Tale fra brud og brudgom

[Gjest Gjest]

Det jeg lurer på er kort og godt: Nevner dere foreldre, søsken og eventuelt svigerfamilie i talene deres på den store dagen?

For eksempel: Takke for en god oppvekst (hvis dere har hatt det, da...), forhold til søsken, noen ord til svigers om hvilken flott sønn/datter de har oppdratt eller eventuelt annet en kunne ha å si...

Jeg synes det var naturlig å benytte denne anledningen til å si noe til foreldre og søsken om hva de har betydd/betyr for meg, og litt til svigers også... mannen min gjorde det samme. Og så sa vi aller mest til hverandre, selvsagt...

Jeg skjønner jo godt at folk som faktisk ikke har et godt forhold ikke har lyst til å legge ut i det vide og brede, men når man altså er så heldig å ha et godt forhold til sine nærmeste?

Får vel nesten si at grunnen til at jeg spør er at jeg nylig var i et bryllup der foreldrene til en av partene hadde hjulpet enormt mye til, og søsknene en god del også. Foreldrene ble avsist med smuler (og da mener jeg SMULER!), og søsknene ble ikke nevnt med et ord. Jeg så bare at de sank sammen der de satt... de på sin side hadde skrevet fine, nære taler, som de holdt senere på kvelden... Jeg synes det var litt trist.

Men det er kanskje vanlig å gjøre det sånn?

Hva tenker dere å gjøre?

[Søta]

Jeg sa noe til besteforeldre, foreldre, bror, svigers og min mann.

Det er jo ikke noen som sier at du skal det. Men er jo enig at det er litt hygglig da...

[Gjest Melk]

Nei. Jeg snakket kun til min mann.

De andre har jeg tenkt til å takke den dagen det er DE som feires.

[Gjest gjest1]

Jeg sa noen veldig få ord til mine foreldre og svigerfamilien min før jeg snakket til min kjære mann.

Min mann sa nok mere til mine foreldre og "takket så fint for brura"

før han talte til meg.

[Blueberry]

Jeg sa noe til mine foreldre, min søsken, min manns foreldre, våre venner generelt som en innledning på det jeg sa til min forlover, og så selvsagt til min mann. Kunne sikkert sagt noe om alle, men det er det jo ingen som forventer. Glad jeg hadde hele talen nedskrevet, for jeg tror ikke jeg hadde klart å improvisert den dagen, samme hvor stødig jeg er i taler...

[Gjest Gjesta]

Jeg avsluttet min sang med en skål for "de viktigste i verden for meg" (sitat) som var min mann, mine barn, min søster, min bestevenninde og min svigermor.

Min mann snakket varmt om mitt barndomshjem. Ja, jeg syns det hører med å nevne hverandres bakgrunn.

[Gjest Gjest]

I bryllupene jeg har vært har foreldre/søsken ( og innimellom noen andre viktige støttespillere) alltid blitt nevnt enten i tale eller sang fra både brud og brudgom. Mulig det finnes "retningslinjer" for dette også? Brudens tale er vel frivillig, da er kanskje innholdet også frivillig. Dersom man BARE fokuserer på ektefellen i talen er man vel til en viss grad unnskyldt, men jeg må innrømme at jeg synes det hører med å nevne foreldre og oppvekst også, jeg - selvsagt med mindre man har et dårlig forhold til dette. I de fleste tilfelle har jo foreldrene bidratt økonomisk eller praktisk med arrangementet, eller i hvert fall hjulpet en med å komme igang med å starte sitt eget hjem?

(ellers er jeg ingen tradisjonsfrik på bryllupsområdet, men jeg synes det er hyggelig å takke de som fortjener det. Dessuten har jeg vært borti flere eksempler på at dette er den mest rørende delen av talen.)

[tommeline]

Det jeg lurer på er kort og godt: Nevner dere foreldre, søsken og eventuelt svigerfamilie i talene deres på den store dagen?

←

I de bryllup jeg har vært har det vært vanlig, både for brud og brudgom. Søsken har i varierende grad blitt nevnt.

Men jeg syns ikke noen har rette til å bli fornærmet over å ikke bli nevnt. man må gjøre det som føles naturlig for en selv.

[Gjest gjest1]

Syns ærlig talt ikke at søsken kan forvente å bli nevnt i brudens/brudgommens tale. Men har man ett helt spesielt forhold til hverandre så kan det jo være hyggelig å ta det med

[Gjest Gjest]

Trådstarter her igjen.

Takk for innspill, alle sammen

Er vel mange måter å gjøre dette på, og ikke lett å sette noen generell regel på det, ettersom det kan ligge så mye bak. Men jeg synes, som flere her nevner, at det er hyggelig at også den nærmeste familien (og ev. andre) blir husket på. Jeg synes måten du gjorde det på, Tex, hørtes fin ut - men da gjelder det å vite selv at en setter pris de det gjelder (det er mange som er litt ubevist på det, har jeg inntrykk av - det har vel med både erfaringer og alder å gjøre?)

Kan en ikke eller vil en si noe, synes jeg Melk sin måte hørtes grei ut; ingen nevn, ingen glemt liksom. Hvis en vet at en ikke klarer (eller vil) fokusere på andre den dagen, er jo det forståelig.

Ang det å bli "fornærmet", så har ingen gitt uttrykk for at de er det ovenfor meg, men jeg stusset litt der og da, og ville bare høre hva som var vanlig.

[Gjest Melk]

Var i et bryllup i helgen, der kun brudgom holdt tale. den varet ca 15 minutter og handlet mer om de han takket enn bruden. Flott tale, men jeg syne sman bør fatte seg i korthet, og "bli ferdig med det" før den "ordentlige talen" begynner.