Jeg håper min stemor dør.

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden med samme navn retter mot stebarn tenkte jeg å dele min opplevelse med stemor.

 

Kjære stemor.
 

Du skulle ønske jeg aldri eksisterte. Du ble forelsket i min far og jeg var «dessverre» en del av pakken. Min far kjøpte skuespillet ditt, jeg også i starten. Men som årene gikk ble det mer og mer tydelig at jeg var uønsket av deg. Det var en langsom og pinefull erkjennelse at noen som tok så mye plass i mitt liv, egentlig aldri ønsket meg der. 
Jo eldre jeg ble jo lettere var det å gjennomskue deg.

Alle gangene dine ekte følelser glimtet frem gjennom sprekkene. Det var følelser av avsky, irritasjon, frustrasjon og sinne. 

Som barn og ungdom er det vanskelig å vokse opp i et hjem hvor en av hovedpersonene egentlig ikke heier på deg. Egentlig ikke elsker deg. Egentlig ikke unner deg hverken kjærlighet heller suksess. 

I ettertid ser jeg hvordan du har omformulert historien mellom oss, hele tiden satt deg selv i et bedre lys enn du burde, malt et bilde til alle utenfor om at du var den snille, omsorgsfulle og tålmodige kvinnen.

Alle gangene mine behov ble skuflet til side for å ta hensyn til deg. «Du trengte» og « du måtte jo få» .. noe som innebærer at jeg måtte vike. Hele tiden trå til litt siden fordi du trengte jo mer plass, mer alenetid, mer voksentid. osv.

Men, jo flere sprekker som oppsto gjennom årene så ble ditt egentlige jeg mer og mer synlig for alle rundt deg.

Min biologiske mor avslørte deg først.

Deretter mine helsøsken.
Så min fars søsken.

Etterhvert så far deg tydelig for hvem du var. Og til slutt dine egne barn også. De du faktisk elsket.
 

De så den stygge delen av deg. Men innen da hadde du levd en løgn så lenge at du så det ikke selv.
 

Pappa satte nå tydelige grenser til deg, han forlot deg faktisk en god periode også, og du fikk klar beskjed om å vite din plass.

Det var barna først.
 

Sinnet ditt mot meg vokste, men nok en gang forsøkte du å svelge det, så dypt du kunne. 

Da pappa døde sto du der arveløs, og jeg kuttet kontakt med deg tvert. Jeg har aldri sett meg tilbake. 
 

Jeg ønsker deg ikke død. Jeg skrev overskriften for at du skal føle på hvordan det er når noen tenker sånn om deg. Jeg er idag voksen selv med egne barn og jeg klarer aldri forstå hvordan andre voksne kan volde et barn så stor skade som så mange steforeldre gjør med den største selvfølge. Jeg hadde ikke ønsket en slik steforeldre til min værste fiende. 
 

Gå i deg selv stemor. Det er til syvende og sist din egen sjel hatet ditt spiser fra. 

Anonymkode: 94bc3...3ca

[AnonymBruker]

❤ Man har et stort ansvar når man har barn og velger å etablere seg med ny partner! Det er nok mange stebarn som har samme erfaring som deg, dessverre.

Anonymkode: ead58...077

[AnonymBruker]

Jeg tviler på om din stemor er på kg, så det er bedre om du sender brevet til din stemor i stedet for her.

Anonymkode: d0d07...8fd

[Festlig]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tviler på om din stemor er på kg, så det er bedre om du sender brevet til din stemor i stedet for her.

Anonymkode: d0d07...8fd

Du har ikke skjønt hvor viktig det er å skrive og få ut historien uavhengig av om den det gjelder leser det eller ei . 
Det er med på å løse opp det vanskelige en har inne i seg . 
Ren psykologi dette her 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tviler på om din stemor er på kg, så det er bedre om du sender brevet til din stemor i stedet for her.

Anonymkode: d0d07...8fd

TS, ikke engang les kommentarer som dette. At du skriver for å få tankene ut, er helt riktig og veldig, veldig viktig! Om man velger å poste det på et online forum eller beholde det på en datamaskin eller en skrivebok, eller brenne det opp etterpå, har ingenting å si! Bare det at du får tankene gjennom hendene dine på et eller annet vis ❤️

Ellers vil jeg si at hjertet mitt blør deg deg, og med alle andre som har lignende opplevelser. Det er urettferdig og feil, men dessverre er verden slik noen ganger. Du virker som du har et stort hjerte til tross for hennes behandling av deg og jeg sender deg store klemmer ❤️

Anonymkode: eef39...61f

[GammelKaktus]

Har stor forståelse for at et barn har et ønske som dette.

At et voksent menneske som selv har valgt å rote seg opp i et forhold med noen som har barn fra før av har jeg i midlertid ingen sympati eller forståelse for.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS, ikke engang les kommentarer som dette. At du skriver for å få tankene ut, er helt riktig og veldig, veldig viktig! Om man velger å poste det på et online forum eller beholde det på en datamaskin eller en skrivebok, eller brenne det opp etterpå, har ingenting å si! Bare det at du får tankene gjennom hendene dine på et eller annet vis ❤️

Ellers vil jeg si at hjertet mitt blør deg deg, og med alle andre som har lignende opplevelser. Det er urettferdig og feil, men dessverre er verden slik noen ganger. Du virker som du har et stort hjerte til tross for hennes behandling av deg og jeg sender deg store klemmer ❤️

Anonymkode: eef39...61f

Tusen takk, dette betydde faktisk veldig mye.

De som tror at barn/ungdom ikke klarer å gjennomskue om de er elsket eller noen forsøker å «fake» kjærlighet for dem, må jo tro andre er ufattelig dum.

Det blir veldig gjennomsiktig at man ikke er elsket når man provosert frem sinne, irritasjon og frustrasjon for veldig banale ting, ting som foreldre ville taklet på en helt annen måte.

Da jeg fikk barn var min største frykt at stemor sin sjalusi og vrede skulle rette seg mot babyene mine ettersom min far var så glad i dem. 

Voksne som sitter på sjalusi og forakt for små barn må jo virkelig ta en titt innover i seg selv, og se at de ikke er egnet for rollen som steforeldre. 

Anonymkode: 94bc3...3ca

[AnonymBruker]

Hvis man ikke erkjenner sine feil og gjør en innsats for å bedre seg, så møter man seg selv i døra til slutt. Håper hun er fornøyd med seg selv, for hun fikk helt presis det hun fortjente. 

Jeg er så lei for at du måtte ha en sånn voksen i livet ditt. 

Anonymkode: b14f1...f0a

[AnonymBruker]

Jeg fatter det ikke heller. Men de som blir steforeldre må gå inn i det med den intensjonen om å være en god omsorgsperson for barna. og så blir man en god kjæreste.

Anonymkode: c8272...d56

[Daudaferd]

Det er ingen som får en stemor

- man mister en far. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

De som tror at barn/ungdom ikke klarer å gjennomskue om de er elsket eller noen forsøker å «fake» kjærlighet for dem, må jo tro andre er ufattelig dum.

Sikkert dumt som, men hvorfor må stemor elske? Er det ikke nok med omsorg og fair behandling? 

Anonymkode: 97d6f...80c

[AnonymBruker]

Du må huske at når to voksne finner hverandre så er det litt mer komplisert enn som så. Man kaster ikke kjærligheten på bakken fordi den ene har barn fra før. Det er klart man går ofte inn med den ønske og intensjon om å bli en lykkelig familie sammen, men så er jo realiteten den samme for de fleste: At denne situasjonen er sår for både stemor og for barnet. Stemor har ikke valgt barnet, og barnet har ikke valgt stemor. De «må» være involvert i hverandres liv og helst fungere. Stemors dype kjærlighet til en annen dame sitt avkom er fra naturens side ikke realistisk. Barnet har heller ikke respekt til stemor på samme måte. Dette er virkeligheten. 

Anonymkode: 58087...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må huske at når to voksne finner hverandre så er det litt mer komplisert enn som så. Man kaster ikke kjærligheten på bakken fordi den ene har barn fra før. Det er klart man går ofte inn med den ønske og intensjon om å bli en lykkelig familie sammen, men så er jo realiteten den samme for de fleste: At denne situasjonen er sår for både stemor og for barnet. Stemor har ikke valgt barnet, og barnet har ikke valgt stemor. De «må» være involvert i hverandres liv og helst fungere. Stemors dype kjærlighet til en annen dame sitt avkom er fra naturens side ikke realistisk. Barnet har heller ikke respekt til stemor på samme måte. Dette er virkeligheten. 

Anonymkode: 58087...8e1

Respekt og relasjon*

Anonymkode: 58087...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du må huske at når to voksne finner hverandre så er det litt mer komplisert enn som så. Man kaster ikke kjærligheten på bakken fordi den ene har barn fra før. Det er klart man går ofte inn med den ønske og intensjon om å bli en lykkelig familie sammen, men så er jo realiteten den samme for de fleste: At denne situasjonen er sår for både stemor og for barnet. Stemor har ikke valgt barnet, og barnet har ikke valgt stemor. De «må» være involvert i hverandres liv og helst fungere. Stemors dype kjærlighet til en annen dame sitt avkom er fra naturens side ikke realistisk. Barnet har heller ikke respekt til stemor på samme måte. Dette er virkeligheten. 

Anonymkode: 58087...8e1

Det er løgn å si at «stemor har ikke valgt barnet» fordi det har hun jo i aller høyeste grad! Hun er da overhodet ikke tvunget til å flytte inn med barnet! 

Du sier at man «kaster ikke kjærligheten på bakken». Nei, men man trenger heller ikke flytte inn i barnets bolig/ flytte sammen med barnefar.

Og: man bør være bevisst på hva man begir seg ut i: Har han barn, og du kan ikke takle det, så bør du faktisk «kaste kjærligheten på bakken» når alternativet er  å ødelegge en barndom, potensielt et menneske sitt liv. 

Anonymkode: 94bc3...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er løgn å si at «stemor har ikke valgt barnet» fordi det har hun jo i aller høyeste grad! Hun er da overhodet ikke tvunget til å flytte inn med barnet! 

Du sier at man «kaster ikke kjærligheten på bakken». Nei, men man trenger heller ikke flytte inn i barnets bolig/ flytte sammen med barnefar.

Og: man bør være bevisst på hva man begir seg ut i: Har han barn, og du kan ikke takle det, så bør du faktisk «kaste kjærligheten på bakken» når alternativet er  å ødelegge en barndom, potensielt et menneske sitt liv. 

Anonymkode: 94bc3...3ca

Du har null bakkekontakt så jeg orker ikke å svare. God kveld. 

Anonymkode: 58087...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har null bakkekontakt så jeg orker ikke å svare. God kveld. 

Anonymkode: 58087...8e1

Om du er en voksen som ikke takler stebarn og mener det er din rett å bosette deg i barnets hjem og gradvis gjøre livet jævlig for dette barnet, så er det du som har null bakkekontakt.

 og ikke minst: null selvinnsikt 

Anonymkode: 94bc3...3ca

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en stefar. Han var snill. Ser jeg har vært heldig

Anonymkode: e4ff7...da1