Min mor vil heller ha rett enn kontakt med meg..

[AnonymBruker]

Min mor har overkjørt meg og behandlet meg dårlig i årevis. Det gjentok seg gang på gang, i tillegg har hun behandlet mannen min som søppel og en dag fikk jeg nok. Jeg sa, «nå snakker ikke vi sammen igjen før du innser dine egne feil og sier unnskyld». Dette er snart et år siden og jeg har fortsatt ikke hørt et ord i den retningen. hun har sendt meg meldinger med jevne mellomrom hvor hun snakker om dagligdagse ting, noe som gjør meg enda mer forbanna såklart, men hun sier ingenting om saken mellom oss og ihvertfall ikke i noe som ligner på anger eller en eller annen form for beklagelse. Jeg svarer ikke på disse. Har også sagt at jeg svarer ikke på noen henvendelser før hun kommer og beklager seg. 
 

Det er så viktig for henne å ha rett at hun ofrer et godt forhold til sin datter og hennes familie for det. Altså meg. Jeg har barn, men det virker som om det ikke er noen motivasjon for henne for å ordne opp. 
 

Jeg ønsker ikke at barna mine skal ha henne som forbilde. Skal de ha kontakt så må hun begynne å oppføre seg som et forbilde og ikke et dårlig menneske. For det er det hun er nå. 
 

Pappa er på min side, men sier ikke hva han mener til henne. Han forstår at jeg setter krav, for han har stått på sidelinjen og sett dette selv. Men han sier han ikke får gjort noe fordi min mor er så sta sier han. 
 

Jeg synes dette er forferdelig. Greier ikke forstå henne og hvorfor det skal være så vanskelig å beklage seg. Det er familie det et snakk om og jeg trodde vi/jeg var verdt mer enn dette her. 
 

Hva gjør man? 

Anonymkode: 38f62...b2b

[AnonymBruker]

Du må velge mellom å stå for det du sa eller å glatte over, late som ingenting og bare godta at det er sånn hun er. Du må selv kjenne på hva som blir riktig for deg.

Du kan ikke forandre henne, du kan bare forandre hvordan du reagerer på det hun sier og gjør. 

Jeg er i samme situasjon som deg, btw. Nå er det 5 år siden jeg satte foten ned. Hun har fått flere muligheter til å gjøre opp for seg ig også fått tilbud om å se barnebarna uten at jeg er med. Men siden hun ikke får det akkurat sånn som hun vil, er stoltheten viktigere enn familien. 

Det er hennes problem. Og det gjør bare at jeg er enda mer sikker på at jeg gjør det rette ved å holde meg unna. 

Anonymkode: 567f8...0a9

[AnonymBruker]

Hun er vel da ikke nok verdt for deg til at du orker å forsøke å fikse forholdet? Et ultimatum fra din side vil aldri fikse denne situasjonen. Og hva vil egentlig et «tvunget» unnskyld bety for deg? 
 

Du ønsker at hun skal se din side av saken, sette seg inn i hvordan du føler/ tenker, ta inn over seg hvilke feil som er gjort, si unnskyld (og mene det) og endre seg til å bli det du mener er et godt forbilde for barnebarna. Det skjer nok dessverre ikke uten dialog. Og selv da skal det nok svært mye til. 

Anonymkode: 09780...4b4

[AnonymBruker]

Jeg mener at det er din mors ansvar å fikse dette. Med mindre barna har gjort noe aldeles utilgivelig, så skal man som foreldre, ta vare på barna sine hele livet.

Her kan du ikke "vinne". Noen mennesker er sånn, og sannsynligvis ligger det en eller annen mental forstyrrelse hos de som oppfører seg på denne måten. De ser kun alle andres feil og mangler, men eier ikke ett gram selvinnsikt. Man har det i grunnen bedre uten sånne personer i livet sitt.

Anonymkode: 90711...cc5

[AnonymBruker]

Du sier dette til henne, og spør om hun tror som oppførsel er noe hun synes var veldig nyttig og hjalp henne selv når hun en gang sitter ved dødsleiet.

Er null kontakt med barm og barnebarn verdt det? Hvis ja, for all del - ha et videre godt liv. Uten dere. 

Anonymkode: e880a...4e9

[Gjest SomeDude32]

Høres ut som at mora di har lyst til å dø alene

Hvis man er slik etter å ha levd så lenge, så er det åpenbart at hun ikke er noe å samle på

Derfor er det like greit å bare kutte henne ut. Håper dere for barnas skyld har en bestemor på fars side, sånn at de får glede av å ha besteforeldrene i livet sitt

[AnonymBruker]

Dere har jo ikke et godt forhold fra før, når hun har overkjørt deg og behandlet deg dårlig i årevis.

Men du kan nok ikke vente deg noen unnskyldning fra den kanten med det første. Har selv en sånn mor og å sette foten ned (17år siden) var det beste jeg har gjort for meg selv. 
 

Hun har gått glipp av bryllupet mitt, barnebarn og ellers alle de store begivenhetene i livet mitt. Det vet hun fordi min far har fått ta del i livet mitt. Nå er far dø, og hun får ikke lenger innsyn i livet mitt. Hun er alene og ensom og vil ha kontakt. Men da er det for sent. 
 

Det er den prisen din mor kommer til å betale om noen år, hvis hun fortsetter med å være sta. Men vil du ha et sånt giftig menneske i livet ditt?

Anonymkode: 6b10b...ab8

[AnonymBruker]

Jeg får ikke helt tak på hva det er hun har gjort. Hva er det du mener hun skal si unnskyld for? Er du sikker på at hun vet selv hva det er du forventer en beklagelse for? Det er vanskelig å e om unnskyldning hvis man ikke vet konkret hva man har gjort som er galt.

Anonymkode: 97739...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg får ikke helt tak på hva det er hun har gjort. Hva er det du mener hun skal si unnskyld for? Er du sikker på at hun vet selv hva det er du forventer en beklagelse for? Det er vanskelig å e om unnskyldning hvis man ikke vet konkret hva man har gjort som er galt.

Anonymkode: 97739...968

Hun er klar over hva hun bør unnskylde seg for ja. Det har hun svart på hvitt. Jeg har også, alle nøytrale parter som vet om denne saken, på min side når det gjelder dette og de er enige i at min mor virkelig bør både skjerpe seg og i tillegg be om unnskyldning for alle disse årene. De skjønner heller ikke hvorfor det skal være slik at den stoltheten hennes skal veie så tungt når det er snakk om familie. Altså hennes barn (meg) og barnebarn. Mine søsken har forsøkt å snakke med henne men de beskriver det som å snakke til en vegg. De synes såklart dette er kjempesynd men forstår at jeg har satt de kravene. En dag sier det jo stopp, og jeg har sikkert latt det gå for langt før jeg satte ned foten. 
ts 

Anonymkode: 38f62...b2b

[AnonymBruker]

Ts her. 
men jeg må også si at jeg føler meg veldig verdiløs i hennes øyne når det er viktigere for henne å ha rett og å ikke miste ansikt, enn å ordne opp med barna sine. Jeg greier ikke å forstå hvordan det er mulig. Jeg sa til henne i fjor at den dagen hun beklager seg og ser sine feil, så kan det hende vi greier å ordne opp igjen. Kom med en oppriktig unnskyldning først, sa jeg til henne. Men jeg hørte aldri noe. Dette er snart et år siden og jeg må helt ærlig si at jeg ikke har helt troen på at det noen gang kommer til å skje. Det er veldig trist. Og jeg føler jeg har mistet den mammen jeg trodde jeg hadde da jeg var yngre. Eller, på en måte så hadde jeg jo aldri henne heller, fordi hun kun var en illusjon. Den mammen jeg trodde jeg hadde var en annen. Så egentlig kan jeg jo ikke si at jeg savner henne heller, fordi hun har jo aldri vært den jeg trodde hun var. Dette sier jeg fordi hun har vist seg fra sider jeg ikke trodde fantes i henne. Hun er ikke ond, men hun er så grusomt sta, egoistisk og uten et gram selvinnsikt at det er ingenting som kommer i veien for henne når det er noe hun tror på. Og nåde den som tror tror noe annet og som prøver å fortelle henne at ting kanskje kan være annerledes enn det hun tenker og at hun faktisk kan ta feil også. Det er ingenting som fester seg av det vi andre sier om det er imot hennes meninger/tolkninger, hun er lagd av stål og totalt igjennomtrengelig. Hun har rett, hele tiden, alltid. Jeg kan aldri gjennom mitt 30 år lenge liv huske at hun noen gang har bedt om unnskyldning til noen. Aldri. Finnes ikke et gram ydmykhet hos henne. 
 

Jeg har bare en mor. Men har mest lyst til å bare aldri se henne igjen. Jeg skulle bare ønske hun var slik jeg trodde, for den mammaen var en god mamma og mormor. Men er kanskje dumt å savne noe man aldri har hatt også da. 

Anonymkode: 38f62...b2b

[AnonymBruker]

Noen flere tanker om dette? 

Anonymkode: 38f62...b2b

[Sizz-]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2021 den 18.42):

Dere har jo ikke et godt forhold fra før, når hun har overkjørt deg og behandlet deg dårlig i årevis.

Men du kan nok ikke vente deg noen unnskyldning fra den kanten med det første. Har selv en sånn mor og å sette foten ned (17år siden) var det beste jeg har gjort for meg selv. 
 

Hun har gått glipp av bryllupet mitt, barnebarn og ellers alle de store begivenhetene i livet mitt. Det vet hun fordi min far har fått ta del i livet mitt. Nå er far dø, og hun får ikke lenger innsyn i livet mitt. Hun er alene og ensom og vil ha kontakt. Men da er det for sent. 
 

Det er den prisen din mor kommer til å betale om noen år, hvis hun fortsetter med å være sta. Men vil du ha et sånt giftig menneske i livet ditt?

Anonymkode: 6b10b...ab8

Hvoedan har det vært å ekskludere henne fra bryllup og andre begivenheter i livet ditt? Får du ikke voldt i deg? Jeg står i det samme selv nå, men synes det er så vanskelig for jeg greier ikke snakke med noen om det. Mine svigerforeldre vet ingenting og det er snart en dåp i sikte, og de Kommer til å lure på hvorfor ikke min mor kommer…