Sikter du høyt?

[Gjest medetoria]

Er det sånn at man blir forelsket uansett hva den personen man liker gjør? Eller spiller det en liten rolle hva personen du skal slå deg til ro med f.eks gjør?

ta meg som et eksempel:

Jeg forelsker meg ofte i menn som har ambisjoner, som ikke er lutfattige, og som "har litt" (uten at jeg skal leve på han av den grunn).

Hvis en mann er 30+ og ikke har eller gjør noe da syns jeg det er en slags turn-off nesten. Fordi det viser at han ikke har eller har hatt ambisjoner i livet.

Mitt søskenbarn driter derimot i sånt.

Hun dater en mann på 34 år nå, som er bartender.

Han jobber kun 3 dager pr uke, og hun er kjempe forelsket i han.

Jeg blir litt sånn... ikke sjokkert, men litt forundret over at man ikke tenker over hva og hvem man evt. skal tilbringe livet med.

Bryr dere dere om hva deres utkårede gjør?

Eller er det okey at han ikke har kommet så mye lenger enn "bartenderstadiet" i en alder av f.eks 35?

[Gjest Gjest]

heller en utdannet mann enn en som gir F!

[Gjest Gjest]

Er det sånn at man blir forelsket uansett hva den personen man liker gjør? Eller spiller det en liten rolle hva personen du skal slå deg til ro med f.eks gjør?

ta meg som et eksempel:

Jeg forelsker meg ofte i menn som har ambisjoner, som ikke er lutfattige, og som "har litt" (uten at jeg skal leve på han av den grunn).

Hvis en mann er 30+ og ikke har eller gjør noe da syns jeg det er en slags turn-off nesten. Fordi det viser at han ikke har eller har hatt ambisjoner i livet.

Mitt søskenbarn driter derimot i sånt.

Hun dater en mann på 34 år nå, som er bartender.

Han jobber kun 3 dager pr uke, og hun er kjempe forelsket i han.

Jeg blir litt sånn... ikke sjokkert, men litt forundret over at man ikke tenker over hva og hvem man evt. skal tilbringe livet med.

Bryr dere dere om hva deres utkårede gjør?

Når du treffer en mann og faller pladask. Alt stemmer,men sjekker du jobb,inntekt osv først?

Kanse bartenderen er lykkelig med sitt liv?

en mann skal ha litt? kvinner får da stå på egne ben

Når ma skal sjekke ut lønn,yrke først, så må det vel bli litt skjeft?

så har du debatten (igjen her inne) hva er et akseptabelt yrke da. tydeligvis ikke en barender....(som også er et fagområde)

det er mange som jobber i bar som ikke er faglært, det kan være en periode i livet før man finner sin hylle.

For meg så kommer mennesket først, dets innhold.

Eller er det okey at han ikke har kommet så mye lenger enn "bartenderstadiet" i en alder av f.eks 35?

←

[Wonderwoman]

Hmmm, bartenderstadiet?

Joda, skjønner litt hva du mener, men det er vel viktigere hvordan personen er, enn hva han gjør egentlig....

Hvis han trives med å være bartender, og hun synes det er helt ok, ser jeg ikke problemet.

Alle kan jo ikke være adm dir heller, og bartendere har vel like mye behov for kjærlighet som andre

De jeg har falt for har vært alt fra håndverkere til velstående forretningsmenn, og jeg kan ikke akkurat si at de rikeste har vært de snilleste

[Gjest Bellatrix]

Enig med Mummitrollet. Bartender trenger da ikke være ille? Hadde han derimot vært arbeidsløs uten lyst på jobb hadde det kanskje vært noe annet.

[Gjest medetoria]

Hmmm, bartenderstadiet?

Joda, skjønner litt hva du mener, men det er vel viktigere hvordan personen er, enn hva han gjør egentlig....

Hvis han trives med å være bartender, og hun synes det er helt ok, ser jeg ikke problemet.

Alle kan jo ikke være adm dir heller, og bartendere har vel like mye behov for kjærlighet som andre 

De jeg har falt for har vært alt fra håndverkere til velstående forretningsmenn, og jeg kan ikke akkurat si at de rikeste har vært de snilleste 

←

Nei, hvis han trives med det han gjør, da er jo saken i boks.

Jeg tror jeg har forklart meg litt difust her. Altså, det jeg mener er at menn som bare så vidt gjør noe (jeg brukte bartender som eksempel) uten å tenke hva de vil videre her i livet er en turn-off.

Jeg er forelsket. Jeg er forelsket i en som har klart seg ganske bra til tross for alderen hans. Altså, han har og har hatt ambisjoner.

Han driter ikke penger, men han "har litt", og han er opptatt av å kunne bygge opp sin egen fremtid blandt annet.

Altså, det jeg ser i etter hos menn er ikke nødvendigvis rikdom, men ambisjoner.

Ikke en mann på la oss da si 35 som "bare" er bartender, og ikke har noen spesielle planer for livet.

Skjønner?

[Gjest medetoria]

Enig med Mummitrollet. Bartender trenger da ikke være ille? Hadde han derimot vært arbeidsløs uten lyst på jobb hadde det kanskje vært noe annet.

←

Bartender var bare et eksempel. Selvfølgelig kan man trives i yrket sitt, og ingenting er jo bedre enn det.

Les mitt svar til Mummitrollet.

[Gjest Brunetten_]

Ganske enig med trådstarter jeg.

Jeg liker også menn med ambisjoner. Men, igjen... hvem vil ha en "sofagris"?

Tror de fleste kvinner vil ha en som vil noe med livet sitt. Det samme gjelder vel for menn også.

[nusta]

Finnes vel flere ambisjoner enn i arbeidslivet?

Å ha ambisjoner når det kommer til partner, familie og venner er også viktig.

Ingenting som går av seg selv her i livet, hverken jobb eller relasjoner til andre mennesker.

Men en som kun jobber og sliter for å nå høyest mulig på karrierestigen, med masse penger og jordisk gods og gull, er ikke mye å trakte etter dersom den menneskelige biten mangler

[Gjest LoisLane]

For meg er det kun kjemi. Min mann har null utdannelse , og ingen typisk karriere. han har fått til mye på andre områder. At jeg har ti års lengre utdannelse enn ham, spiller ingen rolle. Han er Mr Right uansett.

Er på ingen måte imot menn med ambisjoner, men ser på sikt for meg at det kan bli lite givende å leve sammen med en mann som prioriterer jobb veldig høyt. Det spiller ingen rolle om han "har litt" hvis han aldri har tid til ungene og meg.

[Gjest medetoria]

Finnes vel flere ambisjoner enn i arbeidslivet?

Å ha ambisjoner når det kommer til partner, familie og venner er også viktig.

Ingenting som går av seg selv her i livet, hverken jobb eller relasjoner til andre mennesker.

Men en som kun jobber og sliter for å nå høyest mulig på karrierestigen, med masse penger og jordisk gods og gull, er ikke mye å trakte etter dersom den menneskelige biten mangler

←

selvfølgelig ikke. Men hvis du leser det andre jeg har skrevet her i tråden så forstår du kanskje at det er det jeg mener?

[Gjest medetoria]

For meg er det kun kjemi. Min mann har null utdannelse , og ingen typisk karriere. han har fått til mye på andre områder. At jeg har ti års lengre utdannelse enn ham, spiller ingen rolle. Han er Mr Right uansett.

Er på ingen måte imot menn med ambisjoner, men ser på sikt for meg at det kan bli lite givende å leve sammen med en mann som prioriterer jobb veldig høyt. Det spiller ingen rolle om han "har litt" hvis han aldri har tid til ungene og meg.

←

men det siste du skriver er vel en selvfølge?

[Gjest Gjest]

Er på ingen måte imot menn med ambisjoner, men ser på sikt for meg at det kan bli lite givende å leve sammen med en mann som prioriterer jobb veldig høyt. Det spiller ingen rolle om han "har litt" hvis han aldri har tid til ungene og meg.

←

Er veldig enig her. Tror det kan være ganske slitsomt å skulle stifte familie med en karrieremann som aldri har fri fra jobben. For å ta eksempelet med bartenderen, så har han helt fri fra jobben når han ikke står i baren. Han slipper å tenke særlig mye på jobben. En som er i en lederstilling derimot må alltid være tilgjengelig på telefon eller klar til å ta i et tak. Bare tenk så surt det er når mannen må avbryte ferien for å rydde opp i krisesituasjonen som har oppstått på jobben. Med en partner som ikke har klatret like høyt på karrierestigen kan man sette av mye mer tid til feks felles fritidsinteresser. Man kan ha et liv utenfor jobben! Deilig å slippe å snakke for mye om jobben når man er hjemme, slik det gjerne blir hvis man er sammen med en i samme bransje.

Men tror dette har mye med hvor opptatt man selv er av karriere. Forelskelse kan noen ganger ha et snev av beundring av den andre part. Hvis man selv synes jobb er veldig viktig, så er det ikke så rart at man bryr seg om hva partneren jobber med. Men jeg tenker jo som så: hvem skal ta seg av eventuelle barn, hvis begge foreldrene er opptatt av karriere? Selv var begge mine foreldre altfor mye på jobben i barndommen, og jeg savnet at i det minste en av dem var litt mer hjemme. Alternativet kan jo være barnepike, men hvorfor skal man da få seg barn?

Siden det ble nevnt bartender og karrierejag, kan jeg ikke noe for at jeg tenkte på hvem Miranda valgte seg tilslutt i Sex & Singelliv

For min del er det snakk om personlig kjemi. Jeg blir uansett ikke imponert over karrieremennesker, selv om noen har prøvd å imponere meg med det (synes det bare blir patetisk som sjekkereplikk). Men selvsagt, hvis man selv har ambisjoner for egen karriere, er det jo ingenting som er så effektivt som å "ligge seg oppover i systemet"

[Gjest (Ursula)]

Jeg ser på personlighet og hvordan jeg føler vi matcher kjemimessig.

Hva han jobber med er temmelig irrelevant.

[Gjest Gjesta]

Det avhenger vel også av på hvilket stadie man selv er i livet, og hva slags forhold man har til ambisjoner? For min egen del har jeg stort sett falt for menn med samme innstilling til tilværelsen som meg selv.

[Gjest LoisLane]

men det siste du skriver er vel en selvfølge?

←

Jepp.

[Gjest Gjest]

Ganske enig med trådstarter jeg.

Jeg liker også menn med ambisjoner. Men, igjen... hvem vil ha en "sofagris"?

Tror de fleste kvinner vil ha en som vil noe med livet sitt. Det samme gjelder vel for menn også.

←

Sofagris? er det ikke det de er når barna har komt og hverdagen har senket seg over heimen?

[Gjest Lene G.]

Skjønner meg ikke på de som tenker sånn om forhold jeg? For meg er det helt andre kvaliteter som spiller inn når jeg skal ha en ledsager. Hva slags yrke han har og hvor mye han tjener kommer langt bak i rekka. Det er viktigere hvordan han behandler meg, om jeg føler meg vel sammen med han, om han går overens med vennene mine og andre. Hvem bryr seg vel om mannen kjører buss for den saks skyld? Når han kommer hjem er han ferdig med jobben og det er da vår tid begynner alikevel. Er det rart det er så mange som lever i forhold som ikke er ment spør jeg meg selv når jeg leser innlegg som trådstarterens her. Du burde revurdere kvalitetene du ser etter så kansje du får en som elsker deg for den du er også.

[Kafka]

Men jøsses!!

Nå følte jeg meg nesten en smule truffet her Neida, men jeg har jobbet masse som blandt annet, bartender opp igjenom årene. Og videre i stillinger som alt ifra barsjef til daglig leder etc. Jobber litt i en cafè i dag også faktisk. Veldig gøy, og til tider veldig utfordrende også :icon_smile:

Men jeg forstår tanken din kjempegodt. Eller, dvs. jeg forstår tanken sett utenifra er vel mer korrekt. Selv ser jeg litt annerledes på det.

Ambisjoner er en super inspirerende ting, og få ting er bedre enn mennesker som er stappfulle av de, men ambisjoner kan være så mangt syns jeg. Når du legger det frem slik du gjør, så tegner du et svært så 'flatt' bilde. Du ser sikkert for deg en person som sliter bak en krakk med sigaretten i munnviken og en 0.4 i hver hånd Slik er det sikkert mange som har det, men det er vel et litt lite nyansert bilde alikevel tror jeg. Mitt inntrykk av folk fra 'bransjen' er at det ofte er svært flotte mennesker innenfor et slikt yrke. De er svært så utadvendte, imøtekommende, hyggelige og ikke minst med en svært god oppdragelse og forståelse for mennesker som kan nyttegjøres i mang en fremtidig jobb dersom de siden en dag skulle bytte. Og de som skulle tro yrkesgruppen du prater om er noen slappinger, unnasluntrere og giddalause slakkinger tar svært så feil mener i det minste jeg

Vedrørende økonomi tror jeg heller ikke du skulle ha noe å bekymre deg over. Jeg kommer treffende nok rett ifra et møte med en venn av meg som sitter på lønningsposen til deres ansatte i kveld, og de ligger så absolutt ikke dårlig til, aldersgruppen tatt i betraktning. Ingen hurrameghei heller selvsagt, men jeg vet igjen om mange som gjør det 'dårligere' innenfor sitt yrke.

Men du, jeg likte det du sa om 'ambisjoner'. Det er et flott ord! Og skulle trenge en egen tråd her egentlig for det dekker så ufattelig mange områder - langt utenfor hva vi prater om her. Lik deg, 'tennes' jeg også av ambisjoner i møte med andre :icon_smile: Men igjen, 'ambisjoner' kan være mer enn hva vi prater om her

[Gjest Gjest]

Jeg ser på personlighet og hvordan jeg føler vi matcher kjemimessig.

Hva han jobber med er temmelig irrelevant.

←

Kunne ikke sagt det bedre. Trådstarter mener vel en som ikke har noen ambisjoner i det hele tatt og bare sitter der uten mål å mening. Det er turn-off for meg også. Skjønnte ikke det med bartender jeg heller men det var vel bare ment som et eksempel. Men han kunne ende opp med å eie 3-4 steder å tjene en million eller mer og det er vel ambisiøst?