INTENS kollega

[AnonymBruker]

jeg har jobbet noen måneder i et firma hvor jeg deler arbeidsoppgavene mine med 1 kollega.

Det er selvfølgelig slitsomt når man er helt ny i jobben og arbeidsoppgavene ikke sitter helt enda, men det som virkelig gjør meg helt utslitt er min intense kollega.

Han snakker bare om seg selv hele tiden. Når han prater har han alltid en LANG forklaring uansett hva det er snakk om. Jeg ser at når han snakker til andre kolleger så er det nesten som om de soner litt ut av samtalen fordi han aldri blir ferdig. Kollegaen min enser ikke andres mennesker kroppsspråk, uansett hvor tydelig det måtte være. Til og med på møter får han det til å dreie om seg selv og da gjerne pakket inn i en typisk offer-rolle greie fordi han har vært overarbeidet før jeg begynte å jobbe der. Han har fått tilsnakk, men tar det ikke til seg og mener at "alle" andre er idioter.

 Når han ikke er tilstede er det flere som har innrømmet at de opplever han som intens og at det finnes få som han...

Jeg har forsøkt å avbryte monologene han har og skape en vanlig dialog , men det som skjer da er at han høyner stemmen sin og fortsetter å prate om sitt. Han har også en snodig greie hvor han lukker øynene i mange sekunder, mens han prater til meg...? 

De få gangene jeg får prate føler jeg nesten at jeg må skynde meg, fordi jeg vet at det bare er et tidsspørsmål om når han tar ordet igjen. Jeg har vært borti narsissister før, men dette her er liksom noe annet fordi han ikke er slem/manipulerende bare JÆVLIG irriterende! Jeg har gitt han små kommentarer på at jeg lurer på om han er et menneske eller en maskin, da han både jobber og snakker i en ekstrem fart. Dette ler han bare bort.

I og med at vi deler arbeidsoppgaver er det også fordelt slik at den avdelingen vi jobber på må ha lunsj samtidig. Så da blir det bare han og meg til lunsj hver dag, hvor han igjen bare snakker om seg selv. Han legger ikke merke til at jeg blir helt stille eller ikke er interessert.

Denne jobben er heldigvis et vikariat, men kan gå over i fast stilling. Noe min intense kollega ofte nevner "jeg vil jo at du skal bli her." Første gang han nevnte at han ville at jeg skulle bli hadde jeg jobbet der i 4 dager!

 Hvordan kan jeg distansere meg fra han, slik at jeg ikke sliter meg helt ut? Er det noen i lignende situasjon som har noen smarte tips til meg?

Jeg har ikke tatt dette opp med sjefen enda, da sjefen sitter på hjemmekontor og knapt har hilst på meg.

 Arbeidsoppgavene er ok, og etter 1,5 år som arbeidsledig  føler jeg på en måte at jeg må bli dersom jeg får tilbud om det.  

Jeg kjenner at kroppen og hodet snart sprenger, så jeg må finne en løsning.

 

Anonymkode: c10dc...19c

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke så mange gode råd utover: søk andre jobber også.

Jeg har selv ikke god erfaring med å si ifra egentlig, for det eneste som skjedde var at alle jo var enige - også leder. 

Men ingenting skjedde, og en leder over han tolket da meg inn i «samarbeidsproblemer» greia. 

Det greieste er nok å unngå, avvise og finne på unnskyldninger for å gå fra ham. Jeg gjorde det, men det var stressende. 

 

Anonymkode: 28aa6...cda

[AnonymBruker]

Kjenner sorten. Vanskelig å gi råd her fordi det blir som å kritisere andres personlighet. 
Kan jo prøve å bruke litt humor. Typ, «nå snakker du så mye at jeg ikke klarer å tenke!».     «Jammen, sier du mye interessant, men nå fulgte jeg ikke helt med...».     Fortelle at du har behov for stillhet for å konsentrere deg. 

Er han inn i en tirade om seg selv igjen, avbryt og spør om noe jobbrelatert. Gjenta. 

Anonymkode: a68f4...790

[Englejenta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjenner sorten. Vanskelig å gi råd her fordi det blir som å kritisere andres personlighet. 
Kan jo prøve å bruke litt humor. Typ, «nå snakker du så mye at jeg ikke klarer å tenke!».     «Jammen, sier du mye interessant, men nå fulgte jeg ikke helt med...».     Fortelle at du har behov for stillhet for å konsentrere deg. 

Er han inn i en tirade om seg selv igjen, avbryt og spør om noe jobbrelatert. Gjenta. 

Anonymkode: a68f4...790

Er han inn i en tirade om seg selv igjen, avbryt og spør om noe jobbrelatert. Gjenta.

Akkurat det hadde jeg gjort.. Igjen og igjen...

[AnonymBruker]

Takk for gode svar.

Jeg må nok prøve en blanding av å unngå/avvise/finne på unnskyldninger samt å kommentere "nå snakker du så mye at jeg ikke klarer å tenke."

Jeg har forsøkt å kommentere noe lignende, men han fatter typ ingenting. Sier unnskyld i det ene sekundet for så og starte opp igjen 5 sekunder senere. 

Skulle bare ønske jeg hadde vært litt lenger i jobben, sånn at det ikke så så rart ut på CV'n min om jeg søkte meg bort derfra etter kort tid. 

Hilsen TS.

Anonymkode: c10dc...19c

[AnonymBruker]

Sånne folk må du bare avbryte skarpt og be dem holde munnen. Pleier å gå seg til etter 3-4 ganger

Anonymkode: 0d220...bc5

[AnonymBruker]

Har også en slitsom kollega, ikke intens men sutrete, pirkete m, leter etter feil for å "ta" meg. Hun er mye borte, mye syk, mye ferier men likevel klager hun over jobben, resten av kollegene gjør 2 ganger mer enn hun gjør uten å klage. Og vi deler oppgavene sammen, uheldigvis. Kan ikke si noe til sjefen så jeg bare er kort og avvisende men jeg hååpppper hun slutter, be for meg alle sammen 😂

Anonymkode: e2eb2...6f3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har også en slitsom kollega, ikke intens men sutrete, pirkete m, leter etter feil for å "ta" meg. Hun er mye borte, mye syk, mye ferier men likevel klager hun over jobben, resten av kollegene gjør 2 ganger mer enn hun gjør uten å klage. Og vi deler oppgavene sammen, uheldigvis. Kan ikke si noe til sjefen så jeg bare er kort og avvisende men jeg hååpppper hun slutter, be for meg alle sammen 😂

Anonymkode: e2eb2...6f3

Her må verneombudet på banen. Meld fra, så tar h*n saken videre

Anonymkode: 0d220...bc5

[AnonymBruker]

Haha 😂 Har og hatt noen sånne kolleger opp gjennom. Utrolig slitsomt. Mangler sosiale antenner. Hinting vil han ikke forstå. Man må være rett frem direkte. Si feks "jeg må be deg om å være stille nå, slutte å snakke. Jeg trenger litt ro og fred, blir sliten av at du snakker hele tiden." 

Anonymkode: eec97...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

jeg har jobbet noen måneder i et firma hvor jeg deler arbeidsoppgavene mine med 1 kollega.

Det er selvfølgelig slitsomt når man er helt ny i jobben og arbeidsoppgavene ikke sitter helt enda, men det som virkelig gjør meg helt utslitt er min intense kollega.

Han snakker bare om seg selv hele tiden. Når han prater har han alltid en LANG forklaring uansett hva det er snakk om. Jeg ser at når han snakker til andre kolleger så er det nesten som om de soner litt ut av samtalen fordi han aldri blir ferdig. Kollegaen min enser ikke andres mennesker kroppsspråk, uansett hvor tydelig det måtte være. Til og med på møter får han det til å dreie om seg selv og da gjerne pakket inn i en typisk offer-rolle greie fordi han har vært overarbeidet før jeg begynte å jobbe der. Han har fått tilsnakk, men tar det ikke til seg og mener at "alle" andre er idioter.

 Når han ikke er tilstede er det flere som har innrømmet at de opplever han som intens og at det finnes få som han...

Jeg har forsøkt å avbryte monologene han har og skape en vanlig dialog , men det som skjer da er at han høyner stemmen sin og fortsetter å prate om sitt. Han har også en snodig greie hvor han lukker øynene i mange sekunder, mens han prater til meg...? 

De få gangene jeg får prate føler jeg nesten at jeg må skynde meg, fordi jeg vet at det bare er et tidsspørsmål om når han tar ordet igjen. Jeg har vært borti narsissister før, men dette her er liksom noe annet fordi han ikke er slem/manipulerende bare JÆVLIG irriterende! Jeg har gitt han små kommentarer på at jeg lurer på om han er et menneske eller en maskin, da han både jobber og snakker i en ekstrem fart. Dette ler han bare bort.

I og med at vi deler arbeidsoppgaver er det også fordelt slik at den avdelingen vi jobber på må ha lunsj samtidig. Så da blir det bare han og meg til lunsj hver dag, hvor han igjen bare snakker om seg selv. Han legger ikke merke til at jeg blir helt stille eller ikke er interessert.

Denne jobben er heldigvis et vikariat, men kan gå over i fast stilling. Noe min intense kollega ofte nevner "jeg vil jo at du skal bli her." Første gang han nevnte at han ville at jeg skulle bli hadde jeg jobbet der i 4 dager!

 Hvordan kan jeg distansere meg fra han, slik at jeg ikke sliter meg helt ut? Er det noen i lignende situasjon som har noen smarte tips til meg?

Jeg har ikke tatt dette opp med sjefen enda, da sjefen sitter på hjemmekontor og knapt har hilst på meg.

 Arbeidsoppgavene er ok, og etter 1,5 år som arbeidsledig  føler jeg på en måte at jeg må bli dersom jeg får tilbud om det.  

Jeg kjenner at kroppen og hodet snart sprenger, så jeg må finne en løsning.

 

Anonymkode: c10dc...19c

Aksepter at han liker å prate mye, og si i fra når du trenger pause? .. Jeg tipper du får litt problemer du også når du begynner å tenke over hvor ofte du prater om deg selv, deg, ditt, dine.. Alt du kan finne på å si vil til syvende og sist handle om deg og din oppfatning, dine er faringer osv.. Skal du prate om noen andre kan det klassifiseres som sladder, avhengig av øyet som ser.

. ✌️

Anonymkode: e5ea5...5af

[Summeer]

Klar og tydelig grense. "Nå må jeg få litt arbeidsro" "dette kan vi prate om senere, for jeg må si noe viktig" 

Om du er helt stille, ser rett på han og venter på respons etter du har sagt det, så er det veldig virkningsfullt 😉

[AnonymBruker]

Dersom du jobber foran PCen: ta på øreklokker. Si i fra at du er opptatt. Eneste som funker. Har en kollega av samme sort selv.

Anonymkode: 79bf4...3b2

[AnonymBruker]

Ville søkt ny jobb snarest. Tror det faktisk kan være lettere å begrunne til en ny arbeidsgiver fremfor at du venter en stund. Eneste jeg ville vært litt forsiktig med er å legge "skylden" på kolleagen for at du sluttet, men bruk heller deg selv som at oppgavene ikke var det du forventet eller noe annet som ikke går på en annen person.

Anonymkode: 8497b...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

jeg har jobbet noen måneder i et firma hvor jeg deler arbeidsoppgavene mine med 1 kollega.

Det er selvfølgelig slitsomt når man er helt ny i jobben og arbeidsoppgavene ikke sitter helt enda, men det som virkelig gjør meg helt utslitt er min intense kollega.

Han snakker bare om seg selv hele tiden. Når han prater har han alltid en LANG forklaring uansett hva det er snakk om. Jeg ser at når han snakker til andre kolleger så er det nesten som om de soner litt ut av samtalen fordi han aldri blir ferdig. Kollegaen min enser ikke andres mennesker kroppsspråk, uansett hvor tydelig det måtte være. Til og med på møter får han det til å dreie om seg selv og da gjerne pakket inn i en typisk offer-rolle greie fordi han har vært overarbeidet før jeg begynte å jobbe der. Han har fått tilsnakk, men tar det ikke til seg og mener at "alle" andre er idioter.

 Når han ikke er tilstede er det flere som har innrømmet at de opplever han som intens og at det finnes få som han...

Jeg har forsøkt å avbryte monologene han har og skape en vanlig dialog , men det som skjer da er at han høyner stemmen sin og fortsetter å prate om sitt. Han har også en snodig greie hvor han lukker øynene i mange sekunder, mens han prater til meg...? 

De få gangene jeg får prate føler jeg nesten at jeg må skynde meg, fordi jeg vet at det bare er et tidsspørsmål om når han tar ordet igjen. Jeg har vært borti narsissister før, men dette her er liksom noe annet fordi han ikke er slem/manipulerende bare JÆVLIG irriterende! Jeg har gitt han små kommentarer på at jeg lurer på om han er et menneske eller en maskin, da han både jobber og snakker i en ekstrem fart. Dette ler han bare bort.

I og med at vi deler arbeidsoppgaver er det også fordelt slik at den avdelingen vi jobber på må ha lunsj samtidig. Så da blir det bare han og meg til lunsj hver dag, hvor han igjen bare snakker om seg selv. Han legger ikke merke til at jeg blir helt stille eller ikke er interessert.

Denne jobben er heldigvis et vikariat, men kan gå over i fast stilling. Noe min intense kollega ofte nevner "jeg vil jo at du skal bli her." Første gang han nevnte at han ville at jeg skulle bli hadde jeg jobbet der i 4 dager!

 Hvordan kan jeg distansere meg fra han, slik at jeg ikke sliter meg helt ut? Er det noen i lignende situasjon som har noen smarte tips til meg?

Jeg har ikke tatt dette opp med sjefen enda, da sjefen sitter på hjemmekontor og knapt har hilst på meg.

 Arbeidsoppgavene er ok, og etter 1,5 år som arbeidsledig  føler jeg på en måte at jeg må bli dersom jeg får tilbud om det.  

Jeg kjenner at kroppen og hodet snart sprenger, så jeg må finne en løsning.

 

Anonymkode: c10dc...19c

Det kan nesten høres ut som om personen har asperger. Jeg ville tatt ham til side og vært langt mer direkte med ham.

Anonymkode: 135a4...09e

[Mona123]

Er så slitsomt, men du må bare være direkte. Bare si:

Du, det blir litt mye akkurat nå. Jeg greier ikke å henge med alltid, nå vil jeg ikke høre mer. 

[AnonymBruker]

TS her: takk igjen for gode tips! 🙂Jeg får prøve å være mer direkte fremover med han. Håper at en tydelig grensesetting kan gjøre ting bedre. Å søke ny jobb frister, men etter å ha gått så lenge arbeidsledig føles det ikke ut som et alternativ akkurat nå. Jeg forstår at det å gå 1,5 år arbeidsledig for så å søke ny jobb etter et par mndr kan se veldig negativt ut.

Anonymkode: c10dc...19c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det kan nesten høres ut som om personen har asperger. Jeg ville tatt ham til side og vært langt mer direkte med ham.

Anonymkode: 135a4...09e

TS her: Ja, jeg har faktisk vært inne på tanken selv. Når jeg leser om asperger blant voksne er det som å lese om han. 

Anonymkode: c10dc...19c