AnonymBruker Skrevet 3. juli 2021 #1 Skrevet 3. juli 2021 Trenger litt råd jeg dere.. Guttungen er vrien nesten hver kveld når jeg skal legge han, gråter etter pappan sin hele tiden, sier han savner pappan sin og vil til pappan sin, faren snakket med han en kvelden han kom hjem fra han. men da satt pappan bare å gråt i telefonen.. Og ikke fordi han savnet guttungen(litt det å sikkert) men pga økonomi.. Guttungen sier pappa gråter mye, pappa er sinna, pappa er streng og at han ikke vil til pappan sin osv.. Vi går til familievernkontoret.. Men føler ikke jeg får frem alt jeg vil der.... Han er bare hos pappan sin annenhver helg fra fredag til søndag var fra fredag til mandag før det var mye bedre Men barnefaren vil ikke kreve tilrettelegging på jobben Og tror ikke barnefaren har så mye regler hos seg når det kommer til guttungen.. Han er veldig vrien på rutinene her når han kommer hjem Jeg har prøvd å sitte å snakke med han Kose med han og forklare han at det er lov å være trist men pappa er litt opptatt nå.. At vi kn ringe han i morgen. Guttungen er kjempe sliten.. Har prøvd å la han "gråte" litt(ikke mer enn 10 minutter) så han gjør seg til ganske mye nå.. Han gråter ikke ordentlig heller.. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Har sagt at barnefaren bør ha mer samvær med guttungen men ikke 50/50 da faren ikke har økonomi eller i stand følelsesmessig til det.. Anonymkode: e8d5c...729
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2021 #2 Skrevet 3. juli 2021 Du skal ta imot og trøste han. Jeg synes det er totalt hårreisende at far støtter seg mentalt på en 3-åring. Komplett galskap. Og han sliter ut sønnen sin som selvsagt er svært forvirret over hvorfor han gjør pappan lei seg og hvorfor ikke noe han gjør hjelper. jeg tenker MINDRE samvær frem til far kan finne en voksen å snakke med heller enn å gråte i telefonen (og fysisk sammen med) sønnen sin på bare 3 år. Det der vil plage gutten i lang lang tid (trolig hele livet) om ingen hjelper han med at han ikke har noe skyld i at far er lei seg eller noe ansvar for å gjøre han glad igjen. Den praten må du ta, men tror han er for liten til å forstå at far er mentalt syk og at det ikke har noe med han å gjøre. Ville ikke latt han vært særlig mye med far om mulig. Og selvsagt fortalt far hvorfor. Anonymkode: f4168...227 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå