Hvorfor bli samboer? Forhold generelt holder mye lenger om man bor hver for seg.

[AnonymBruker]

De fleste forhold ryker jo etter tid, er ikke naturlig for å oss å leve sammen på denne måten. Er samfunnet som har funnet på at vi skal ha mann, barn og hus. Leve sammen "resten av livet", en håpløs tankegang som de fleste prøver å leve etter. Må ha en mann.

Fant tidlig ut at samboerskap er noe få passer til, man blir jo lei av hverandre. Bruker for mye tid sammen.

Så skal man tilpasse seg hverandre, noe svært få klarer.

Å godta den andre sin vaner klarer få.

Så krever mange at man forventer at andre skal følge dine vaner.

Starter å bestemme over hverandre, hva man skal bruke tiden sin på. "Du skal være med meg..."

Må ha besøk pga den andre vil.

Må spise samme middag, noen godtar jo ikke at man lager hver sin mat.

Noen er så gale at de får barn, tror det skal bedre forholdet. Noe som alltid gjør ting verre.

- Hilsen kvinne i 40åra  

Anonymkode: a06f4...aad

[powerpuffen]

Noen fortrekker det ene ovenfor det andre. Jeg foretrekker helt klart å bo sammen. Det forenkler en del ting for vår del iallfall. Vi har et godt forhold selv om vi har vært samboere i flere år. 

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (Akkurat nå):

Noen fortrekker det ene ovenfor det andre. Jeg foretrekker helt klart å bo sammen. Det forenkler en del ting for vår del iallfall. Vi har et godt forhold selv om vi har vært samboere i flere år. 

Hvor mange år da?   

Anonymkode: a06f4...aad

[Klink]

Man bestemmer selv over sitt eget liv. Flott at du vil bo alene og ikke få barn. Gå å gjør det. 
 

Så er det millioner av andre mennesker som har sin måte å leve på. 

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er litt trist at du er godt voksen og aldri har truffet noen du ønsker å være sammen med hele tiden. Mannen og jeg har bodd sammen i 12 år, og jeg aner ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten han.  

Anonymkode: d0129...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg syntes det er litt trist at du er godt voksen og aldri har truffet noen du ønsker å være sammen med hele tiden. Mannen og jeg har bodd sammen i 12 år, og jeg aner ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten han.  

Anonymkode: d0129...7b5

Se hva du skriver, du har gjort det avhengig av et annet menneske. Hvordan skal det gå når forholdet tar slutt?

Anonymkode: a06f4...aad

[AnonymBruker]

Vi har bodd sammen i 18 år (gift mange av de). Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Det viktigste er å finne den riktige personen å dele livet med. Mange forhold tar slutt, men langt fra alle. Jeg vil påstå at nå er det mindre sannsynlig at vi går fra hverandre enn når vi var yngre. Drømmen er å bli gamle sammen og ha noen å snakke med om alle gode minner. 

 

Anonymkode: 95233...473

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker helt klart å bo sammen. 

Jeg har vært i forhold hvor vi ikke var samboere og, og for min del visste jeg at forholdet ikke kom til å vare. 

Og tror du at de personene som er kontrollerende ikke er det, om man ikke bor sammen? Han ene jeg ikke bodde med, skulle til en hver tid vite hvor jeg var, hvem jeg var med, ikke ville han at jeg skulle på byen heller, han ville at jeg skulle besøk han hele tiden, osv osv. Hadde ingenting med å bo sammen eller ikke å gjøre det. Han bare var sånn. 

Nåværende samboer er ikke slik. Om Jeg vil ta en tur ut med venninner, så gjør jeg det. Er jeg på jobb så melder han meg ikke ned med all slags rare spørsmål. Vi har også egne hobbyer og egne venner, så vi sitter ikke opp å hverandre dagen lang. 

Samtidig har vi også felles venner, og vi finner ofte på ting sammen. Jeg syns det er veldig hyggelig å ha en å spise middag med, en å dele seng og hverdag med, vi har ofte interessante og artige samtaler ila en dag, og vi samarbeider godt om daglige gjøremål og plikter. Jeg vil ikke si at jeg er avhengig av han, men jeg ønsker veldig gjerne å dele tiden min med han. ❤ 

Jeg syns ikke et forhold hvor man ikke ønsker å bruke tid sammen er liv laga. En ting er at man trenger litt tid fra hverandre innimellom, men det får man jo som samboere, og, om begge parter er av den aktive typen. 

 

Anonymkode: 1857a...290

[AnonymBruker]

Jeg har bodd med samboer i 20 år. Har barn. Så ferdig med det. 

Med mange store endringer i livet, slik som helseplager, kan gjøre at vi nå går til hvert vårt. Jeg er enig med ts, har man fått ungene man skal ha, så er det mye enklere å bare være kjæreste med noen. Jeg skal aldri ha et samboerskap heretter i alle fall. 

Anonymkode: 2339e...f16

[AnonymBruker]

Jeg er uenig ned deg, foretrekker å bo sammen. Vi har bodd sammen i 21 nå, har tenkt å fortsette med det

Anonymkode: e5a74...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg syntes det er litt trist at du er godt voksen og aldri har truffet noen du ønsker å være sammen med hele tiden. Mannen og jeg har bodd sammen i 12 år, og jeg aner ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten han.  

Anonymkode: d0129...7b5

Det er det som er det triste 😳

Anonymkode: 66aad...b7d

[Klink]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er det som er det triste 😳

Anonymkode: 66aad...b7d

Men når man har brukt så mange år sammen med noen , føler man det selvfølgelig slik. Man klarer seg jo om det blir slutt, men man blir likevel avhengig av hverandre som oftest på en god måte om samboerskapet fungerer på en god normal måte. 
 

Jeg hadde samme følelse etter mange år alene. Jeg hadde det SÅÅ fint med å bo alene , skjønte ikke hvordan jeg skulle kunne bo sammen med noen. Og så fant jeg kjæresten og nå vet jeg ikke hvordan jeg skulle levd uten han, men skulle det blitt slutt hadde jeg jo ikke dødd. Jeg setter bare prIs på å ikke være alene om alt lenger. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forhold generelt holder mye lenger om man bor hver for seg.

Anonymkode: a06f4...aad

Vitenskapelige kilder, takk!

Kvinne i 40-åra som ikke biter på - oh ah - alt slags sludder

Anonymkode: a8cfa...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syntes det er litt trist at du er godt voksen og aldri har truffet noen du ønsker å være sammen med hele tiden. 

Anonymkode: d0129...7b5

Det handler vel like mye om at mange mennesker ikke evner å bo sammen med andre, som at de ikke har funnet noen de ønsker å være sammen med. 

Anonymkode: a8cfa...e87

[AnonymBruker]

For de fleste er det naturlig å bo sammen  når de planlegger/får felles barn. Og de fleste får felles barn fordi de ønsker dette, ikke for å reparere et skakkjørt forhold. Så det er jo utgangspunktet.

Dersom man er skilt, barna er store og har flyttet ut, så forstår jeg godt at man ikke vil ha ny samboer. Men et evt. nytt forhold blir jo da også av en litt annen art. Og det å bo sammen med andres barn er noe helt annet enn å bo med egne.

Er man godt voksen er man også gjerne mer satt i sine rutiner, sin stilart, sitt sosiale liv og sine preferanser. Evnen til å tilpasse seg synker ofte litt med årene. 

Kjæresten og jeg var særboere nesten tre år før vi flyttet sammen. Det har både sin fordeler og ulemper, men over tid ble ulempene større enn fordelene for meg. Vi er jo glade i hverandre og vil være mest mulig sammen, og overnatte. Det er et salig stress å flytte ting frem og tilbake, selv om vi bodde nærme hverandre. Jeg ble veldig lei av å ha en skuff hos ham der jeg aldri hadde det jeg trengte, og han ble lei av å ta med ting frem og tilbake til meg. Ikke minst ønsket vi begge å være hjemme når vi var sammen, og løsningen på det er et felles hjem. 

Så er det litt hva man gjør det til. Vi var enige om at vi måtte ha mer enn ett bad, stor nok bolig til at begge kunne ha hjemmekontor uten å være oppå hverandre, et uteareale å trekke seg unna på. I tillegg har vi begge fritidsboliger i familien, og det er bare å dra dit dersom man skulle trenge en helg for seg selv. 

Alt blir hva du gjør det til. 

Anonymkode: 3b396...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det er det som er det triste 😳

Anonymkode: 66aad...b7d

Hvorfor er det trist?

Er det mer trist enn at mennesker er så sære at de ikke klarer bo sammen med andre?

Biologisk sett er mennesker sosiale dyr. De som ikke fikser samliv er jo de som har et problem.

Anonymkode: a8cfa...e87

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Jeg har vennepar som fungerer veldig godt med å bo sammen, jeg har vennepar som jeg har tenkt at kanskje hadde fungert bedre som særboere. Selv er jeg særboer, og er godt etablert som det. Jeg klarer heller ikke se for meg en framtid uten mannen, vi har det veldig fint på så godt som alle områder. Han har ingen behov for å kontrollere meg, vi har ingen problemer med at den andre går ut på byen - men vi er stort sett sammen.

På meg virker det som at mange har et litt snevert syn på hva særboerskap er. Man gjør jo fortsatt masse sammen, parmiddager, ferieturer, helgeturer, osv. Det eneste man slipper er å forholde seg til den andres rot og sære (u)vaner. Jeg skjønner at de som planlegger barn ser litt annerledes på det, men for oss godt voksne som er ferdige med slikt, ser jeg personlig bare fordeler med det.

Og det er ikke slik at man ikke tar forholdet like alvorlig. For meg er det heller motsatt.

Anonymkode: dddb0...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er det trist?

Er det mer trist enn at mennesker er så sære at de ikke klarer bo sammen med andre?

Biologisk sett er mennesker sosiale dyr. De som ikke fikser samliv er jo de som har et problem.

Anonymkode: a8cfa...e87

Og hva slags problem er det?

Anonymkode: dddb0...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Se hva du skriver, du har gjort det avhengig av et annet menneske. Hvordan skal det gå når forholdet tar slutt?

Anonymkode: a06f4...aad

Ingen lever evig, så når man blir alene må man jo leve på minnene, ta seg selv i nakken og fortsette livet. Sånn er det jo bare. 

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det er det som er det triste 😳

Anonymkode: 66aad...b7d

Ja, det kan du jo mene.  Jeg må få lov til å være uenig med deg, for de gode minnene vi har skapt sammen er jo absolutt verdt det. Smerte er en konsekvens av kjærlighet, og det er bedre å ha elsket noen enn å aldri ha gjort det.  

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler vel like mye om at mange mennesker ikke evner å bo sammen med andre, som at de ikke har funnet noen de ønsker å være sammen med. 

Anonymkode: a8cfa...e87

Ja, og da står jo disse fritt til å leve alene dersom de ønsker det.  Lev og la leve. 
 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og hva slags problem er det?

Anonymkode: dddb0...19e

Tja, ensomhet? 

Anonymkode: d0129...7b5

[AnonymBruker]

Har bodd sammen med mannen i 18 år, og har det helt fantastisk. 

Det er på alle måter enklere og bedre enn å bo alene. Og han er selvfølgelig en jeg aldri blir lei av å bruke tid med. Det siste året har vært fantastisk, med hjemmekontor og rolige helger, sett mot en tilværelse der det før var full fart, mange reisedøgn og aktiviteter i alle retninger. 

Anonymkode: 0d84e...fe8