Få barn for å tenke på andre enn seg selv

[AnonymBruker]

Jeg har ofte tanken om at jeg skulle ønske jeg kunne få barn nå slik at jeg kunne gi noen kjærlighet, et godt hjem og all den kunnskapen jeg har. De skulle fått muligheten til å bli et fantastisk menneske med alt jeg gir dem som gave i livet. 
Men det som er skummelt er at jeg tror jeg kun ville fått barn for å lindre meg selv, hvis det gir mening. Jeg er på ingen måte klar og har ikke de midlene som trengs for at barnet skulle hatt et godt liv akkurat nå. (Og jeg kommer selvfølgelig ikke til å få barn nå heller).

Er det andre som føler det på samme måte som ikke har barn enda? Og dere som har barn og fra før slet med psykisk helse, ble ting bedre eller verre etter dere fikk barnet? Tenker det er en god distraksjon å gi kjærlighet til et barn og være helt uselvisk. 

Anonymkode: dbb0a...7e7

[utakulanini]

Dette høres såpass komplekst ut at jeg ville forsøke å få noen å snakke med for å sortere følelsene. Har du gjennom livet følt på et barneønske? Hvor gammel er du? 

Jeg synes jo at for barnets skyld høres det ikke gunstig ut sånn i utgangspunktet, og utifra det lille av info vi får, ville jeg nok rådet deg til å finne en annen måte å lindre på. 

Endret 3. juli 2021 av utakulanini

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe en hund? De trenger mye av deg  Jeg tenker at jeg tror ikke jeg ville vært en god mor, har åså venninner so trodde en baby kunne fixe problemene deres men så ble det ikke så magisk i virkeligheten, og de ble ikke sterkere av det, men de trodde morsinstinktet skulle overvinne alt. 

Anonymkode: e8f51...e2f

[AnonymBruker]

Det fungerer ikke slik å få barn. Barn kommer med egen personlighet og selve livet med barn handler mest om andre ting enn de gave du kan lære dem som du sier. 99% er hverdag og rutiner, og man trenger en god psyke for å stå gjennom det dag etter dag. Jeg elsker å ha barn, men ideen om å ha barn er kraftig romantisert. Jeg måtte justere egne forventninger kraftig når jeg fikk barn.

Anonymkode: 51ad8...2e3

[AnonymBruker]

I tillegg til alt det fine du tenker om barn, så mister du også fullstendig kontrollen over eget liv i starten. Det er våkennetter og en sånn trøtthet som du garantert aldri har kjent på før. Barnets behov kommer også alltid først, så meget mulig du må holde deg lengre enn du ønsker eller at du må være sulten litt lengre enn du tenkte. Det er jo også ting å ta med i bildet om man klarer. 

Anonymkode: a3ffd...38c

[AnonymBruker]

Anbefales ikke hvis du ikke har god stresstoleranse. Barn trigger alle dine verste sider og kan få frem det verste i deg. Inkludert tung bagasje du måtte bære på. 

Anonymkode: a1bdf...0f9

[Tanuki]

Nei, ikke få barn på så snevert grunnlag. Urettferdig ovenfor barnet at det blir født med en "oppgave" fra deg.

[GammelKaktus]

Jeg tenker at hvis man sliter psykisk så venter man med å få barn til man er relativt frisk. Man får ikke barn for å få bedre psykisk helse.

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har ofte tanken om at jeg skulle ønske jeg kunne få barn nå slik at jeg kunne gi noen kjærlighet, et godt hjem og all den kunnskapen jeg har. De skulle fått muligheten til å bli et fantastisk menneske med alt jeg gir dem som gave i livet. 
Men det som er skummelt er at jeg tror jeg kun ville fått barn for å lindre meg selv, hvis det gir mening. Jeg er på ingen måte klar og har ikke de midlene som trengs for at barnet skulle hatt et godt liv akkurat nå. (Og jeg kommer selvfølgelig ikke til å få barn nå heller).

Er det andre som føler det på samme måte som ikke har barn enda? Og dere som har barn og fra før slet med psykisk helse, ble ting bedre eller verre etter dere fikk barnet? Tenker det er en god distraksjon å gi kjærlighet til et barn og være helt uselvisk. 

Anonymkode: dbb0a...7e7

Det er ingen distraksjon for psykisk sjukdom å få en unge. 

Vokste opp med psykisk syk mor som var ufør. Kort og greit et helvete. 

[AnonymBruker]

Det er ingen som får unger av noen annen grunn enn fullstendig egoistiske grunner. Dine grunner er ikke noe dårligere enn deres og det er plenty av friske folk som er helt ræva foreldre. 

Anonymkode: dda63...3b2

[AnonymBruker]

Mange som blir psykere etter å ha fått barn, det er mye stress og arbeid, tap av kontroll, hormoner, bekymringer, forventninger og følelsen av å ikke strekke til.

Anonymkode: a37ea...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er ingen som får unger av noen annen grunn enn fullstendig egoistiske grunner. Dine grunner er ikke noe dårligere enn deres og det er plenty av friske folk som er helt ræva foreldre. 

 

Anonymkode: dda63...3b2

Dette. Hvis man setter seg ned og sorterer tankene så kommer man ikke nødvendigvis til en brukbar konklusjon. Men det at man overhodet tenker over dette, er jo et godt tegn, og betyr kanskje at man er mer reflektert enn de fleste.

De fleste får jo barn fordi de ønsker seg et barn, eller som en manifestasjon av kjærlighet til partneren. Noen planlegger ikke i det hele tatt, men velger å bære det frem. 

Anonymkode: 28555...67f

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Først og fremst skrev jeg at jeg ikke kommer til å få barn nå. Jeg er veldig fornuftig av meg, men jeg har fortsatt disse tankene som kommer opp ganske ofte uten at jeg vet helt hva de betyr. Nå er jeg ikke diagnotisert med noe, men jeg har det ikke bra i livet mitt og jeg føler alt er meningsløst. Jeg er blitt 24, og tenker kanskje at grunnen til at jeg har disse tankene er på grunn av naturlig instinkt heller enn noe annet og at jeg rettferdiggjør det jeg tenker med at livet blir bedre om man har barn. 

Har egentlig gått igjennom livet og tenkt at jeg aldri skal få barn, at jeg ikke er egnet til å ta vare på andre, at verden er forferdelig så jeg vil ikke utsette en annen sjel for det fordi jeg har lyst. Men i det siste har jeg tenkt at livet mitt blir mye bedre hvis jeg hadde hatt barn. Er jo en fin tanke å ha et dyr, men jeg har ikke lov til å ha dyr her jeg bor nå. 

Det er en interessant tanke at flere kanskje føler det samme som meg. Men på den andre siden er det skummelt at folk her i verden får barn som de egentlig ikke klarer å passe på fordi - som noen skrev - tror at morsinstinktet skal overvinne alt. Har også vokst opp med foreldre som ikke klarte å ta vare på meg, så det kan også være en grunn til at jeg ønsker å lindre dårlige barndomsminner med å "fikse" det jeg selv har opplevd. 

Takk for mange svar ❤️

Anonymkode: dbb0a...7e7

[morning_sun]

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det fungerer ikke slik å få barn. Barn kommer med egen personlighet og selve livet med barn handler mest om andre ting enn de gave du kan lære dem som du sier. 99% er hverdag og rutiner, og man trenger en god psyke for å stå gjennom det dag etter dag. Jeg elsker å ha barn, men ideen om å ha barn er kraftig romantisert. Jeg måtte justere egne forventninger kraftig når jeg fikk barn.

Anonymkode: 51ad8...2e3

Signerer denne. Det er IKKE slik det selges inn… elsker dem og ville ikke vært den foruten. Men ansvaret og jobben for å få det som starter som instinkt-drevne små nurk til å bli oppegående mennesker som skal gjøre noe godt for samfunnet - og helt oppføre seg greit på veien dit - er ganske overveldende.

Enig i forlaget om hund!! De er nok mer passende  

Anonymkode: 55b76...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange som blir psykere etter å ha fått barn, det er mye stress og arbeid, tap av kontroll, hormoner, bekymringer, forventninger og følelsen av å ikke strekke til.

Anonymkode: a37ea...ebc

Så er det mange som blir friskere av å få barn. Få en mening med livet, og glemme seg selv og sine ting. 
livet går opp og ned for alle. 
min venninne er bipolar og har 5 barn. De to eldste har høyskole utdannelse, de 3 andre er smarte, snille og flotte. 
venninnen min har master og er ei super mamma. Innimellom er hun syk, men barna har også en far. De er en bra familie. 
 

Anonymkode: f3ffc...005