AnonymBruker Skrevet 4. juli 2021 #1 Skrevet 4. juli 2021 Hei! Jeg er introvert så det holder, og med mann og 4 barn har det holdt i massevis noe som har gjort at jeg har flere kjente, men ingen nære venner. Jeg har ingen jeg kan ringe dersom jeg vil f.eks dra på kino eller gå en tur. Ingen jeg kan ringe for å lufte problemer og frustrasjon eller gleder. Nå er barna store og forholdet til mannen så og si dødt og jeg føler meg helt alene i verden. Som introvert er jeg ikke god på smalltalk, å innlede en samtale eller bare "prate i vei". Jeg har planer om å flytte fra mannen min og har et stort ønske om å bygge noen få ekte vennskap. Jeg vet at jeg da må ta initiativ og åpen, noe jeg ikke har vært tidligere. Tidligere har jeg bevisst holdt avstand fordi jeg har hatt mer enn nok sosial omgang med mann og barn. Jeg savner så å ha ei venninne jeg kan prate med alt om så jeg har bestemt meg for å prøve å være mer sosial. Jeg har kontaktet flere av disse perifere bekjentskapene men er så redd for å virke helt fjærn! Jeg har f.eks skrevet noe slik på messenger: "Lenge siden sist, hvordan går det med deg?" Får jo svar og har skrevet f.eks "det hadde vært hyggelig å treffes snart". Da er svaret gjerne "Ja, det må vi få til...". Da kommer problemet mitt..... Jeg blir usikker og tenker at dette bare er noe de sier for å være hyggelige..... og så trekker jeg meg tilbake og da skjer det selvsagt ikke mer. Det er en bekjent som jeg virkelig liker, hun er superhyggelig og et veldig varmt og inkluderende menneske, hun bor ca. 2 timer unna meg of skrev at jeg måtte ta meg en tur i sommer. Da skriver jeg jo at ja, det hadde vært hyggelig, men blir så redd for at dette bare er noe hun sier..... Kan jeg sende henne en melding og spørre om det passer at jeg tar en tur den eller den datoen? Vi har jo ikke pratet noe særlig på noen år, så jeg er redd det virker rart på henne at jeg plutselig kommer på besøk helt ut av det blå, liksom.... For dere som er sosiale er sikkert dette en veldig rar problemstilling, men jeg prøver og håper noen har noen råd til meg om hvordan jeg kan gå frem for å få et lite nettverk. Anonymkode: 52e99...38d
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2021 #2 Skrevet 4. juli 2021 Hei, Har ingen gode tips til deg, men vil si at du er ikke alene. Jeg er så usikker og vil ikke være i "veien" for andre så ender opp med å trekke meg bort og innbille meg at de egentlig ikke mener det de sier. Håper det løser seg for deg 🙂 Anonymkode: a7b33...f9d
Gjest Elder Millennial Skrevet 4. juli 2021 #3 Skrevet 4. juli 2021 👋 du er ikke alene hvert fall! Du må tørre å prøve. Igjen og igjen. Husk å ikke ta det personlig om det ikke passer, det handler ikke alltid om deg, sannsynligvis så over tenker du bare. For meg handler det om øvelse, jo mer jeg gjør det jo mindre skummelt blir det.
GammelKaktus Skrevet 4. juli 2021 #4 Skrevet 4. juli 2021 Tenker du bare må få deg selv i gang jeg. Send en melding og hør om det passer å komme på besøk. Treffer du noen du liker å kunne tenkt deg å treffe igjen så spør de om dere skal ta en kaffe på onsdag liksom. Bare kjør på, er ikke krise om de sier nei, da hopper du på neste. Blir nesten som dating å finne seg venner når man er voksen. 😅
Marshall Skrevet 4. juli 2021 #5 Skrevet 4. juli 2021 Hvis du ønsker en venninne å gå på kino eller tur med, ville jeg også prøvd å lete i nabolaget. Er det noen fritidsaktiviteter som samler folk der du bor? Finn noe du er interessert i. Kor, bridge, trening osv. Der møter du de samme personene jevnlig og dere har aktiviteten å snakke om i begynnelsen. Etter hvert finner du kanskje noen der som du blir bedre venn med. Men gi det litt tid. Min erfaring er at man må tørre å være litt sårbar. (Men ikke så mye at man skremmer den andre bort). Om du ikke er så glad i å snakke selv, så vis interesse for den andre. Men våg også å dele litt fra ditt eget liv. Når du deler selv, ser du hvordan den andre reagerer og da finner du lettere ut om dette er et vennskap du vil satse på.
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2021 #6 Skrevet 4. juli 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei! Jeg er introvert så det holder, og med mann og 4 barn har det holdt i massevis noe som har gjort at jeg har flere kjente, men ingen nære venner. Jeg har ingen jeg kan ringe dersom jeg vil f.eks dra på kino eller gå en tur. Ingen jeg kan ringe for å lufte problemer og frustrasjon eller gleder. Nå er barna store og forholdet til mannen så og si dødt og jeg føler meg helt alene i verden. Som introvert er jeg ikke god på smalltalk, å innlede en samtale eller bare "prate i vei". Jeg har planer om å flytte fra mannen min og har et stort ønske om å bygge noen få ekte vennskap. Jeg vet at jeg da må ta initiativ og åpen, noe jeg ikke har vært tidligere. Tidligere har jeg bevisst holdt avstand fordi jeg har hatt mer enn nok sosial omgang med mann og barn. Jeg savner så å ha ei venninne jeg kan prate med alt om så jeg har bestemt meg for å prøve å være mer sosial. Jeg har kontaktet flere av disse perifere bekjentskapene men er så redd for å virke helt fjærn! Jeg har f.eks skrevet noe slik på messenger: "Lenge siden sist, hvordan går det med deg?" Får jo svar og har skrevet f.eks "det hadde vært hyggelig å treffes snart". Da er svaret gjerne "Ja, det må vi få til...". Da kommer problemet mitt..... Jeg blir usikker og tenker at dette bare er noe de sier for å være hyggelige..... og så trekker jeg meg tilbake og da skjer det selvsagt ikke mer. Det er en bekjent som jeg virkelig liker, hun er superhyggelig og et veldig varmt og inkluderende menneske, hun bor ca. 2 timer unna meg of skrev at jeg måtte ta meg en tur i sommer. Da skriver jeg jo at ja, det hadde vært hyggelig, men blir så redd for at dette bare er noe hun sier..... Kan jeg sende henne en melding og spørre om det passer at jeg tar en tur den eller den datoen? Vi har jo ikke pratet noe særlig på noen år, så jeg er redd det virker rart på henne at jeg plutselig kommer på besøk helt ut av det blå, liksom.... For dere som er sosiale er sikkert dette en veldig rar problemstilling, men jeg prøver og håper noen har noen råd til meg om hvordan jeg kan gå frem for å få et lite nettverk. Anonymkode: 52e99...38d Du er ikke alene for jeg har det også sånn Anonymkode: 95a37...f24 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå