Vanskelig barn

[AnonymBruker]

Har får raserianfall hver gang han skal pusse tenner, spise frokost, legge seg, kle på, gå på do, alt er kamp med han, og jeg er så dritt lei! Han er kjempe vanskelig med mat også, må lure han for å få i han noe. Å gå til byen eller park er som å ta selvmord. Han blir som villdyr. Han er 3.5 gammel.

Har spurt helsesøster, og hun sier at dette er «trassalder» og helt vanlig.

Jeg får lyst å rive hår av meg noen ganger.

Vær så snill si at jeg er ikke eneste??

Anonymkode: 1fc9b...411

[AnonymBruker]

Hva gjør du i sånne situasjoner? Er du konsekvent, eller babyprater du?

Anonymkode: 22d35...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva gjør du i sånne situasjoner? Er du konsekvent, eller babyprater du?

Anonymkode: 22d35...d41

Før var jeg  rolig, nå er jeg så lei og blir sint. Begynner å kjefte (vet at dette er ikke riktig) har på en måte mistet kontroll nå

Anonymkode: 1fc9b...411

[AnonymBruker]

Det høres veldig normalt ut, barnet utforsker det å være selvstendig. Jeg kunne nesten ikke ta med barnet mitt noe sted mellom 2 og 3 år, den endte alltid med raserianfall. 

Jeg kan allikevel komme med noen tips til deg, da jeg har lært en god del av å gå gjennom «trassalderen» med barnet mitt. 
 

For det første vil jeg sterkt anbefale deg å spørre på helsestasjonen om du kan få ta et cos kurs. Jeg er oppvokst med en pappa som kjeftet mye, så da jeg fikk barn selv var det nesten naturlig for meg å kjefte. På cos kurs blir man på en måte oppfordret til å ta et oppgjør med sin egen barndom for å bryte mønstre som påvirker ens egen måte å oppdra barnet på. Jeg lærte helt nye metoder å møte barnet på, som har gjort at min lunte har blitt uendelig og jeg klarer å møte barnet på en mye bedre måte. 
 

Konkret kan jeg også anbefale deg å ignorere dårlig oppførsel så langt det lar seg gjøre. Barn på den alderen vil ha oppmerksomhet, og når de «oppfører seg dårlig» og dermed blir kjeftet på eller liknende så får de oppmerksomheten de søker. Dårlig oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet for barn. Jeg kan komme med et eksempel: Barnet mitt skulle legge seg, men valgte heller å ta av seg bleien og tisse på gulvet med vilje. Hvis jeg i den situasjonen hadde blitt sint, hadde hun garantert gjort det igjen. Jeg valgte å tørke opp og ellers ignorere situasjonen, og hun har aldri tisset på gulvet med vilje igjen. Selvfølgelig bør man ikke ignorere åpenbare situasjoner som er farlige eller for eksempel at barnet er lei seg, men hvis barnet oppfører seg litt «bøllete» kan det være lurt å ikke gi situasjonen særlig oppmerksomhet. 
 

Når det kommer til raserianfall er det flere ting som kan være lurt å tenke på:

-Forbered barnet i god tid på hva som skal skje, for eksempel: nå er det fem minutter til vi skal pusse tenner. Vis gjerne også fem fingre for å signalisere fem minutter. 

-Gjør det til en lek, si for eksempel at du skal telle tenner med tannbørsten. Fjerne karius og baktus hus fra tennene har vært stor suksess for oss. la barnet ditt få lov å velge klær helt selv. Mitt barn går gjerne med støvler på sommeren, for hun vil ikke ha på noe annet.

-Hvis raserianfallet kommer, sett deg ned ved barnet og si at du forstår at det er sint eller lei seg. Prøv å sett deg inn i hvorfor barnet gråter og sett ord på det. La barnet få gråte fra seg, det er ikke farlig at barnet er sint eller lei seg. 
 

Selv om «trassalderen» er helt forferdelig til tider, så husk at alle foreldre har det sånn selv om det ikke ser sånn ut alltid. Det går over. Om du trør litt feil så gjør det ingenting, det viktigste er at du er åpen for å lære. 

Husk at måten du møter barnet på har veldig mye å si for hvordan barnet reagerer i forskjellige situasjoner. Det kan være lurt å legge mest fokus på din egen oppførsel fremfor barnets 

 

Anonymkode: 22735...844

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Før var jeg  rolig, nå er jeg så lei og blir sint. Begynner å kjefte (vet at dette er ikke riktig) har på en måte mistet kontroll nå

Anonymkode: 1fc9b...411

Der har du svaret. 

Har du vurdert COS kurs? 

Alle disse vanskelige følelsene ungen din har skal du liksom veilede han gjennom. Om du responderer med sinne, kjefting og frustrasjon så lærer ikke barnet å regulere de følelsene. Frustrasjonen blir bare mer forsterket og vipps så er dere i en ond og vanskelig sirkel. 

Min unge er mini me. 

Sta som faen, viljesterk, mye temperament og tester grenser. 

Jeg vet at voksne som aste seg opp med meg ba om krig. 

De som jeg roet meg ned med var rolig, konsekvent og lot seg ikke pille på nesen.

Jeg lytter til sønnen min og anerkjenner følelsene hans. Det er jo en grunn til at han reagerer på noe. Og da må jeg vise han at det fint går an å bli frustrert uten å tilte. Noen ganger kan vi også inngå kompromisser. 

Er han i lek så gir jeg hand heads up om at lek skal avsluttes. I starten ble det drama. Men så lenge jeg forholdt meg rolig og bestemt så innså han jo at det ble mer slitsomt med drama enn å bare høre etter. 

Ikke minst kjører jeg steinhardt på positiv forsterking slik at han føler stolthet og mestring når han gjør som jeg ønsker❤️

 

[morning_sun]

Er godt mulig barnet føler seg maktesløs. Får han muligheten til å bestemme noe /ta egne valg i løpet av dagen?