Vil forsones med sønnen min

[AnonymBruker]

Jeg er en dame i 60-årene og har tre barn, to jenter og en fin gutt. Da sønnen min vokste opp hadde vi et veldig godt forhold. Han var alltid inntrovert og sensibel og hadde sine sosiale utfordringer da ha bodde hjemme. Da han hadde trygge rammer hjemme gikk det noenlunde rundt og han var flink på skolen og fikk et strålende resultat fra videregående skole for mange år siden. Etter det flyttet han hjemmefra og gikk en veldig vondt og hard tid i møte. Han ble student innenfor mannsdominerte naturvitenskapelige fag og ønsket seg etterhvert veldig en kjæreste. I begynnelsen av 20-åra gjorde han lite for å komme seg ut og treffe jenter, og ringte hjem til meg og mannen min nesten hver dag og vi hadde lange samtaler om hans elendighet. Han trivdes virkelig ikke i studenttiden og hadde mye uflaks med jenter, inn og ut hos diverse psykologer og andre sosialarbeidere, dro utenlands på utveksling for å treffe jenter fra andre kulturer, men etter et kortvarig forhold endte han igjen med å bli forlatt. Han var jomfru til langt opp i 20 årene og meg og min mann hadde aldri medfølelsen og empatien til å sette oss inn i hverdagen til en nysgjerrig ung mann med masse testosteron i blodet. Min mann mistet også respekten for ham da han mislykkedes på damefronten. Etterhvert fikk våre yngre døtre kjærester og samboere, og det var veldig vondt for ham å bli 25 og fortsatt være singel og jomfru. Han dro mot slutten av 20-årene til Filippinene og møtte der sin kone, og de har idag 2 barn sammen og bor i Norge. Min ene datters kjæreste kommer fra høyreekstreme miljøer og en dag endte det i konflikt da han påpekte at det var primitivt å ‘kjøpe en dame’ fra østen. Jeg så også selv ned på det husker jeg, mine venninner, også hans gudmor så ned på det. Etter sammenstøtet brøt han kontakten til hele familien og jeg har ikke snakket med ham på nesten 10 år, han har blokkert meg på telefon, Messenger osv. en dag møtte jeg ham tilfeldigvis på banen på vei til jobb, og da sa han at jeg ikke hadde beskyttet ham mot de angrepene fra svigersønnen min, at jeg ikke hadde forstått hans smerte med å se andre søsken bli etablerte mens han var ensom og at jeg aldri hadde respektert hans kjæreste. Jeg tenkte vel egentlig alltid bare at han kunne få norsk kjæreste, han er høy, pen, smart og har en god jobb med høy lønn og krevende utfordringer. Han er fortsatt idag overbevist om at han aldri hadde fått familie hvis ikke han hadde funnet sammen med sin kone den gang. Før han møtte sin kone hadde han ofte raseriutbrudd og var alltid veldig lett antennelig, og gikk rundt med en konstant frustrasjon mot meg og alle andre i familien og verden generelt, men alt dette falt på plass da han fikk sin kone og de fikk sin første datter sammen. Jeg har aldri sett ham så lykkelig som når han er med dem.
 

Jeg forstår allting bedre nå. Jeg vil forsones med ham, jeg er så glad for at ham har det bedre nå. Det er det allerviktigste, at han har fått det bra nå. Jeg har bare denne ene sønnen, og jeg elsker ham av hele mitt hjerte og vil ham bare det beste. 

Anonymkode: 309d6...3c5

[AnonymBruker]

Du høres helt ærlig ut som et realt hespetre, og jeg skjønner godt at din sønn fikk nok og brøt kontakten. Du foretrekker altså en høyreekstrem svigersønn fremfor å se din egen sønn ha det bra med en kvinne fra en annen kultur, og i alt du skriver ser du fremdeles på henne som mindreverdig fordi han heller burde fått en norsk kone. Jeg er så glad på din sønn sine vegne over at han valgt det som gjør han lykkelig, nemlig kone og barn, fremfor å tilfredstille dine og din nynazistiske svigersønn sine krav. Du har altså unngått å rydde opp i dette og å ha kontakt med ham, sin svigerdatter og dine barnebarn i 10 år, og nå tror du det uten videre lar seg fikse? Det tviler jeg på, for å være helt ærlig. Med mindre du legger deg paddeflat, kvitter deg med nazisvigersønnen og de holdningene dere begge deler, og viser oppriktig anger, så tror jeg det beste for sønnen din er å fokusere på egen lykke og helse, og holde seg laaangt unna dere. 

 

Og btw, jeg har en kamerat med norsk far og filipinsk mor, de giftet seg av kjærlighet akkurat slik de fleste andre norske par gjør. Jeg har flere kolleger fra Thailand som er gift med norske menn, ingen av dem er kjøpt, de har blitt kjent i Thailand og kommet hit av kjærlighet til sine menn. De har alle bodd her mellom 16-30 år, snakker norsk, har jobb, er integrert og er flott mennesker som fremdeles er gift med en store kjærligheten. 

Anonymkode: 0619a...c7e

[AnonymBruker]

Vel da må du begynne med å legge deg paddeflat, si unnskyld og innrømme at du har handlet feil. 

Anonymkode: 52b11...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du høres helt ærlig ut som et realt hespetre, og jeg skjønner godt at din sønn fikk nok og brøt kontakten. Du foretrekker altså en høyreekstrem svigersønn fremfor å se din egen sønn ha det bra med en kvinne fra en annen kultur, og i alt du skriver ser du fremdeles på henne som mindreverdig fordi han heller burde fått en norsk kone. Jeg er så glad på din sønn sine vegne over at han valgt det som gjør han lykkelig, nemlig kone og barn, fremfor å tilfredstille dine og din nynazistiske svigersønn sine krav. Du har altså unngått å rydde opp i dette og å ha kontakt med ham, sin svigerdatter og dine barnebarn i 10 år, og nå tror du det uten videre lar seg fikse? Det tviler jeg på, for å være helt ærlig. Med mindre du legger deg paddeflat, kvitter deg med nazisvigersønnen og de holdningene dere begge deler, og viser oppriktig anger, så tror jeg det beste for sønnen din er å fokusere på egen lykke og helse, og holde seg laaangt unna dere. 

 

Og btw, jeg har en kamerat med norsk far og filipinsk mor, de giftet seg av kjærlighet akkurat slik de fleste andre norske par gjør. Jeg har flere kolleger fra Thailand som er gift med norske menn, ingen av dem er kjøpt, de har blitt kjent i Thailand og kommet hit av kjærlighet til sine menn. De har alle bodd her mellom 16-30 år, snakker norsk, har jobb, er integrert og er flott mennesker som fremdeles er gift med en store kjærligheten. 

Anonymkode: 0619a...c7e

Å kvitte meg med svigersønnen min er ikke opp til meg. Jeg har aldri sagt at jeg liker ham som min egen sønn. Hvor leser du dette? Min andre svigersønn er lege og veldig fornuftig, han også kommer jo aldri i nærheten av min egen sønn… jeg sier jo selv at jeg har gjort feil den gangen jeg ikke respekterte min sønn ønsker om ikke å være med på familiemiddager med vår datter da hun fikk den kjæresten før ham. Jeg visste at han ønsket seg kjæreste inderlig, men skjønte ikke helt det maskuline elementet, med at en ung mannekropp pumper av testosteron. Jeg vil så gjerne si unnskyld for de feilene jeg har gjort…

Anonymkode: 309d6...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er en dame i 60-årene og har tre barn, to jenter og en fin gutt. Da sønnen min vokste opp hadde vi et veldig godt forhold. Han var alltid inntrovert og sensibel og hadde sine sosiale utfordringer da ha bodde hjemme. Da han hadde trygge rammer hjemme gikk det noenlunde rundt og han var flink på skolen og fikk et strålende resultat fra videregående skole for mange år siden. Etter det flyttet han hjemmefra og gikk en veldig vondt og hard tid i møte. Han ble student innenfor mannsdominerte naturvitenskapelige fag og ønsket seg etterhvert veldig en kjæreste. I begynnelsen av 20-åra gjorde han lite for å komme seg ut og treffe jenter, og ringte hjem til meg og mannen min nesten hver dag og vi hadde lange samtaler om hans elendighet. Han trivdes virkelig ikke i studenttiden og hadde mye uflaks med jenter, inn og ut hos diverse psykologer og andre sosialarbeidere, dro utenlands på utveksling for å treffe jenter fra andre kulturer, men etter et kortvarig forhold endte han igjen med å bli forlatt. Han var jomfru til langt opp i 20 årene og meg og min mann hadde aldri medfølelsen og empatien til å sette oss inn i hverdagen til en nysgjerrig ung mann med masse testosteron i blodet. Min mann mistet også respekten for ham da han mislykkedes på damefronten. Etterhvert fikk våre yngre døtre kjærester og samboere, og det var veldig vondt for ham å bli 25 og fortsatt være singel og jomfru. Han dro mot slutten av 20-årene til Filippinene og møtte der sin kone, og de har idag 2 barn sammen og bor i Norge. Min ene datters kjæreste kommer fra høyreekstreme miljøer og en dag endte det i konflikt da han påpekte at det var primitivt å ‘kjøpe en dame’ fra østen. Jeg så også selv ned på det husker jeg, mine venninner, også hans gudmor så ned på det. Etter sammenstøtet brøt han kontakten til hele familien og jeg har ikke snakket med ham på nesten 10 år, han har blokkert meg på telefon, Messenger osv. en dag møtte jeg ham tilfeldigvis på banen på vei til jobb, og da sa han at jeg ikke hadde beskyttet ham mot de angrepene fra svigersønnen min, at jeg ikke hadde forstått hans smerte med å se andre søsken bli etablerte mens han var ensom og at jeg aldri hadde respektert hans kjæreste. Jeg tenkte vel egentlig alltid bare at han kunne få norsk kjæreste, han er høy, pen, smart og har en god jobb med høy lønn og krevende utfordringer. Han er fortsatt idag overbevist om at han aldri hadde fått familie hvis ikke han hadde funnet sammen med sin kone den gang. Før han møtte sin kone hadde han ofte raseriutbrudd og var alltid veldig lett antennelig, og gikk rundt med en konstant frustrasjon mot meg og alle andre i familien og verden generelt, men alt dette falt på plass da han fikk sin kone og de fikk sin første datter sammen. Jeg har aldri sett ham så lykkelig som når han er med dem.
 

Jeg forstår allting bedre nå. Jeg vil forsones med ham, jeg er så glad for at ham har det bedre nå. Det er det allerviktigste, at han har fått det bra nå. Jeg har bare denne ene sønnen, og jeg elsker ham av hele mitt hjerte og vil ham bare det beste. 

Anonymkode: 309d6...3c5

Det går alltid an å søke tilgivelse og forsoning. Du har sviktet ham ved å ikke stå opp for han og familien for svigersønn, din mann, du har sett ned på han og hans kone, behandlet dem respektløst og ikke støttet han som du burde. Jeg håper du forstår hvor forferdelig du har oppført deg mot han og at du, som hans mor, er den som burde være på hans side ALLTID. Om du forstår dette så synes jeg du skal kontakte han og gi han en ordentlig unnskyldning. Du kan ikke ha forventninger og må være villig til å ha tålmodighet/kjempe for et forhold  du skylder også konen hans en unnskyldning. Jeg håper at det ordner seg du kommer uansett til å føle deg bedre når du tar det skrittet og han kommer til å trenge å høre det, selv om det kanskje tar litt tid før det synker inn. Alle mennesker kan endre seg. 

Anonymkode: 2b2b9...c81

[Gjest DramaTheLama]

Ung mann som pumper testosteron?! Seriøst? Du høres jo helt loco ut. Skjønner sønnen din godt.

[Lorieen]

Jeg tenker at sønnen din har tatt det eneste riktige valget for seg og sin familie. 

[AnonymBruker]

DramaTheLama skrev (1 minutt siden):

Ung mann som pumper testosteron?! Seriøst? Du høres jo helt loco ut. Skjønner sønnen din godt.

Jeg synes det høres ut som ts oppriktig elsker sønnen sin og innser at hun har gjort feil. Og jeg er sikker på at sønnen hennes savner henne. Selv hadde jeg problemer med forholdet til mine foreldre, de gjorde feil, men de er nå på ts sin alder og jeg har fått et bedre forhold til dem enn noen gang. Har tilgitt og innsett at foreldre er bare mennesker de og, de gjør feil og de vokser og endre seg.

Anonymkode: 2b2b9...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det høres ut som ts oppriktig elsker sønnen sin og innser at hun har gjort feil. Og jeg er sikker på at sønnen hennes savner henne. Selv hadde jeg problemer med forholdet til mine foreldre, de gjorde feil, men de er nå på ts sin alder og jeg har fått et bedre forhold til dem enn noen gang. Har tilgitt og innsett at foreldre er bare mennesker de og, de gjør feil og de vokser og endre seg.

Anonymkode: 2b2b9...c81

Men å innse det 10år etter? 10 år uten kontakt, og først nå tenker hun tanken på å si unnskyld? 

 

Ts, sa du noen gang til sønnen din at han burde se vekk fra/ignorere/ikke reagere på stikk fra svigersønnen din så familiefreden ikke skulle ødelegges? Isåfall valgte du svigersønnen din over sønnen din. 

Ønsker du kontakt så må du legge deg paddeflat. Da må du unnskylde for alt og innrømme dine feil. Det du IKKE må gjøre er å prøve å forklare bort hvorfor ting ble som de ble eller hvorfor du handlet som du gjorde. Og om han likevel velger å leve videre uten kontakt, så må du respektere det. 

 

Anonymkode: deeda...d08

[AnonymBruker]

Jeg stusser på at det tok deg 10 år å tenke på at du burde si unnskyld. 🤔

Du kjenner jo ikke en gang barnebarna dine, så kanskje det beste er å ta en telefon, overrekke en oppriktig unnskyldning, og la de være i fred. 

Anonymkode: 80ff1...8a3

[AnonymBruker]

Han fikk sagt alt dette til deg på en t-bane tur da dere møttes igjen etter 10 år? Veldig privat samtaleemne for en person som er litt innadvendt og reservert. 

Anonymkode: c0bef...8d3

[tirben]

Glad for at din sønn fikk en kone og den familien han ønsket seg,  og at han nå forhåpentligvis har det bra! 

Kan du tilføre din sønns familie noe positivt? Kan du bli en god farmor og en god svigermor? Er du villig til å legge deg helt flat og be hele din sønns familie om unnskylding ?  Ønsker du kontakt med kun din sønn,  eller også hans kone og barn? 

Unnskyldningen må komme fra deg,  og de må forstå at du mener det,  og at du er en annen nå. 

Vet ikke om jeg ville tilgitt deg, men samtidig hadde det vel vært fint om barna ble kjent med familien sin. 

Er det bare du som ikke har hatt kontakt med dem i alle disse årene,  eller gjelder det døtrene dine også? 

Må si at det virker som at dere er en merkelig familie. 

Endret 3. juli 2021 av tirben

[Blomsterpotta]

Fy faen, la sønnen din og hans familie være i fred. Du hadde ingen empati for han tidligere, men plutselig nå?

Han er din eneste sønn skriver du, men det var han helt fra han ble født. Hvor var du da han trengte deg som mest? Fraværende, lite empatisk, du brydde deg ikke.

Bare forsøk å få kontakt med han igjen du, men jeg håper han avviser deg totalt sånn du gjorde da han slet som mest.

All kudos til sønnen din som har fått seg familie og nå endelig har det bra 😊

[GammelKaktus]

Stakkars gutt/mann... Godt han har klart å ta avstand til dere. Tenker du kan godt gi han beskjed om at du vil ta opp kontakten igjen men ikke bli overrasket over at han sier nei takk. Dett hadde jeg gjort, fy faen for noen folk dere er.

[frøkenkoz]

Det er aldri forsent å ta kontakt. Han savner deg helt sikkert han også. Vi gjør mange feil som mennesker, mange feil som mødre. Sånn er det. Ta kontakt med han. Det er så bra at han har det bra nå, og at han har funnet seg en dame, og fått et barn. Vi må alle skjønne at vi er forskjellig, vi mennesker. Men vi kan respektere og være familie selv om man er uenig. Ta kontakt 😁😁 

[AnonymBruker]

Og din mann mistet respekt for han fordi det gikk dårlig på damefronten? Dere høres ikke riktig vel bevart ut, verken du, din mann eller din svigersønn.

 

Anonymkode: 620fe...822

[AnonymBruker]

Ekkel rasistisk familie, jeg hadde også kuttet dere ut lett. Skjønner at han gikk videre i livet. 

Anonymkode: 672af...600

[OlsenHansen]

Neste uke kommer sønnen på KG for å fortelle hvor mye bedre utenlandske kvinner er, for å så få like mye pepper som mor her.

[AnonymBruker]

Jeg forstår sønnen din godt. Du har sviktet han grovt ved og ikke stille opp for han da svigersønnen din oppfører seg som en idiot. Du kan jo alltids be om tilgivelse, men jeg har full forståelse for om du ikke får det.

Anonymkode: 5777a...b9d

[Gjest Fnuggolina]

Asså dette HÅPER jeg er en real trolletråd.

Hvis nei: du får virkelig som fortjent - dere er virkelig Familien Rasshøl AS. Idiotveien 5, 3757 RÆV.