Spm til dere uten venner og omgangskrets:

[AnonymBruker]

Oppigjennom årene har jeg mistet de fleste vennene mine, og sitter nå kun igjen med noen få som egentlig  ikke er nære venner men mer bekjente. Hvorfor det har blitt slik vet jeg ikke, men har en psykisk uhelse som gjør at jeg forsvinner litt og synes det er krevende å omgås folk. Så skylden ligger nok mest hos meg. 

Så leser jeg titt og ofte her inne at det er mange som er i samme båt og de trives slik. De har bare akseptert at sånn er det bare, og mange sier at de trives best i eget selskap uansett, så det går fint å være venneløs. 

Jeg skulle ønske jeg også klarte å slå meg litt til ro med realiteten og bare akseptere situasjonen. Men det som stopper meg mest fra å gå inn i en slik innstilling (og som gjør at jeg fremdeles prøver å skaffe meg en venn eller to) er dette spm:

Hva gjør dere hvis noe skjer i livet deres som gjør at dere trenger en hjelpende hånd og ikke klarer noe alene? Jeg vet at man kan bestille mat/dagligvarer på døra, man kan ta taxi for å komme seg til en destinasjon, man kan leie flyttebyrå hvis man skal flytte.. Men alt dette koster jo ganske mye penger. Jeg tenker at hvis noe uventet oppstår i livet mitt så kommer jeg til å slite skikkelig, fordi jeg a) ikke har noen jeg kan spørre om hjelp, og b) ikke har råd til å kjøpe meg disse tjenestene. 

Dette er noe jeg har tenkt mye på under koronaen. Hva hvis jeg må i karantene, hva hvis jeg blir syk, hva hvis jeg ikke får gått ut å kjøpt meg mat..... Disse spørsmålene bekymrer meg skikkelig, og som sagt gjør det at jeg ikke vil gi slipp på temaet venner helt ennå. Fordi jeg kanskje en dag vil være avhengig av at noen er en venn for meg. For ikke å snakke om hva gjør jeg den dagen jeg blir gammel. Samtidig må jeg si jeg misunner dere som skriver at dere trives best alene og ikke bruker energi på å tenke på at dere er venneløse, for sånn er det bare. 

Hvordan tenker dere andre venneløse rundt dette her? 

Anonymkode: 57e68...6f5

[AnonymBruker]

Du vil ha venner så du kan få gratis arbeidskraft? 

Anonymkode: 17b38...ae7

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye her! Har selv hatt veldig uflaks med såkalte venner, faset ut alle opp gjennom årene og det føles ensomt og trist innimellom. Men minner meg selv på at det er bedre å være alene enn med tullinger. Har også verdens beste partner som også er min beste venn og det hjelper masse  Er du i et forhold?

Anonymkode: d0ce7...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du vil ha venner så du kan få gratis arbeidskraft? 

Anonymkode: 17b38...ae7

Det var det du fikk ut av innlegget? Wow…

Anonymkode: d0ce7...c02

[GrønnNellik68]

Jeg har ingen omgangskrets bare bekjente men spør aldri folk om hjelp det beste kan en få kjøpt til å gjøre ting. 
men bor på nytt sted og har startet i kor og røde kors hjelpekorps så håper på å få sving på omgangskretsen etterhvert. Tar tid å bygge sånt har jeg funnet ut. 

[true aspie]

Det er bare sånn det er,

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg igjen i mye her! Har selv hatt veldig uflaks med såkalte venner, faset ut alle opp gjennom årene og det føles ensomt og trist innimellom. Men minner meg selv på at det er bedre å være alene enn med tullinger. Har også verdens beste partner som også er min beste venn og det hjelper masse  Er du i et forhold?

Anonymkode: d0ce7...c02

Nei, jeg er helt alene. Og de vennene/bekjente jeg har er ikke nære nok til at jeg føler meg bekvem med å "mase" eller be om en tjeneste.

1 minutt siden, Bente1234 said:

Jeg har ingen omgangskrets bare bekjente men spør aldri folk om hjelp det beste kan en få kjøpt til å gjøre ting. 
men bor på nytt sted og har startet i kor og røde kors hjelpekorps så håper på å få sving på omgangskretsen etterhvert. Tar tid å bygge sånt har jeg funnet ut. 

Ja, det var nettopp dette. Man kan få kjøpt seg til ting, men hva hvis man faktisk ikke har råd? Det stresser meg å tenke på. Jeg kan veldig lett og fort bli en slik einstøing som ikke vil ha hjelp fra noen og ikke snakke med noen, men en dag har man kanskje ikke noe valg. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 57e68...6f5

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg er helt alene. Og de vennene/bekjente jeg har er ikke nære nok til at jeg føler meg bekvem med å "mase" eller be om en tjeneste.

Ja, det var nettopp dette. Man kan få kjøpt seg til ting, men hva hvis man faktisk ikke har råd? Det stresser meg å tenke på. Jeg kan veldig lett og fort bli en slik einstøing som ikke vil ha hjelp fra noen og ikke snakke med noen, men en dag har man kanskje ikke noe valg. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 57e68...6f5

Jeg har gjeldsordning så langt har det gått bra ved at jeg senker mine krav til standard på veldig lavt nivå 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg igjen i mye her! Har selv hatt veldig uflaks med såkalte venner, faset ut alle opp gjennom årene og det føles ensomt og trist innimellom. Men minner meg selv på at det er bedre å være alene enn med tullinger. Har også verdens beste partner som også er min beste venn og det hjelper masse  Er du i et forhold?

Anonymkode: d0ce7...c02

Hva gjør du hvis partneren din går fra deg da? Jeg vil ikke si at mine gamle venner er tullinger, de hadde nok sine grunner til å forlate vennskapet. Men er det virkelig slik at alle de du pleide å omgås kun var "såkalte venner", og tullinger? Eller har du selv noe skyld i at ting er blitt som det er blitt? 

Visst er jeg blitt alene, men jeg vil ikke skylde på noen andre.

Anonymkode: 57e68...6f5

[Cata]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hvordan tenker dere andre venneløse rundt dette her? 

Anonymkode: 57e68...6f5

Jeg er ganske kynisk når det gjelder det med hjelp altså. Var ikke så høy i hatten da jeg kom hjem fra sykehus nyoperert, men det gikk da. Om jeg hadde hatt slekt og venner nærmere så hadde jeg uansett ikke regnet med at noen kunne være der permanent og hjelpe med de små ting i hverdagen. Vaske gulv og felles trappeoppgang med en hånd i gips var en anelse upraktisk. 

Jeg bekymret meg en del da legen beordret utredning for brystkreft. Jeg så for meg at jeg kom til å ligge og være dårlig pga. cellegift og ikke klare noe. Det var ikke kreft så hele problemet forsvant før det oppsto, men jeg måtte bare klart det på et vis. 

Covid har ikke bekymret meg et øyeblikk i så måte. Jeg sjekket, delvis på fleip, om noen kolleger i tilfelle kunne tenke seg å handle for meg og sette kasse/pose utenfor og det kunne de gjort, men så begynte jo butikkene med hjemkjøring hvis folk satt i karantene så det ville gått greit det også. Så langt har jeg sluppet unna både Covid og karantene så ingen av delene har vært nødvendig der heller. 

Så jeg har slått meg til ro med at "det meste ordner seg" på et eller annet vis. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hva gjør du hvis partneren din går fra deg da? Jeg vil ikke si at mine gamle venner er tullinger, de hadde nok sine grunner til å forlate vennskapet. Men er det virkelig slik at alle de du pleide å omgås kun var "såkalte venner", og tullinger? Eller har du selv noe skyld i at ting er blitt som det er blitt? 

Visst er jeg blitt alene, men jeg vil ikke skylde på noen andre.

Anonymkode: 57e68...6f5

Jeg har ikke lagt skylden på noen andre har jeg det?

Her svarer jeg at jeg kjenner meg igjen i hvordan du føler det og skriver akkurat det som hjelper meg, så svarer du meg på den ufine måten?? 
 

Skjønner godt hvorfor ikke du har noen venner 🤦🏽‍♀️

Anonymkode: d0ce7...c02

[Othea]

Jeg er veldig bekymra for dette. Jeg er så lei meg fordi jeg ikke klarer å få meg venner selv. Føler jeg er mislykka og udugelig som menneske siden ingen liker meg. Jeg skammer meg fordi jeg er sånn som jeg er. Er så usikker på meg selv og usikker på hvem jeg er og usikker på hva jeg vil med livet mitt. Jeg passer bare ikke inn. Jeg føler meg så alene. Helt alene og forlatt.

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke lagt skylden på noen andre har jeg det?

Her svarer jeg at jeg kjenner meg igjen i hvordan du føler det og skriver akkurat det som hjelper meg, så svarer du meg på den ufine måten?? 
 

Skjønner godt hvorfor ikke du har noen venner 🤦🏽‍♀️

Anonymkode: d0ce7...c02

Beklager hvis det ble oppfattet kvast men, Du sier jo at din omgangskrets var tullinger og kaller de for såkalte venner, ergo var de ikke venner i dine øyne. Og så lurte jeg på hva du gjør hvis mannen din går. Grunnen til at jeg spurte var at er det en ting jeg har lært meg i mitt etterhvert ensomme liv er at det nytter ikke skylde på andre at ting er blitt som det er blitt, for svaret på det ligger antageligvis hos meg. Jeg er hvertfall veldig obs på dette når folk spør meg om hvorfor jeg er singel og har liten omgangskrets, det gir ikke noe godt inntrykk hvis jeg da sier at de jeg hadde bare var en gjeng med tullinger. Har noe med innstilling å gjøre, og at jeg faktisk prøver å få inn  gode mennesker i livet mitt. 

Anonymkode: 57e68...6f5

[Sucky Supply]

Hei TS (og andre om de føler for det),

Jeg er en dame som har levd ett til tider slitsomt liv.  Når jeg er 46 (for et par år siden) får jeg ADHD-diagnose (typ ADD), og jeg får briller på hjernen. 
Jeg kan for første gang se mønstre. 
Har levd livet fra episode til episode. 

Voldsomme ting skjer når jeg ser min "familie" i sin helhet og jeg skjønner hva som egentlig har skjedd, med dem i livet, hva de ble og hvem jeg er i forhold til alt og alle.  Jeg mister alle. 
Egentlig har jeg aldri hatt dem, det var en illusjon. 
Jeg må også revurdere venner og vennskap.

Jeg står igjen med 1 venninne. Hun har også  sitt og en oppvekst som preger henne. Jeg har ingen illusjoner om henne lengre, men, jeg velger å beholde henne uten konfrontasjon, men, vi blir aldri som før. Ikke søstre, som jeg har følt nesten hele mitt liv. 
Jeg lar henne ha illusjonen om at jeg fremdeles tenker på henne slik. Det spiller ingen rolle. Hun er min tilknytning til fortiden. Jeg beholder den så lenge hun ikke trår over mine nye grenser. 

Jeg vet hvor skremmende det er å stå uten noen, og ja, det praktiske TS, jeg skjønner det så godt. Kun mennesker som har noen rundt seg klarer ikke å se at det er kjempevanskelig og skummelt. 
Ingen å ringe til i en krise. Ingen å lene seg på når man skal flytte. Ingen å spørre om råd om små og store avgjørelser. 
Fremdeles opplever jeg at mennesker forsøker å utnytte meg. Jeg kan la mye skli, orker ikke å tjase med konfrontasjon over småting, men, så tror de at dette er min livsinnstilling, og jeg opplever at det ikke er grenser for hva folk kan finne på å gjøre mot meg. 

Jeg vet jeg er et snillt menneske. Jeg vet jeg er resilient. Jeg har tenkt mye på, i tunge stunder, å bare trekke meg helt tilbake, men det er ikke meg. Det er ikke slik jeg var. Det er ikke slik jeg vil ha det. 

Jeg har plass i livet mitt til brødre, søstre, nieser, nevøer, venner, et liv rikt på mennesker. Det er det jeg ønsker meg og det kommer jeg til å søke. Så får jeg heller gå på trynet om det skulle gå galt, jeg er en mester i å reise meg. 

Trenger du noen?
PM meg. 
Det er fullt mulig å skape vår egen dysfunksjonelle familie/vennskapskrets. 

Jeg stiller som Madre de Familia. 

Bare send meg en melding så kan vi ta en prat om behovet vi har i genene våre, å tilhøre, en liten landsby av landsbyraringer, hvorfor ikke?


 

 

[AnonymBruker]

Er det ikke en stamkafe eller treffsted i nærheten hvor dere kan møte andre ensomme?

Anonymkode: fdb09...ad8

[Sucky Supply]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det ikke en stamkafe eller treffsted i nærheten hvor dere kan møte andre ensomme?

Anonymkode: fdb09...ad8

🤣

Jo, Blå Kors Kafè er det vel i alle byer?

Nei, jeg har ikke tenkt til å sitte på en kafè og hoie på alle som kommer inn og spørre om de er ensomme. Og nei, det finnes ingen "Ensommes kafè" på hjørnet her hvor jeg bor, ikke noe sted jeg kjenner til.

Kjære deg, hva slags, altså, 😂...... Takk for latteren!

[Chomsky89]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det ikke en stamkafe eller treffsted i nærheten hvor dere kan møte andre ensomme?

Selv om det skulle eksistere så er det ofte ikke en suksess for de aller fleste, mener jeg å ha lest.  Ensome folk er en veldig heterogengruppe, rett å slett fordi det er noe som rammer alle personligheter. Dessuten så er det ganske mange som er ensomme, fordi de  ikke vil være hypersosial. At Alle man kjenner henger i store grupper, er ikke så uvanlig. Den gruppen vil dette passe litt mindre for.   Men det skader ikke å dra på noe sånt for de fleste selvsagt.

[Sucky Supply]

Chomsky89 skrev (21 minutter siden):

Selv om det skulle eksistere så er det ofte ikke en suksess for de aller fleste, mener jeg å ha lest.

 Men det skader ikke å dra på noe sånt for de fleste selvsagt.

Det første har du så rett i. Folk går på kafè for å kose seg. Det koster penger. Det er nok veldig få eiere som ønsker seg noen løpende rundt som 2.kelner og tilbyr vennskap til maten. 

Mange ensomme er ofte uføretrygdet og til tross for fordommer så henger vi ikke alle på nærpuben og legger igjen livsbrødet vi er gitt der.
Vi er ikke en homogen gruppe nei. Ensomhet rammer ganske så vilkårlig og har en dårlig evne til å avle seg selv større. 
Ensomhetsfølelsen kan nok forsterkes om man bruker dette som metode. 
Vi trenger den ikke i dag, med fantastiske "Kafè www" som man nok gjorde før. 

Angst er gjerne en faktor som er tilstede hos de som blir ensomme. Angst er den faktoren som får mennesker til å trekke seg helt tilbake og klare seg alene. 
For det strider i mot menneskets natur å være helt alene om alt i verden. Det skal litt av en drivkraft til for å kontre denne helt og lukke igjen dette behovet. 

Å dra ut skal være en koselig affære, spesielt for de av oss som ikke er for bortskjemt med å gå ut. Å gå 2 eller flere sammen når man først skal er det jeg ønsker meg ihvertfall. 
Selv om jeg var på kafe og spiste i dag, alene, ikke ensom. 
Jeg, som de fleste andre som har mistet mange eller alle, utvikler ofte evnen til å bevege oss alene i de fleste rom. 

Tror jeg lar Blå Kors være ett sted jeg bare har hørt om og lar min invitasjon stå. 🥰
Det var ett merkelig forslag i en tråd hvor det inviteres til å bli kjent med andre, om så enn bare at man vet man har noen å ringe til i ny og ne eller man ønsker seg ett tettere forhold. Jeg ble litt satt ut, men, latteren og sitter ofte løst hos oss som har levd livet på de merkeligste betingelser 😉
 

Endret 7. juli 2021 av Sucky Supply
Rota bort fremmedordboka men fikk hjelp

[Chomsky89]

Sucky Supply skrev (1 minutt siden):

Vi er ikke en heterogen gruppe nei

Tipper du mener motsatt av hva du skriver. 

[Sucky Supply]

Chomsky89 skrev (Akkurat nå):

Tipper du mener motsatt av hva du skriver. 

😂  Ja, takk for rettelsen, altså, hvor i all verdens dager ble det av Fremmedordboka mi? Retter det i innlegget jeg.

Hjertelig!