Jeg passer ikke inn i den familien jeg vokste opp med

[AnonymBruker]

Jeg har fått min egen familie nå; mann og barn. Jeg har det fint med dem. Men nå når besteforeldre (mine foreldre) begynner å bli vaksinerte, så maser de om å treffes mer. Gir seg ikke heller. For meg har det vært dypt nødvendig å ha avstand til dem siden jeg har trengt intensiv behandling av psykolog pga oppveksten min. Jeg har tidligere konfrontert dem, men møtt på reaksjoner som at de ikke husker, og jeg har følt meg enda mer alene i den familien. Min mor er også en mester i å dekke over og late som at alt er perfekt. Hun har også kontaktet svigermor, som tror hun hjelper når hun ringer barna mine og videreformidler hvor ensomme de er.  Jeg ønsket minimal kontakt fordi jeg slik det er nå når jeg bearbeider alt, knekker fullstendig sammen når de tar kontakt (etter samtalen), men tenker at de kan få treffe barnebarna en kort stund innimellom. Legger til at de ikke er onde mennesker, men har gjort noen feil som har har påvirket meg negativt, og jeg jobber fortsatt med å bearbeide dette. Hva gjør jeg?

Anonymkode: a6b7e...c8c

[Hactar]

Svigermor må i alle fall få vite at hun ikke skal blande barna dine inn i dine foreldres manglende kontakt. Du velger selv hvor åpen du vil være om problemstillingen, men du, eller kanskje aller helst din mann, må fortelle henne at dere ikke aksepterer at barna blir satt i en følelsesmessig skvis på den måten. Kanskje mener hun det godt, men hun blir brukt som brekkstang, og prøver selv å manipulere barna, og det er ikke snilt uansett hvor edle hensikter hun mener å ha.

Ellers tenker jeg du fortsetter å holde dine foreldre på så lang avstand som du trenger for å ha det best mulig i eget liv. 

[AnonymBruker]

Hactar skrev (1 minutt siden):

Svigermor må i alle fall få vite at hun ikke skal blande barna dine inn i dine foreldres manglende kontakt. Du velger selv hvor åpen du vil være om problemstillingen, men du, eller kanskje aller helst din mann, må fortelle henne at dere ikke aksepterer at barna blir satt i en følelsesmessig skvis på den måten. Kanskje mener hun det godt, men hun blir brukt som brekkstang, og prøver selv å manipulere barna, og det er ikke snilt uansett hvor edle hensikter hun mener å ha.

Ellers tenker jeg du fortsetter å holde dine foreldre på så lang avstand som du trenger for å ha det best mulig i eget liv. 

Takk❤️. Er helt enig. Trengte å høre det fra noen andre.

TS

Anonymkode: a6b7e...c8c

[AnonymBruker]

Har forøvrig vært sykemeldt i et halvt år, delvis pga ting fra oppveksten som har blitt trigget av nåtiden-og de maser og pusher på. De vet ikke at jeg er sykemeldt siden hverken min mor el svigermor klarer å holde ting for seg selv, men jeg trenger ro og fred. Og jeg har det bedre når jeg slipper å ha så mye kontakt.

TS

Anonymkode: a6b7e...c8c

[AnonymBruker]

Klem til deg❤️En dårlig oppvekst får så enorme konsekvenser.
 

Jeg kunne skrevet dette innlegget selv. Bortsett fra at jeg nok har noe mindre traumer. Jeg har også valgt å bosette meg og stifte familie noen timer unna. Nærme nok til at det holder med korte turer, men langt nok til at vi ikke ses ofte. Jeg er veldig glad i de, og jeg vet de gjorde sitt beste, men det var ikke godt nok for meg.

Merker at jeg går opp i limingen når vi har vært for mye sammen, og jeg blir satt ut i flere dager etter besøk. Alt må være perfekt, for jeg takler ikke at de skal kunne kritisere noe. Avstanden er det som gjør at vi har et ok forhold i dag.  Jeg ble også født i feil familie, og mennesker som står meg nær syns det er så rart at jeg er i slekt med de, jeg er skrudd sammen på en helt annen måte. Og det var ikke lett å vokse opp slik, det ble alt for mye kritikk og hakking. Og slik er de jo mot alt og alle fremdeles. Alt skal vurderes og kritiseres. Det sitter i enda som 40-åring. Fortsatt vil jeg bli godkjent av de. 
 

Bra du går i terapi, da. Dette er ting som må bearbeides, og du må også lære å sette grenser og stå støtt i det. Da kommer terapi godt med! 

Anonymkode: 2730f...39d

[AnonymBruker]

Og så fikk du hele livshistorien min🤪Ble bare så truffet, men det jeg aller helst ville få fram er: Dette er ditt forsøk på å sette grenser for deg selv, og det er veldig bra! Hold fast ved det! Både avstanden og det at du ønsker å holde sykemeldingen for deg selv er sunne grenser. Det er helt greit og høyst nødvendig at du tar vare på deg selv. Du lever ditt liv og de lever sitt.

Anonymkode: 2730f...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og så fikk du hele livshistorien min🤪Ble bare så truffet, men det jeg aller helst ville få fram er: Dette er ditt forsøk på å sette grenser for deg selv, og det er veldig bra! Hold fast ved det! Både avstanden og det at du ønsker å holde sykemeldingen for deg selv er sunne grenser. Det er helt greit og høyst nødvendig at du tar vare på deg selv. Du lever ditt liv og de lever sitt.

Anonymkode: 2730f...39d

Takk❤️. Håper ting går bedre for deg etterhvert også. 
 

TS

Anonymkode: a6b7e...c8c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen gode råd ts. Jeg står i grunnen midt oppi dette selv. Mine barn er hhv mellom 19 og 25 og holder på eget initiativ kontakt med besteforeldre. Ett av barna merker vi er negativt fokusert etter besøk, samme som jeg var den tiden vi hadde kontakt før det "smalt". Det eneste jeg vil si er at du nok har gjort ett godt valg mtp å prioritere behandling før kontakt. Jeg kjente jeg ikke kom noen vei med noe før jeg brøt kontakten.

Anonymkode: 01605...967