Dårlig kommunikasjon

[AnonymBruker]

Føler jeg aldri blir møtt med forståelse fra mannen, når det er noe jeg reagerer på og sier i fra om. Alltid arroganse, alltid i forsvar, jeg som er skylden, jeg er ditt og datt. Aldri hører jeg, " ja det skulle jeg kanskje gjort eller "det har du kanskje rett i" Føler jeg også er mor i forholdet, " nå er det din tur til å sette grenser, nå må ikke drikke så mye etc etc. Er dette ganske vanlig blant menn? Jeg vet at den jeg bor med er både rigid og negativ kanskje der det ligger.. 

Anonymkode: ab5a5...105

[AnonymBruker]

Eksen var sånn. Det endte opp med psykisk vold etter hvert, alt jeg gjorde var feil og han var jo perfekt og trengte ikke endre seg.

Jeg hadde løpt pga min erfaring. 

Min ektemann derimot kan unnskylde seg, han tar hensyn til meg, spør hvordan jeg har det om han ser jeg er litt lei meg eller reagerer på noe. Og så prater vi om det, og løser hva enn problemet er. Uten å legge skyld på hverandre, eller kjefte på hverandre.

Anonymkode: 975f3...34e

[Lønnesirup01]

Nei jeg vil ikke si det er "typisk menn", min mann er ikke slik, og jeg har ikke vokst opp med en slik far heller.

Er forøvrig nok av lite konstruktive kvinner.

Han høres umoden ut på det emosjonelle plan. Det er forøvrig avhengig av at du tar opp ting på en ok og nøktern måte, og ikke begrunner alt i følelser. Samt at du ikke tar opp ting for hyppig.