Han er så pertentlig A-menneske at jeg blir sprø...

[AnonymBruker]

Har nå vært sammen med en mann i ca ett halvt år. Han er herlig og god, men det et en ting som skaper problemer for meg. 

Han er et A-menneske som våkner tidlig selv om han ikke har på vekking. Også i helgene. I helgen, hvis jeg ikke skal noe morgenen etter, vil jeg gjerne sove ut til jeg våkner av meg selv. Da sitter han skolerett i sofaen og har ventet på at jeg skal stå opp. Jeg sover ikke kjempelenge, kanskje til 10 halv 11. Men han påstår at han ikke kan starte dagen sin ordentlig før jeg har stått opp. Så kommer han med små stikk av og til.. "god morgen, du kom deg opp til slutt ja" osv. Jeg har sagt at han bare må spise og komme i gang med dagen sin selv om jeg sover, men nei. 

Han er også sånn at skal vi avgårde på noe så må vi dra veldig tidlig. At det vi skal til ikke er åpnet enda eller at klokkeslettet for når vi skulle være hos noen ikke er enda, det bryr han seg ikke om. Han elsker å ha god tid. For meg blir der jo bare stress når jeg må hive meg i dusjen og rushe ut i bilen fordi han mener at nå MÅ vi dra. Og så ender vi opp med å ha ekstremt god tid og jeg innser da at jeg hadde hatt god tid til frokost og kaffe, og få sminket meg før avreise uten at vi hadde kommet for sent. Så blir jeg irritert, men han forstår det ikke uansett hvor mye jeg forklarer. 

Han klarer ikke slappe av og ta livet med ro hvis vi har en avtale, da står han nærmest å tripper etter å dra avgårde og jeg merker at jeg blir stresset og sur av det. 

Han legger seg tidlig på kveldene også, mens jeg blir sittende alene siden jeg aldri får sove så tidlig uansett. 

Nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe hele fyren. Jeg trives med å være mer B-menneske enn A og har ingen interesse av å stå opp kl 7 på en lørdag når jeg endelig har fri....

Noen med erfaringer? 😝

Anonymkode: 064a1...0be

[AnonymBruker]

Så slitsomt.

Min mann er også skikkelig A-menneske, men han har skjønt at han får alenetid mens jeg enda sover. Han spiller tv-spill, leser bøker, ser på sine serier osv. Rett og slett koser seg. Når jeg våkner er han blid og fornøyd, og lager en kopp kaffe og frokost til oss.

Ville spurt om ikke din kan gjøre noe av det samme. Jeg får sove så lenge jeg vil, og det trenger jeg i helgene, og han får være oppe så tidlig han vil. Aldri vært krangel eller diskusjon. Hadde mislikt det veldig om mannen min satt der og ventet utålmodig på meg, da føles det jo ikke bra. 

Et samliv er gi og ta, og det er ikke rettferdig at han skal kreve deg ut så fort du er våken. Han hadde garantert ikke likt å bli vekket kl 4 og blitt kommandert ut av huset, og det er jo slik det føles for deg når han gjør det samme. Prøv å forklare han at dere er ulike, og at du trenger at han slutter å gi deg dårlig samvittighet for noe dere er biologisk ulike på.

Er han ikke villig til å droppe stikkene og å gi deg dårlig samvittighet er det bare å gå, som du sier, men hadde tatt praten først om du er glad i han og vil gi han muligheten til å endre seg.

Anonymkode: cb262...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har nå vært sammen med en mann i ca ett halvt år. Han er herlig og god, men det et en ting som skaper problemer for meg. 

Han er et A-menneske som våkner tidlig selv om han ikke har på vekking. Også i helgene. I helgen, hvis jeg ikke skal noe morgenen etter, vil jeg gjerne sove ut til jeg våkner av meg selv. Da sitter han skolerett i sofaen og har ventet på at jeg skal stå opp. Jeg sover ikke kjempelenge, kanskje til 10 halv 11. Men han påstår at han ikke kan starte dagen sin ordentlig før jeg har stått opp. Så kommer han med små stikk av og til.. "god morgen, du kom deg opp til slutt ja" osv. Jeg har sagt at han bare må spise og komme i gang med dagen sin selv om jeg sover, men nei. 

Han er også sånn at skal vi avgårde på noe så må vi dra veldig tidlig. At det vi skal til ikke er åpnet enda eller at klokkeslettet for når vi skulle være hos noen ikke er enda, det bryr han seg ikke om. Han elsker å ha god tid. For meg blir der jo bare stress når jeg må hive meg i dusjen og rushe ut i bilen fordi han mener at nå MÅ vi dra. Og så ender vi opp med å ha ekstremt god tid og jeg innser da at jeg hadde hatt god tid til frokost og kaffe, og få sminket meg før avreise uten at vi hadde kommet for sent. Så blir jeg irritert, men han forstår det ikke uansett hvor mye jeg forklarer. 

Han klarer ikke slappe av og ta livet med ro hvis vi har en avtale, da står han nærmest å tripper etter å dra avgårde og jeg merker at jeg blir stresset og sur av det. 

Han legger seg tidlig på kveldene også, mens jeg blir sittende alene siden jeg aldri får sove så tidlig uansett. 

Nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe hele fyren. Jeg trives med å være mer B-menneske enn A og har ingen interesse av å stå opp kl 7 på en lørdag når jeg endelig har fri....

Noen med erfaringer? 😝

Anonymkode: 064a1...0be

 Problemet deres er at han forventer at du er som han. Han må akseptere at dere er ulike. Det er ikke en ulempe for han. Han får god tid på morgenen, kan ta en kaffe og kose seg alene før du står opp. Men det gjør han ikke. Han stresser. Dere må snakke om forventningene, ellers vil dette aldri gå. Min kjæreste pleier stå opp tidlig. Slapper av og koser seg med kaffe. Så står jeg opp litt tidligere enn jeg vil og vi spiser frokost samme. Begge må være villig til å møtes litt på halvveien.

Anonymkode: 17532...e2d

[rampeguri]

Siden du sover lenge så regner jeg med at du legger deg seint også? I så fall håper jeg at du ikke kommer med kommentarer om han legger seg tidlig, det er like ille den veien. Jeg er a-menneske og har vært gift med et b-menneske lenge så jeg kan fint sette meg inn i hans situasjon. Vil tro han ikke føler at han kan sette i gang skikkelig, med tanke på at han ikke har lyst å vekke deg. Du hadde sikkert blitt grinete av det også. 

[AnonymBruker]

Her vi også ulike, spesielt i helgene. Jeg står opp klokka 6, drar på trening et par timer, dusjer, spiser frokost, er ferdig med dette kl 9. Da begynner jeg å mase på han om å stå opp. Han spiser gjerne frokost når jeg er klar for lunsj liksom, så det blir litt ulik døgnrytme. Men jeg får jo alenetid på formiddagen da når det er hans tur til å trene. Om vi skal noe spesielt eller er på ferie, eller andre plasser er han flink til å stå opp sånn at vi får mest mulig ut av dagen sammen, men stort sett gjør jeg meg ferdig med trening mens han sover😅 Han er ikke b-menneske om kvelden da, har bare veldig mye mer behov for søvn enn meg som sover i knappe seks timer.

Så går vel an å møtes litt på midten kanskje? 

Anonymkode: c0041...271

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at dere må snakke sammen om forskjellene dere i mellom, og komme frem til noen kompromisser. Dere har ulik døgnrytme, men så lenge det ikke går utover den andre bør det respekteres- begge veier. 

Han får holde på med sitt om morgenen til du står opp, det er jo en perfekt anledning til å styre med sitt som den andre gjerne ikke er så interessert i. 

Når han går og legger seg om kvelden kan du sitte oppe og se på serier og filmer han ikke ville hatt interesse av å se på. Eller ta en telefon til ei venninne.

Egen erfaring tilsier at det er en fordel med noe ulik døgnrytme etter man er blitt foreldre.

Morgenfuglen står opp med barnet, nattugla tar kveld og natt. Det var utallige ganger eksen min stod opp og gikk ut med barnet i helgene slik at jeg fikk sove videre, mens når vi kjørte hjem om kvelden etter et besøk var det jeg som tok over rattet slik at han kunne sitte og døse i setet ved siden av.

Ta hensyn til hverandre.

Anonymkode: c8ec1...5fc

[AnonymBruker]

Problemet er ikke hvorvidt dere er A- eller B-menneske, men at han ikke respekterer din døgnrytme

Anonymkode: d1892...315

[AnonymBruker]

1 hour ago, rampeguri said:

Siden du sover lenge så regner jeg med at du legger deg seint også? I så fall håper jeg at du ikke kommer med kommentarer om han legger seg tidlig, det er like ille den veien. Jeg er a-menneske og har vært gift med et b-menneske lenge så jeg kan fint sette meg inn i hans situasjon. Vil tro han ikke føler at han kan sette i gang skikkelig, med tanke på at han ikke har lyst å vekke deg. Du hadde sikkert blitt grinete av det også. 

Nei, jeg kommer ikke med kommentarer og legger meg ikke borti når han måtte ønske å legge seg. Litt slitsomt hvis vi er bedt på middag eller er ute med venner og tar et glass vin, at han da maser på meg om at han vil hjem å legge seg og blir sur når jeg ønsker å bli værende. 

Anonymkode: 064a1...0be

[AnonymBruker]

Hm, den problemstillinga var ny for meg til tross for at jeg er A-menneske, og han B. Jeg elsker å våkne alene fordi jeg kan se tv-serier uten mas og jeg kan trene. Kan kanskje tenke meg at det ville vært annerledes dersom jeg hadde hobbyer som lager mye lyd. Hva er det han vil bruke dagene sine på, siden han ikke vil begynne før du våkner?

Anonymkode: 7ad40...800

[AnonymBruker]

Har opplevd det samme. Jeg er B mens han var A. Han sto opp tidlig og satt og ventet på at jeg skulle stå opp. Jeg klarte ikke sove, selv om jeg var trøtt. Hadde det hengene over meg at han satt og ventet. Det ble stressende for meg og jeg klarte rett og slett ikke slappe av og sove.

Det endte med brudd mellom oss, ikke bare pga sovingen, men jeg tror det er vanskelig å få det til å fungere når den ene er A menneske og den andre er B.

Tror ikke dette kommer til å vare for dere i lengden TS.

Anonymkode: 26552...25a

[AnonymBruker]

Dere må snakke sammen.

Folk er forskjellige, og det er det ikke alltid at folk forstår. Så du må rett og slett forklare at det ikke er latskap at du ligger lenger om morgenene.

Anonymkode: a3317...821

[AnonymBruker]

Han på respektere ditt tempo hvis ikke blir det nok vanskelig. Jeg blir veldig stresset av folk som prøver å endre tempoet mitt.

Anonymkode: 813ca...1a0

[FruK]

gled deg til dere får barn. Da står han opp med barn på morningen, du tar de på natten. Vinn-vinn😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 Problemet deres er at han forventer at du er som han. Han må akseptere at dere er ulike. Det er ikke en ulempe for han. Han får god tid på morgenen, kan ta en kaffe og kose seg alene før du står opp. Men det gjør han ikke. Han stresser. Dere må snakke om forventningene, ellers vil dette aldri gå. Min kjæreste pleier stå opp tidlig. Slapper av og koser seg med kaffe. Så står jeg opp litt tidligere enn jeg vil og vi spiser frokost samme. Begge må være villig til å møtes litt på halvveien.

Anonymkode: 17532...e2d

Dette her. Kjenner jeg blir irritert av å lese hovedinnlegget. Han kan jo ikke forlange dette. Tenk hvis du forlangte at han skulle ligge i sengen med deg til kl 11? Han må akseptere at dere er ulike hvis forholdet skal fungere. Dere må ta en skikkelig prat om dette. 

Jeg og samboer har vært sammen i tre år. Han er som din, veldig A - menneske og står opp kl 6 hver dag. Jeg derimot er stikk motsatt. Sover til 12 og jobber også natt av og til og da sover jeg jo hele dagen etterpå.  Da har han alenetid. Det har aldri vært et problem eller spørsmål. 

Anonymkode: bd6c7...599

[AnonymBruker]

rampeguri skrev (5 timer siden):

Siden du sover lenge så regner jeg med at du legger deg seint også? I så fall håper jeg at du ikke kommer med kommentarer om han legger seg tidlig, det er like ille den veien. Jeg er a-menneske og har vært gift med et b-menneske lenge så jeg kan fint sette meg inn i hans situasjon. Vil tro han ikke føler at han kan sette i gang skikkelig, med tanke på at han ikke har lyst å vekke deg. Du hadde sikkert blitt grinete av det også. 

Da må man jo rett og slett forstå at man er ulike. Ellers går det jo ikke. Det er jo gjerne en grunn til at man sovner sent, fordi man ikke klarer å sovne før selv om man prøver. 

Det er faktisk forsket på at mennesker er født med ulik "klokke" og rytme. 

Anonymkode: bd6c7...599

[AnonymBruker]

Dette forholdet er ikke liv laga. Dette vil vere en konstant kilde til konflikt.
Cut your losses. 

Anonymkode: 6f381...167

[Pia Sofia]

Høres ut som om du har overtatt eksen min 😜 

Rydder han sykelig mye også?

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Har opplevd det samme. Jeg er B mens han var A. Han sto opp tidlig og satt og ventet på at jeg skulle stå opp. Jeg klarte ikke sove, selv om jeg var trøtt. Hadde det hengene over meg at han satt og ventet. Det ble stressende for meg og jeg klarte rett og slett ikke slappe av og sove.

Det endte med brudd mellom oss, ikke bare pga sovingen, men jeg tror det er vanskelig å få det til å fungere når den ene er A menneske og den andre er B.

Tror ikke dette kommer til å vare for dere i lengden TS.

Anonymkode: 26552...25a

Det kan være helt uproblematisk, men det forutsetter at begge aksepterer forskjellene. Her er mannen b-menneske og jeg er a. Jeg nyter alenetid om morgenen og han gjør det samme om kvelden (eller natten). Ingen av oss legger oss borti når den andre legger seg eller står opp. Skal vi noe spesielt så blir vi enige om når vi skal dra og når vi skal stå opp, men der har selvsagt begge like mye vi skulle ha sagt, det er ikke sånn at den ene dikterer. Er vi i selskap som varer utover kvelden så går jeg som regel hjem og legger meg først mens han blir sittende, uten sure miner fra noen av oss.

Anonymkode: 06f51...237

[AnonymBruker]

Herregud, eksen min var sånn. Er bare å komme seg vekk. Høres teit ut, men dette ble et stort problem for oss etterhvert. Jeg orket det bare ikke. Heldigvis fant jeg en mann som er like glad i å sove som det jeg er 😅

Anonymkode: 7a247...e0c

[AnonymBruker]

Happylife82 skrev (8 timer siden):

gled deg til dere får barn. Da står han opp med barn på morningen, du tar de på natten. Vinn-vinn😆

Dette!! Jeg irriterte meg også litt over min A-menneske-mann de første årene. Så fikk vi barn. Og jeg bare sier det: det er en blessing!!!!! Han står opp med ungene om morgenene, mens jeg får sove. Vi har ikke unger som våkner på natten heller, så for meg er jo dette bare vinn-vinn! Helt nydelig. 

Anonymkode: 3abc7...bf9