Vill det styrke kvinners rettigheter om vi hever grensen for selvbestemt abort?

[Pippi Lotta]

Dette blir langt og muligens rotete, jeg har grublet på et tema en stund nå og vill skrive ned hva jeg tenker. Om noen orker å lese alt og har refleksjoner eller respons på mine grublerier så hadde det vert kjekt.  

 

Jeg har alltid vert for selvbestemt abort. Samtidig hadde jeg som ung en venninne som ble tvunget til abort. Som voksen forstår jeg at hun juridisk sett ikke kunne tvinges, men hun var ung og viste ikke hvordan hun skule stå i mot presset. Den opplevelsen var traumatiserende for min venn og den preger henne nok fremdeles dessverre. Jeg har senere fundert på hvordan ingen i helsevesenet greide og avverge en abort som var så tydelig ikke ønsket av mor. Jeg har også vert vitne til at en kvinne måtte stå i mot presset om abort helt til uke 12, og det var en tydelig belastning for henne. Så selv om jeg alltid har vert for selvbestemt abort, har jeg fra ung alder vert klar over at det er innvikla. 12 ukers grensen har for meg alltid fremstår som et slags vern ikke bare for fostre men også for mødre som ikke ønsker abort. Nå er det flere som ønsker og flyte på grensen og jeg forstår at nemdene er en tilleggs belastning for kvinner i en allerede fortvilet situasjon. 

 

I debatten har det blir fremstilt som om det er fosteret rettigheter mot kvinners rettigheter, og uten så mye mer nyanse en det. Min skepsis mot og heve grensen har ikke mye og gjøre med fostrenes rettigheter men mer med yngre mødre, ressurssvake mødre eller egentlig alle mødre som opplever pres om en abort de ikke ønsker. Det hevdes at kvinner kan ta avgjørelser selv og ikke skal påtvinges noen form for rådgivning eller obligatorisk samtale. Jeg forstår ikke helt at det ikke skal gå an og ha en obligatorisk samtale uten at det må bli en ekstra stor belastning. Hvilke andre medisinske inngrep kan jeg ta uten rådgivning liksom? Hvorfor er det ikke et større sikkerhetsnett for og fange opp kviner som tar aborter som egentlig ikke er riktige for kvinen? Ja de fleste kvinner er sterke og selvstendige, men jeg føler litt at venstresiden leger opp til at vi må være det uavhengig av livssituasjon. 

 

Det hevdes at kviner skal ha rett på rådgivning om de ønsker det, men jeg synes det er og lege et urettferdig stort ansvar på kvinen, at hun skal måte kreve det. Kvinner kan være ung, langt nede psykisk eller av andre grunner synes det er vanskelig og spør om rådgivning. Jeg stoler heller ikke nok på helsevesenet og kvinnehelse til å tro de skal sette inn de nødvendige resursene på et tilbud som ikke er obligatorisk en gang. 

 

Det oppleves for meg som om noen forsøker og fjerne det lille sikkerhetsnettet som minne venninner hadde og erstatte det med et raskt spørsmål fra en lege om de ønsker rådgivning. Det forundrer meg at jeg ikke har sett dette perspektivet i debatten som er gått. Er jeg den eneste på venstresiden som har opplevd abort pres som negativt og er bekymret for at det kan bli være for noen kviner med en slik lov endring?