Utroskap

[AnonymBruker]

Hei. Min mann var utro med en kollega i et år, som resulterte at de fikk et barn sammen. Mannen min vil bare være med meg og barna, og vi virkelig prøver å redde forholdet vårt. Jeg har ringt til den andre kvinnen for å snakke ut, og hun var så stygg i mot meg. Sikkelig sinna på meg og utrolig nedlatende.  Skjønner at hun føler seg lurt, for det gjør jeg også. Min mann har ikke noe med det barnet å gjøre, men etterhvert være naturlig at det skal bli kjent med barna våre. Den andre kvinnen vil ikke at jeg skal ha noe med det barnet å gjøre, men mannen min kan det i følge henne. Barna våre vet at et har et halvsøsken.  Jeg får hjelp for dette, men kjenner at dette er så vanskelig og hardt. Hjelp. Trenger råd! Vil bare rømme fra alt.  Skjønner ikke at noen kan være så jævlige, og skjønner meg ikke på kvinner som syns dette er ok? Vet at mannen min som er synderen her. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 07587...3ce

[Laura1986]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei. Min mann var utro med en kollega i et år, som resulterte at de fikk et barn sammen. Mannen min vil bare være med meg og barna, og vi virkelig prøver å redde forholdet vårt. Jeg har ringt til den andre kvinnen for å snakke ut, og hun var så stygg i mot meg. Sikkelig sinna på meg og utrolig nedlatende.  Skjønner at hun føler seg lurt, for det gjør jeg også. Min mann har ikke noe med det barnet å gjøre, men etterhvert være naturlig at det skal bli kjent med barna våre. Den andre kvinnen vil ikke at jeg skal ha noe med det barnet å gjøre, men mannen min kan det i følge henne. Barna våre vet at et har et halvsøsken.  Jeg får hjelp for dette, men kjenner at dette er så vanskelig og hardt. Hjelp. Trenger råd! Vil bare rømme fra alt.  Skjønner ikke at noen kan være så jævlige, og skjønner meg ikke på kvinner som syns dette er ok? Vet at mannen min som er synderen her. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 07587...3ce

Hvordan er ditt forhold til mannen din? 
lever du godt med at han har vært utro i et år?

Blir sikkert veldig vanskelig dette men hvis barnet skal ha kontakt med sin far og dere er sammen så er det umulig å ikke møte den ungen. 
Men nå vet jeg ikke hva er hennes versjon av saken så blir vanskelig p gi deg råd kun ut fra dette.

[Kvinne-38]

Hun føler seg lurt, men hun visste at han hadde familie.  Utroskap er selvutslettende og vondt, og utrolig egoistisk på alle mulige måter. Forholdet vårt er bra, men tøft etter dette. 

[AnonymBruker]

Du har min beundring. Mest av alt fordi du, oppi den situasjonen, tenker på barna. For en sterk kvinne du er. Håper din mann forstår hvor ufattelig heldig han er. Den andre kvinnen har helt tydelig ikke din styrke. 

Anonymkode: fcdba...7a2

[Jdz]

Jeg må bare si at jeg har respekt og beundring for valget ditt om å stå i forholdet, så lenge du gjør det av de riktige årsakene.

Utroskap er ikke nødvendigvis verdens undergang og jeg har tilgitt det selv, men den situasjonen kan ikke måle seg med den du står i. For dette er ganske drøyt... Årslangt sidesprang som det til og med ble barn av, det vet jeg ikke om jeg hadde taklet selv...

Forhåpentligvis går det seg til med hun andre etter hvert, ting ble nok ikke sånn som hun hadde sett for seg, men gi det litt tid så vil hun forhåpentligvis lære seg å leve med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Min mann var utro med en kollega i et år, som resulterte at de fikk et barn sammen. Mannen min vil bare være med meg og barna, og vi virkelig prøver å redde forholdet vårt. Jeg har ringt til den andre kvinnen for å snakke ut, og hun var så stygg i mot meg. Sikkelig sinna på meg og utrolig nedlatende.  Skjønner at hun føler seg lurt, for det gjør jeg også. Min mann har ikke noe med det barnet å gjøre, men etterhvert være naturlig at det skal bli kjent med barna våre. Den andre kvinnen vil ikke at jeg skal ha noe med det barnet å gjøre, men mannen min kan det i følge henne. Barna våre vet at et har et halvsøsken.  Jeg får hjelp for dette, men kjenner at dette er så vanskelig og hardt. Hjelp. Trenger råd! Vil bare rømme fra alt.  Skjønner ikke at noen kan være så jævlige, og skjønner meg ikke på kvinner som syns dette er ok? Vet at mannen min som er synderen her. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 07587...3ce

Veldig vanskelig situasjon da. For det første synes jeg det blir feil av kvinnen å si at du ikke kan ha noe med det nye barnet å gjøre, når hun godtar at mannen din og barna skal det. Det blir feil å ekskludere deg på den måten, spesielt fordi du er den eneste av dere tre voksne som er uskyldig oppi dette og ikke har vært med på å skape denne situasjonen. Kanskje du bør prøve å være hardere på dette, men jeg skjønner det er vanskelig når damen er spydig mot deg. 

For det andre må du ikke være sammen med mannen lenger. Velger du å beholde ham kan du det, men husk at du ikke må selv om dere har barn.

Å snakke med noen kan hjelpe deg. Kanskje en psykolog om du ikke alt går til en. Klem fra meg og lykke til ❤️

Anonymkode: df6c3...95f

[AnonymBruker]

Ts: 2 år siden jeg fikk vite alt dette, og barnet er over 1 år. Har skånet barna hele veien, da dette virkelig ikke er deres skyld. Kjenner at jeg orker ikke å være mere raus mot den andre kvinnen. Det barnet er velkommen hjem til oss, skal få bli kjent med oss når det vil. Sa til henne at det var alle eller ingen. Har fått hjelp av psykolog, men har masse vonde tanker enda. Sår som gror fryktelig sakte. Kan selvfølgelig forlate mannen min, men tanken på at barna mine ikke vil huske at de hadde en samlet familie er så vondt. Er glad i mannen min, selv om han har tatt en hel hær med dumme og egoistiske valg. 

Anonymkode: 07587...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ts: 2 år siden jeg fikk vite alt dette, og barnet er over 1 år. Har skånet barna hele veien, da dette virkelig ikke er deres skyld. Kjenner at jeg orker ikke å være mere raus mot den andre kvinnen. Det barnet er velkommen hjem til oss, skal få bli kjent med oss når det vil. Sa til henne at det var alle eller ingen. Har fått hjelp av psykolog, men har masse vonde tanker enda. Sår som gror fryktelig sakte. Kan selvfølgelig forlate mannen min, men tanken på at barna mine ikke vil huske at de hadde en samlet familie er så vondt. Er glad i mannen min, selv om han har tatt en hel hær med dumme og egoistiske valg. 

Anonymkode: 07587...3ce

Det er selvfølgelig ditt valg om du fortsetter å være med ham. Men husk at det er ham som har brutt tillitten og ham som har gjort noe veldig dumt. Eventuelle konsekvenser som at du hadde forlatt ham på grunn av utroskapet, må ham ta på sin kappe. Han har dessuten allerede skadet deg mye med å la deg gå igjennom dette, og la deg ta valget om å være i forholdet eller ikke etter noe sånt. Det hadde han unngått ved å ikke være utro til å begynne med... Jeg håper i alle fall han forstår alvoret av det han har gjort, og angrer seg. 

Anonymkode: df6c3...95f

[Kvinne-38]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er selvfølgelig ditt valg om du fortsetter å være med ham. Men husk at det er ham som har brutt tillitten og ham som har gjort noe veldig dumt. Eventuelle konsekvenser som at du hadde forlatt ham på grunn av utroskapet, må ham ta på sin kappe. Han har dessuten allerede skadet deg mye med å la deg gå igjennom dette, og la deg ta valget om å være i forholdet eller ikke etter noe sånt. Det hadde han unngått ved å ikke være utro til å begynne med... Jeg håper i alle fall han forstår alvoret av det han har gjort, og angrer seg. 

Anonymkode: df6c3...95f

Han har fått hjelp av psykolog han også. Først nå han begynner å bli seg selv igjen. Har svært lite medfølelse for han. Tenker hardt på å gå i fra han for å begynne på nytt. Vet at vi klarer å samarbeide bra, da ungene er i fokus. Livet 

[Kvinne-38]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er selvfølgelig ditt valg om du fortsetter å være med ham. Men husk at det er ham som har brutt tillitten og ham som har gjort noe veldig dumt. Eventuelle konsekvenser som at du hadde forlatt ham på grunn av utroskapet, må ham ta på sin kappe. Han har dessuten allerede skadet deg mye med å la deg gå igjennom dette, og la deg ta valget om å være i forholdet eller ikke etter noe sånt. Det hadde han unngått ved å ikke være utro til å begynne med... Jeg håper i alle fall han forstår alvoret av det han har gjort, og angrer seg. 

Anonymkode: df6c3...95f

Det forstår han, han prøver å gjøre alt for å redde ekteskapet. Tror sviket er for stort. Kjenner at jeg har minimalt igjen for å kjempe for oss. Kjipt at noe så bra blir ødelagt pga at en av oss tar valg som påvirket så vanvittig mange. 

[frøkenkoz]

Når tiden kommet så fiks et møte på familievernkontoret. Du skal ikke være med da, mest sannsynlig. Men faren har rett på å ha kontakt med barnet. Og mor kan ikke stoppe deg fra å ha kontakt med barnet når den tid kommer. Men gi det litt tid.. 

[Kvinne-38]

Jdz skrev (1 time siden):

Jeg må bare si at jeg har respekt og beundring for valget ditt om å stå i forholdet, så lenge du gjør det av de riktige årsakene.

Utroskap er ikke nødvendigvis verdens undergang og jeg har tilgitt det selv, men den situasjonen kan ikke måle seg med den du står i. For dette er ganske drøyt... Årslangt sidesprang som det til og med ble barn av, det vet jeg ikke om jeg hadde taklet selv...

Forhåpentligvis går det seg til med hun andre etter hvert, ting ble nok ikke sånn som hun hadde sett for seg, men gi det litt tid så vil hun forhåpentligvis lære seg å leve med det.

Utroskap er tøft. Hun trodde vel at hun skulle få han, når hun ble gravid. Skjønner ikke at hun kunne forelske seg i en mann som behandler familien sin som søppel. Jeg personlig hadde aldri ville hatt barn med en gift mann, for en start på et forhold som ingen vet om.

[Kvinne-38]

frøkenkoz skrev (1 minutt siden):

Når tiden kommet så fiks et møte på familievernkontoret. Du skal ikke være med da, mest sannsynlig. Men faren har rett på å ha kontakt med barnet. Og mor kan ikke stoppe deg fra å ha kontakt med barnet når den tid kommer. Men gi det litt tid.. 

Selvfølgelig, men veldig unaturlig at han skal ha 2 familier 🙈. Jeg orker ikke at de skal møtes uten meg. De tok flere valg som går utover meg og barna, da er også vi med på kjøpet. 

[Kvinne-38]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er selvfølgelig ditt valg om du fortsetter å være med ham. Men husk at det er ham som har brutt tillitten og ham som har gjort noe veldig dumt. Eventuelle konsekvenser som at du hadde forlatt ham på grunn av utroskapet, må ham ta på sin kappe. Han har dessuten allerede skadet deg mye med å la deg gå igjennom dette, og la deg ta valget om å være i forholdet eller ikke etter noe sånt. Det hadde han unngått ved å ikke være utro til å begynne med... Jeg håper i alle fall han forstår alvoret av det han har gjort, og angrer seg. 

Anonymkode: df6c3...95f

Enig, og han legger all skyld på seg selv. 

[frøkenkoz]

35 minutter siden, Kvinne-38 said:

Selvfølgelig, men veldig unaturlig at han skal ha 2 familier 🙈. Jeg orker ikke at de skal møtes uten meg. De tok flere valg som går utover meg og barna, da er også vi med på kjøpet. 

Jeg er helt enig. Men på familievernkontoret får ikke du være med. Men da ordner de at faren får samvær. Å da er du tilstede. Moren kan ikke bestemme at du ikke skal ha noe med barnet å gjøre da. Når barnet er hjemme hos dere. 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, frøkenkoz said:

Jeg er helt enig. Men på familievernkontoret får ikke du være med. Men da ordner de at faren får samvær. Å da er du tilstede. Moren kan ikke bestemme at du ikke skal ha noe med barnet å gjøre da. Når barnet er hjemme hos dere. 

Dette. Jeg er faktisk enig i at du skal få være der dersom far ønsker å jobbe for forholdet, at ikke han skal til henne og leke familie litt innimellom. 

Kan ikke forestille meg det du går gjennom TS. Og så sterkt av deg å klare å sette barna først, det gjør meg helt varm om hjertet! Dessverre skjer det ikke slik det meste av tiden. Du er en fantastisk mor❤️

Anonymkode: bcba9...56e

[frøkenkoz]

Far skal ikke hjem til denne andre familien, eneste han skal gjøre er å ha barnet. Hjem hos seg selv selvfølgelig.