Hvor vanlig er MA?

[AnonymBruker]

Synes jeg leser om det hele tiden her inne, selv om det kanskje er fordi sånne historier dukker opp oftere på et gravidforum, enn du hører om i virkeligheten. Synes det er kjempeskummelt, at selv om man ikke spontanaborterer ila de 12 ukene, kan det fortsatt ha skjedd, og ukene fram til tidlig UL går så sent (20 juli).

Er det noen som orker å forklare hvordan de opplevde dette, er det mange som opplever det? Hadde dere like mange symptomer, eller forsvant de? Kom det blødninger, var det noen smerter? 

Skal i familieselskap når jeg tilfeldigvis har kommet midt i uke 12, rett før UL, og har så lyst å dele nyheten da, men denne frykten for MA lusker i bakhodet mitt. Er det noe vits å lete etter hjertelyd i uke 12? Vet det er like sannsynlig å ikke høre noe, som å finne så tidlig, men ville det være lettere om man er andregangs?

Vet det er sikkert bare å bestille en ekstra UL, men det er dyrt, og det er ikke alle som har råd til å løpe til jordmor om man bare har litt vrangforestillinger om at noe er galt. Mest sannsynligvis er jo alt OK, men jeg blir ofte sittende og overtenke.

Anonymkode: c62cf...62e

[AnonymBruker]

Jeg opplevde dette i høst. Ultralyd i uke 7 så helt fin ut. På neste kontroll i uke 10 var det dessverre ikke liv. Fosteret hadde ikke utviklet seg normalt heller, legen trodde kanskje han kunne se hjertet på utsiden av kroppen. Fosteret ble målt til 8+3. Jeg hadde ikke merket noen forskjell i symptomer, ingen blødning eller smerte. 

Kan ikke uttale meg om hvor vanlig det er. Etter hva jeg har lest på internett er det vanligst at det skjer i uke 6-9. 

For de aller fleste ender graviditeten med et friskt barn, men den eneste måten å konstantere liv i uke 12 er vel ultralyd. Jeg var på kontroll hos jordmor i uke 14, og hun ville ikke sjekke om det var fosterlyd. Hun sa at det var veldig vanskelig å finne så tidlig, og det resulterte i mer uro enn hjelp. Jeg ble gravid igjen etter et par måneder og er i uke 15 nå  

Anonymkode: 0d1d3...35d

[AnonymBruker]

Så fælt du måtte oppleve det ❤️ takk for  svar! Er i uke 10 på mandag og ca 2 uker unna ultralyd, håper tiden går fort. Så ekkelt at man ikke merker noe som helst forandring med kroppen og symptomer heller, dette er virkelig noe av det skumleste jeg kan tenke meg. Men så godt alt er bra og du er kommet til uke 15 igjen nå ❤️

Anonymkode: c62cf...62e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så fælt du måtte oppleve det ❤️ takk for  svar! Er i uke 10 på mandag og ca 2 uker unna ultralyd, håper tiden går fort. Så ekkelt at man ikke merker noe som helst forandring med kroppen og symptomer heller, dette er virkelig noe av det skumleste jeg kan tenke meg. Men så godt alt er bra og du er kommet til uke 15 igjen nå ❤️

Anonymkode: c62cf...62e

Ja, det å være gravid kan være virkelig nervepirrende. Men det går jo for det meste bra. Satser på at din spire holder veien ut ❤️

Anonymkode: 0d1d3...35d

[AnonymBruker]

Du hører nok mer om det her enn ellers, fordi det som har opplevd det kanskje har mer behov for å snakke om det enn de som ikke opplever problem med graviditet eller bli gravide.

I min omgangskrets er vi nærmere 15 stk som har fått barn de siste 2 årene og av oss er det kun jeg som har opplevd MA i uke 11, ellers var det en som opplevde en spontanarbort i uke 7. Alle andre ble raskt gravide og ingen mistet.

For min del var det hjertesalg i uke 8, men da jeg var tilbake i uke 11 hadde forsteret sluttet å utvikle seg noen dager før.

For min del hadde jeg ikke de største symtomene uansett, så merket ingen forskjell. Ved senere gravidtet har jeg ikke hatt så mye syptomer uansett, så ville nok ikke merket noe.

 

For de aller fleste går det fint når man har kommet så lang, men er noen nervepirende uker i starten uansett. Håper de neste ukene til ultralyd går fort og at alt står fint til

Anonymkode: e5067...c74

[AnonymBruker]

Har opplevd 3 og misunner ingen følelsen.  Første gangen uke 10, andre gangen uke 9, siste gangen uke 15.  Det skjedde på helt ulik måte. Første gangen masse blødninger og vondt.   Utskrapingen ble på dagen jeg skulle ha første jordmortime siden alt ikke kom ut av seg selv. andre gangen bare litt blødninger, men var ikke like øm i brystene osv som første gang. Tredje gangen så det greit ut på ultralyd uke 11. Var i bryllup uke 12 så fortalte all familie. Siden jeg hadde født ett barn i mellomtiden så føltes ting likevel feil, og følte meg ikke like gravid etterhvert, veldig lite gravidsymptomer. Likevel sjokk på kontroll hos jordmor når det ikke var hjertelyd i uke 15.  Fikk tabletter for utskraping, men fødte det dødfødte ut på doen hjemme før jeg kom meg på sykehus for å få ut morkaken.  Første gangen var likevel verst og det tok lang tid før jeg kom meg med 3 venninner struttende rundt gravide og ikke meg. Spesielt når 2 fikk «min» termindato.   

Ble gravid igjen og har heldigvis to barn, men sluttet å prøve etter det, orket ikke mer angst.   
 

Til TS. Håper alt går bra, MA skjer dessverre med mange, men veldig få vil snakke om det, er veldig sårt. 

Anonymkode: a208c...3cb

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det to ganger. Kroppen oppførte seg gravid frem til uke 17 første ganga. Jeg fikk mage også, og lege og jordmor hadde målt symfysemålet til å stemme overens med antall uker på hver kontroll (hadde annenhver uke pga angst, og hyppige kontroller gjorde at jeg ble mer vant til det og ikke så full av angst hver gang). Fant det ut på OUL. men da hadde allerede intuisjonen slått til og fortalt meg at det ikke var liv. Sluttet å utvikle seg i uke 6, like etter tidlig UL viste bankende hjerte. Livmor var forresten også forstørret, og "utviklet" seg normalt som om kroppen fremdeles var gravid.

Andre gangen ble det oppdaget i uke 10, og jeg hadde MYE symptomer. Det hadde sluttet å utvikle seg i uke 4. 

 

Anonymkode: 2344e...961

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene. ❤️ ser at dette kan jo skje når som helst og på hvilken som helst måte (ubemerket eller blødende) så jeg tror jeg bare må stå i angsten og vente de 2,5 ukene til UL er satt.. håper det går bra med alle dere nå ❤️

Anonymkode: c62cf...62e

[Amatariel]

Man hører nok mer om det på slike forum som dette. Jeg har venninner som aldri har opplevd aborter, og de henger heller ikke på forum. Jeg personlig finner støtte i både prøving og svangerskap når jeg har min historie og finner andre i "samme situasjon". Og da blir det til at vi som er her svarer i slike her tråder.

Jeg har opplevd 4 aborter. To SA'er rundt uke 6. Og MA i uke 9. Den var ganske sjokk, fordi jeg hadde ikke mistet noen symptomer, hadde blødning eller noe. Skulle bare på TUL for å få bekreftelse på liv, og der var det helt stille.

Og så den seneste som var i uke 14. Denne har virkelig brent meg hardt, og er årsaken til at jeg ikke har fortalt noe om senere svangerskap til noen før ordinær ultralyd. Det var rett og slett umenneskelig tøft å reversere nyheten til alt og alle, spesielt egne barn. Kort fortalt så var jeg på en UL i uke 9 i det svangerskapet som så fin ut. Hørte hjertelyden hos legen i uke 12 og tenkte da at det var trygt og dele. I uke 13 var det ny UL og der ble det oppdaget så store organsvikt at svangerskapet måtte avsluttes. Det gikk fra det ene til det andre veldig raskt...  

Har fått beskjed fra leger om at alle abortene mine har vært ren og skjer uflaks og kan skje hvem som helst. Rakk å ta litt blodprøver for å avdekke genfeil, men var ikke noen. Har heldigvis også fått bekreftet dette i og med at vi har tre friske fine barn i dag ♥️ Så har virkelig kjent på at svangerskap kan gå begge veier! Nå er jeg gravid på nytt for 8. gang, som forhåpentligvis skal bli vårt 4. og siste barn. Er selvsagt totalt nervevrak stort sett hele tiden, men har innfunnet meg med at det må jeg bare igjennom. Teller dagene til OUL for er først da jeg kan senke skuldrene (og fortelle barn + foreldre nyheten). Er i uke 11 nå.

[Amatariel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 kanskje er fordi sånne historier dukker opp oftere på et gravidforum, enn du hører om i virkeligheten.

Anonymkode: c62cf...62e

Vil bare også si at aborter dessverre er veldig tabu ute i det virkelige livet der ute. Så mange vet ikke hvor vanlig det kan være. Da jeg knakk sammen på jobb etter min andre SA, kom plutselig flere kolleger bort til meg og sa at de også hadde opplevd SA før. Det ante jeg ikke før da!! Så jeg har vært opptatt av at mine aborter ikke er tabu. Forteller riktignok ikke folk at jeg er gravid i forkant, men etter at jeg opplever SA, MA, senabort eller hva så har jeg vært relativt åpen om dette. Prøve å bidra til at det ikke er et så tabubelagt tema...

[AnonymBruker]

Takk for at du orket å dele så langt innlegg, får helt tårer i øynene av hva folk må oppleve  Ja det skal ikke være tabubelagt, synes det er så dumt at dette er noe man som kvinne ikke har lov å snakke om. Har hørt mange velmenende "advarsler" om at SA kan skje(selv om jeg er andregangs, og vet godt om det da jeg fikk samme regla sist gang fra de samme personene), så jeg tenker ekstra mye på det. Det er kanskje dumt å være åpen om graviditet før uke 12, men jeg føler det hjelper å snakke om og opplyse folk hvorfor jeg er så dårlig og kvalm og annerledes for tiden, hadde aldri klart å skjule det her tror jeg. Men folk trenger ikke sørge på mine vegne om en evt SA på forhånd, som om den allerede hadde skjedd, bare fordi det er så vanlig å oppleve. 

Anonymkode: c62cf...62e

[AnonymBruker]

Det er relativt vanlig å miste i første trimester, selv om det ikke snakkes høyt om fordi man liksom skal holde kjeft om graviditeten til man er forbi de første 12 ukene. Når det gjelder akkurat MA, har jeg inntrykk av at det oppleves som mer vanlig nå fordi det er mer vanlig å ta tidlig ultralyd. Det hører til sjeldenhetene at man går helt til OUL med et foster som sluttet å utvikle seg for lenge siden, kroppen rydder stort sett opp selv. Men det kan ta tid mellom fosteret dør og blir støtt ut, og sånn sett er det en glidende overgang mellom SA og MA. Jeg har selv vært på TUL i uke 8 og sett et bankende hjerte, for så å miste i begynnelsen av uke 12. Ut fra forløp og størrelse på livmor mente gynekologen på sykehuset at utviklingen nok hadde stoppet noen uker tidligere, så hadde jeg tilfeldigvis vært på TUL i uke 10 hadde det regnes som "MA". 

(Ble gravid igjen etter å ha ventet én syklus, og den graviditeten gikk fint. 😅)

Anonymkode: 39f89...eeb

[AnonymBruker]

Folk skriver ikke om alle ganger det går bra! Og jeg tenker at tilgangen til tidlig ulyralyd gjør at de fanger opp tidligere! 

Jeg har hatt tre spontanaborter. Ene begynte jeg å blø i uke 13. Da fikk jeg ultralyd, og fosteret ble målt til uke 9. Siden kroppen min begynte å si ifra selv, ble det registrert som SA. Dersom jeg hadde fått ultralyd en uke før hadde det kanskje vært MA? 🤔

Har etterpå fått tre friske barn😍

Anonymkode: cf201...865

[AnonymBruker]

Det er vel i snitt ca.20% av alle graviditeter som ender i spontanabort/MA, så i 80% av tilfellene går det jo bra. Hvis man er under 30 er sjansen egentlig under 20% også, det varierer jo litt mellom aldersgruppene. Selv ble jeg gravid på første forsøk og fikk et friskt barn. Har altså ikke opplevd MA eller spontanabort, og det har også de færreste jeg kjenner. Kommer bare på én venninne som hadde spontanabort i sin første graviditet, men de to neste graviditetene resulterte i barn.

Anonymkode: d1014...8a1

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så vanlig. Jeg har opplevd to MA, og endte opp her på KG fordi jeg søkte støtte. Så har jeg bare blitt hengende her. Tror det er en del som gjør det samme. 

Anonymkode: 8a85b...4e7

[tussi84]

Ma er egentlig ganske vanlig, da de fleste spontanaborter er ofte en Ma først.  Grunnen til det at man sjelden oppdager at det har vært en Ma før spontanaborten er fordi mange ikke får/tar tidlig ultralyd. Det kan ta tid fra en MA fører til en Sa. Embroyet kan kanskje ha sluttet å utvikle seg i uke 8, men selve aborten kommer feks ikke før uke 12.

Det som ofte hender hos en som har hatt MA er at graviditetsymptomene plutselig forsvinner helt. Symptomer kan variere fra dag til dag, men går det flere dager uten noen Symptomer så kan det være tegn på at graviditet har stoppet opp. Derimot så er det viktig å ikke tenke helt svart på ting hvis Symptomer feks forsvinner etter uke 10. Etter uke 10/11/12 blir stort sett mye av Symptomer borte, om ikke alle fordi man nærmer seg andre trimester og en  ny fase. Det kan allikevel være greit å undersøke ting, hvis man er urolig.

I mitt tilfelle har jeg vært igjennom 3 sa og en ma, selv om jeg mistenker at min første spontanabort egentlig var en MA i ettertid iht når jeg mistet. Jeg mistet i Sa i uke 11+4 første gang, andre gang mistet jeg i uke 7, tredje gang i uke 5. Den fjerde gangen var det en Ma, og den eneste grunnen til at jeg vet det var fordi jeg var på ultralyd i uke 10. Embroyet hadde sluttet å utvikle seg i uke 8+3. Jeg hadde mistet Symptomene ca en uke før ultralyden. Jeg fikk tilbud om medisinsk abort men jeg ville heller at kroppen skulle ordne opp selv. Noe den gjorde i den uka som skulle vært uke 12. 

Den femte gangen derimot så gikk alt bra, og de fleste graviditeter går også bra. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine og opplysende svar ❤️ spesielt du som sa dette med uke 10, jeg føler symptomene har blitt litt mildere nå, men de er der fortsatt, bare i mindre grad.

Godt det ikke er lenge til UL så slipper man å gå og lure! Tror ikke jeg tør å ha flere barn etter dette, blir så nervøs de tre første månedene at jeg blir redd for å miste kun av å være stresset...

Anonymkode: c62cf...62e