AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #1 Skrevet 1. juli 2021 Tror hun har vært det lenge. da vi var små mistet hun et barn og noen år etterpå fikk hun et handicapet barn. Dette gjorde henne trist i mange ,mange år. For noen år siden døde far, og hun sørget kontinuerlig i over 2 år -sånn bare druknet i sorgen...tenkte på han hele tiden , og prøvde ikke å komme seg videre i livet..(vi sørger alle over tapet - men vi andre uner oss likevel å kunne kjenne på glede over ting som skjer nå og kan kjenne varmen og gleden over minne av far) . Hun omgås ingen uten om oss barna. (Akkurat nå er det corona - men var også slik før pandemien) i tillegg ble hun syk selv for ett år siden... og nå er det virkelig ingen ting som får henne til å smile ..merker det så godt nå på sommeren. Før var hun en sånn skikkelig badenymfe og badet ved hver anledning som bøy seg.. nå stråler sola - likevel ser man ingen glede i øynene hennes... Det er så vondt . Hvordan kan jeg hjelpe? Jeg vet hun kunne ha godt av en psykolog - mendet ville hun aldri gått med på å møte ... Anonymkode: ee70d...e5a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå