelig råd og tips før jeg blir gal.

Anonymkode: 37b3c...8a0

[AnonymBruker]

Jeg tenker her er det en familie i en stor krise. 

Får dere veiledning som foreldre? Via bup eller bv? 

 

Anonymkode: 3f6d7...3bd

[AnonymBruker]

Har ingen gode råd. Ville bare si at jeg synes det er synd dere står i denne tøffe situasjonen. 

Er det mulig å snakke med behandler? Generelt er det ikke lurt å gi etter for press for da blir det bare mer av det (men usikker når det gjelder ekstreme personligheter). 

Anonymkode: df330...95b

[Gjest Humoristen]

Barnevernet, ta kontakt og be om hjelp der. Lykke til!

[AnonymBruker]

Humoristen skrev (Akkurat nå):

Barnevernet, ta kontakt og be om hjelp der. Lykke til!

Enig! Det å oppsøke hjelp er en styrke og ikke en svakhet 🙂

Anonymkode: 3f6d7...3bd

[AnonymBruker]

Kryss fingrene for at hun ikke har borderline. Det er ikke en diagnose hun vil ha i papirene sine. Den er fryktelig vanskelig å bli kvitt, selv om hun vokser av seg symptomene, og all hjelp i helsevesenet vil bli vanskeligere. Det er diagnosen man vil ha hvis man aldri vil bli tatt seriøst hos en lege igjen. 

Anonymkode: 24105...599

[AnonymBruker]

Humoristen skrev (4 minutter siden):

Barnevernet, ta kontakt og be om hjelp der. Lykke til!

Dette! 

Anonymkode: 8544f...ee2

[AnonymBruker]

føler med dere, og må være enormt krevende å stå i. her må dere faktisk også tenke hva det beste er for dere som foreldre/de andre søsknene også. det er hardt å reflektere over dette, men dere andre skal jo også ha en god hverdag.

 

dere bør drøfte om hennes utfordringer og atferd medfører at det beste for henne og dere andre er institusjon (tenker da på barnevernsinstitusjon ikke innleggelse på sykehus) . dette bør drøftes med BUP og også med barnevernet. 

hun kan da også gå på smi skole som har fagfolk med god utdanning og kompetanse til å både arbeide med psyke, atferd og læring. 

Anonymkode: ba07e...740

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt denne tilnermingen
sure goahead og se hvor langt du kommer. alle reaksjoner som ikke er innafor hos meg hadde fått konsekvenser for henne. og flere av tingene du skriver du har gjort, hadde aldri jeg gjort.

når det er sagt virker det som at dette har gått for langt at min tilnærming ville nok ikke funket nå evt gjort ting værre.
 

Anonymkode: b10ce...048

[AnonymBruker]

TS for en fryktelig vond situasjon. Som de andre sier: du må be om hjelpe. Og så må du slutte å gi etter for henne, både for hennes skyld og familiens. Det er nok ikke uvanlig at ungdommer med hennes type problemer kommer med slike trusler så hun blir nok gjennomskuet. 

Anonymkode: 4fb06...40c

[Hengebuksvinet]

Her er det sikkert en kombinasjon av at du har bare henne, og at hun dermed har fått kreve/ styre for mye. Og en diagnose som jeg kjenner lite. 

Tror ikke dere gjør lurt i å føye henne. Alle ungdommer leter etter grenser. Har en nevø med noen heftige diagnoser, og han har alltid lydd meg og hatt respekt for meg. Mor og andre tanter har han null respekt for. Kommet du inn i en ennå dårligere sirkel, med at hun får styre, vil det ikke snu. Skal hun virkelig få bestemme at du flytter fra stefar? Og et nytt dyr, når dere ikke klarte å ta dere av det forrige?

Det er tøft. Og det er urettferdig. Men søk og ta imot den hjelpen du kan få.

[AnonymBruker]

Kansje et annet dyr hadde vært noe. Hva med en katt? Min katt var en enorm trøst når jeg var ung. At hun får gå til psykolog er nok bra og. 

Din mann er vel en støttespiller i saken her, eller?

Anonymkode: e1a83...f3b

[AnonymBruker]

Når startet dette?

Kan hun ha blitt seksuelt misbrukt av noen? Flere opplevelser enn den med broren?

 

Anonymkode: ae629...d37

[AnonymBruker]

Dere nordmenn er for snille og lager diagnoser på alt og bortforklarer alt med det. Hun trengte disiplin og grenser fra dag en. Hadde hun hatt ville hun ikke herjet sånn med dere. Jeg har en niese og hun er likedan, søster går fem på for å holde husfreden. Jenta vet akkurat hva hun skal gjøre og si for å få det som hun vil og mor tørr ikke annet. Noen ganger gjør foreldrene problemene sine verre.

Anonymkode: 619b3...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kansje et annet dyr hadde vært noe. Hva med en katt? Min katt var en enorm trøst når jeg var ung. At hun får gå til psykolog er nok bra og. 

Din mann er vel en støttespiller i saken her, eller?

Anonymkode: e1a83...f3b

Hunder, katter, chinchilla...Nei her trengs det grenser, dattera har full kontroll på foreldrene gjennom manipulering og mas.

Anonymkode: 73d60...c5c

[AnonymBruker]

Søk hjelp hos barnevernet. Og for guds skyld; SETT GRENSER. Hadde aldri i verden latt mitt barn true til seg et dyr for andre gang. Hun herser jo med dere og skjønner at hun får viljen sin hvis hun bare er ufyselig nok. 

Anonymkode: 71619...381

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at du har min sympati! Jeg har en 12-åring som snart er under utredning for Aspergers (vi er helt i starten, har ennå ikke fått time hos BUP, det virker helt umulig å komme inn dit!! Men har snakket mye med helsesøster, fastlege, OBU, familievernkontoret)

Kjenner igjen det du skriver om rigiditet,godt ordforråd (hun ligger foran klassen i de fleste fag på skolen), ekstrem viljestyrke og truende oppførsel, et barn som krever å få styre hele familien. Og når vi motsetter oss (og det gjør vi gang på gang) bryter helvete løs. Hun blir nærmest hvit i ansiktet, som om hun låser seg helt, og da mister hun kontroll, det går ikke an å snakke til henne.

Jeg drømmer i desperasjon om å kjøpe en liten leilighet, der jeg og mannen min kan bo på skift, en uke hver, for å få kommet oss unna hjemsituasjonen litt, og hente oss inn til neste kamp. Men det blir tungt for den som må være igjen i huset å stå i disse utbruddene helt alene en hel uke om gangen.

Vi har faktisk skaffet oss katt nylig, og min datter er svært opptatt av katten, nærmest sykelig opptatt, vil jeg si, men det har hatt en positiv effekt på familien å ha det dyret der.

Anonymkode: d538a...d23

[AnonymBruker]

Virker som dere gir etter for press og at din datter har skjønt det og utnytter det.

Hardt mot hardt!!

La henne anmelde, det blir henlagt uansett. 

La henne true med hva som helst, vis at dere ikke lar dere presse. Hun har det bare i kjeften. Hva er det du er så redd for som gjør at du lar deg presse hele tiden??

Anonymkode: f5a4c...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Søk hjelp hos barnevernet. Og for guds skyld; SETT GRENSER. Hadde aldri i verden latt mitt barn true til seg et dyr for andre gang. Hun herser jo med dere og skjønner at hun får viljen sin hvis hun bare er ufyselig nok. 

Anonymkode: 71619...381

☝☝☝☝☝

TS! Dere MÅ sette GRENSER!!

Anonymkode: f5a4c...393

[AnonymBruker]

Dere må søke hjelp, samt sette klare grenser. Ikke la dere presse! 

En jeg kjenner, sto i samme situasjon en periode. Datteren prøvde å presse seg til noe hun ville ha, ellers skulle hun melde i fra.. Det gjorde hun og, og det ble (naturlig nok) et helvete. Da datteren skjønte alvoret i det her, og hun var tynt i fra å bli flyttet fra hjemmet (veldig grove beskyldninger), innrømmet hun hva hun drev med. Tror hun fikk seg en realitetssjekk. Saken ble sjekket ut etterhvert, da det ikke var hold i truslene. Men tilliten mellom mor og datter fikk seg en real knekk. 

Forferdelig vond situasjon dere står i, ts. ❤

Anonymkode: 3ac05...9b9