Hvor mange er fornøyde med karrieren slik den ble?

[AnonymBruker]

Sliter veldig med det at jeg ikke nådde opp dit jeg ville. Føler at jeg ble "lurt" i oppveksten med at det å jobbe hardt skulle lønne seg. Hadde nok i utgangspunktet ikke stor skoleglede, så det var et ork. Fikk ekstra hjelp til å lære å lese fordi jeg var sent ute. Jeg likte best å leke ute. Jeg var kreativ og fantaserte mye. Fikk tom. penger for å gjøre lekser av og til.

Fikk gode karakteter grunnet seigpining." Det er bare å bite tennene sammen." Det var i grunn oppdragelsen. Jo mer du piner deg selv, jo flinkere er du, og jo bedre får du det.

Vel. Den store planen gikk i vasken. Jeg skulle bli arkitekt. Jeg hadde det som skulle til, trodde jeg. Det gikk ikke. Slet og måtte bare innse at jeg ikke var god nok til å nå opp.

Jeg hadde en plan b. Jeg kunne alltids studere utviklingsstudier.Der hadde jeg et godt utgangspunkt. Innså dessverre fort at jeg aldri kom til å lykkes med planen om å jobbe med bistand. Fikk d'er og c'er. Jobbet sykt mye med pensum, men hadde helt klart mye prestasjonsangst, og det ble ikke bra. Det ble altoppslukende uten at jeg var effektiv. Presset meg selv til å fullføre bachelor. Begynte på jus som siste utvei og fikk svak c i snitt. 8 år med studier totalt og er årslønn på 630 000

Havnet i en kjedelig jobb og tenker at livet ble noe helt annet enn det jeg hadde trodd.

Jeg brukte alle mine beste år på selvpining.

Hadde jeg hatt barn, hadde jeg bedt de gripe muligheter basert på lyst. Hadde oppfordret til utdannelse og læring uansett, men hadde sagt " bruk hodet". Er du over middels smart og med en utdannelse ( yrkesfag eller bachelor) som en trygghet, kan du fint gå din egen vei. Livet er fullt av jobber og muligheter. De fleste med en grad eller fagbrev vil ha en lønn de kan leve av, og med et litt kreativt hode, kan de tjene bedre enn en med master eller phd. Det er jeg et levende bevis på. De som tjener best av mine venner har bachelor.

Jeg tror også det er lettere å bryte ut av arbeidsliv 8- 16 med mindre utdannelse fordi det føles ikke ut som så mye å forsake. Har man tatt en master, er steget å bryte noe tøffere.

Andre med lignende erfaring?

 

Anonymkode: e4a96...7b2

[AnonymBruker]

Nei.

Åtte års høyere utdanning inkludert ettertraktet master, skulle ønske jeg ble elektriker.

Anonymkode: 517c4...b9e

[Cata]

Å kalle det "karriere" er å ta hardt i, men ja - jeg er ganske fornøyd. Har trivdes med det jeg har holdt på med mesteparten av mitt yrkesaktive liv og tjener helt greit så da har jeg ingenting å klage på. Kunne vel tenkt meg mer variasjon opp gjennom årene men det er litt sent å komme med det nå. Det var tross alt grunner til at det ble som det ble. 

[AnonymBruker]

Tja. De 5-10 første årene var jeg fornøyd, men ikke så fornøyd lenger nå, så jeg ser meg om etter noe annet å gjøre på litt lengre sikt. Det er flere grunner til det. Både at min egen bransje har blitt langt tøffere (Jobbing døgnet rundt stort sett), dårligere vilkår og nok også at jeg begynner å bli lei. Så nei, karrieren ble nok ikke helt som forventet, og jeg var nok også en av dem som ble lurt av "bare man bare jobber hardt nok så får man det til". Kanskje det fungerte for 20-40 år siden da det var enklere å slå gjennom i arbeidslivet, men nå må man jobbe smart for å få det til, og for å kunne gjøre det så må man studere/jobbe innen et felt man er mer interessert i og har en naturlig evne i. Å bare jobbe beinhardt hele tiden i hele yrkeslivet fører mest sannsynlig til at man bare sliter seg ut og blir utbrent heller enn å gi noen fordeler. 

Men selv om det ikke ble helt som man trodde, er det helt greit, for trenger sannsynligvis ikke jobbe fullt hele yrkeslivet. Har bygd opp en grei kapital i form av bolig som snart er nedbetalt og litt aksjer. Senere i livet vil jeg da flytte mindre sentralt, og realisere en del verdier som kan brukes til å jobbe en del mindre. 

Anonymkode: 306d2...882

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, har samme utdannelse som deg. Etter noen år hadde jeg endelig kommet meg opp på 550 000,-. Og som enslig var det ikke slik at jeg hadde noe god råd når jeg skulle betjene et boliglån og alle faste utgifter med denne inntekten. Følte meg låst i en jobb med veldig mye ansvar og arbeid, som på papiret var "suksess" men i virkeligheten bare var mye arbeid for ikke så veldig mye lønn.  Og på tross av alt dette sliktet hadde jeg likevel knapt hadde råd til egen bolig. Tenkte på dem som ikke hadde like lang utdannelse som slapp å sitte å betale 2500 i måneden må studielån og i tillegg ikke hadde noen hundre tusen i studielån, og kjente at jeg misunte dem litt. I tillegg gjorde all pc-jobbingen at jeg stadig ble mer og mer fysisk nedbrutt, og med dette kom faste utgifter til behandling attpåtil. På papiret så det ut som om jeg hadde en stigende karriere og kom meg over 600 000, med større og større ansvarsområde, men jeg ble bare mer og mer ulykkelig og ble stadig verre i kroppen. Til slutt kom jeg til et punkt der jeg innså at jeg ble nødt til å slutte i jobben. Jeg har nå løsrevet meg fra karrieren, forventningen, solgt bolig, blitt mye mindre materalistisk og har slått meg helt til ro med at jeg skal finne noe annet å gjøre. Jeg har god kompetanse og er takknemlig for alt jeg har lært gjennom utdannelsen og i arbeidslivet. Er sikker på at jeg kommer til å finne noe annet å gjøre som jeg brenner for, og som ikke suger meg tom for alt av energi og glede. Er veldig glad for at jeg tok dette valget, som deg har jeg i allefall 30 år igjen i arbeidslivet, og livet er fort kort til å slave i vei i en jobb når alt i deg skriker nei!

Anonymkode: 39c20...370

[AnonymBruker]

Jeg er fornøyd Er straks ferdig med mastergrad og jobber fullt ved siden av. For min del har det ikke vært spesielt hardt, fordi jeg er effektiv og lærer raskt. Årslønna mi er og blir ikke spesielt høy siden jeg jobber i staten, men er fornøyd likevel og har et godt liv med lønn over median. Jeg ble akkurat det jeg ville og kunne ikke tenke meg noe annet

Anonymkode: ab6fe...7cd

[AnonymBruker]

Ja jeg trives. Men hadde vel heller ikke skyhøye ambisjoner - ønsket en jobb jeg trives med stort sett (ingen jobb er morsom hele tiden), og som gir meg nok betalt til å ha et middels forbruk. Dette har jeg lyktes med. 

Anonymkode: 0c0ee...07e

[AnonymBruker]

Hvis du kunne velge HELT fritt, hva kunne du tenke deg å jobbe med?

Kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Selv slet jeg veldig med studiene etter en oppvekst med helseproblemer som gjorde at skolen kom i andre rekke. Det er verv og frivillig erfaring som gjorde at jeg kom meg inn i bransjen jeg kunne tenke meg. Det var et slit uten like da jeg måtte jobbe fulltid ved siden av utbetalt arbeid.

De jeg kjenner som tjener mest har en bachelorgrad, tjener over 1 mill og jobber i oljebransjen, men jeg tror ikke nødvendigvis de er de som trives best med jobben sin. For min del er ikke lønn hovedmotivasjon, men man skal ha en lønn å leve av og etter 6 år med høyere utdanning forventet jeg vel egentlig å slippe å måtte budsjettere fra måned til måned. Ble også fortalt at høyere utdanning var veien å gå, men hadde jeg valgt igjen så hadde jeg fulgt hjertet og magefølelsen. Skal jeg først tjene middelmådig så vil jeg hvertfall trives med det jeg gjør.

Anonymkode: 78cf7...cb7

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 og vet fortsatt ikke hva jeg vil så aner ikke. Jeg gjorde alt basert på lyst, studerte her og der og reiste innimellom. Har nå 2 grader og jobber med noe helt annet, etter at jeg fant ut at den ene utdanningen medførte en sværtsom slitsom jobb som krever mye. Nå har jeg en jobb jeg liker, men som krever en helt annen utdanning, fikk jobben basert på andre egenskaper. Hadde nok satset på mindre kaos om jeg fikk sjansen igjen. 

Anonymkode: cb773...340

[Knirke]

Ja og nei... Jeg er fornøyd med karriereløpet, men ikke med tiden det har tatt å finne frem til det valget. Hadde jeg bare bestemt meg første gangen tanken streifet meg (dvs i 3. klasse på VGS) hadde jeg kommet uendelig mye lengre, og hadde sannsynligvis hatt millionlønn istedenfor helt gjennomsnittlig inntekt som jeg har i dag.

Jeg kaster ikke bort tid på å se bakover, men jeg savner skikkelig veiledning i ungdomsårene. Tanken på 90-tallet var at du bare skulle studere det du hadde lyst til, så kom jobbene til å bli kastet etter deg. Ja, særlig... 🙄. Ingen fortalte oss hvor tøft arbeidsmarkedet er, og at de som velger studier utifra hobbyer og interesser stort sett ender opp som arbeidsledige med gigantiske studielån. Sleng på en PPU og få enda større studielån og en dårlig betalt jobb som lærer, liksom. 

Når man er ung blir man også veldig styrt av hva vennene/venninnene velger, og til en viss grad av bosted (da de fleste ikke har lyst til å flytte til andre enden av landet når de er 20 for å ta en utdannelse). Man er heller ikke klar over hvor mange forskjellige yrkesretninger det finnes, eller at personlighet og trynefaktor som oftest teller mer enn karakterer når man skal inn i arbeidslivet. 

[AnonymBruker]

Har aldri hatt ambisjoner. Som barn ville jeg bare leke. Så ble jeg plutselig voksen og det ble et sjokk at jeg måtte ha en plan. Det hadde jeg ikke. Jeg studerte noe som var gøy men som ikke ga meg jobb. Til slutt ble jeg ordentlig voksen og tok en utdanning som lett gav jobb. Men gud så kjedelig livet ble.

Anonymkode: 10360...d78

[AnonymBruker]

Ja, jeg har gjort det jeg har hatt lyst til hele veien. Hadde gode karakterer ut av vdg, kom inn på medisin i Danmark, men takket nei til plassen for å ta exphil i utlandet og elsket å reise, så det ble tre semestre med bøkene i sekken, hjem og ta eksamen på universitetet og jobbe 8uker alt jeg kunne, og ut igjen. 

Siste semesteret så hadde jeg kjæreste hjemme i Norge som ventet på meg, så da landet jeg og gjorde ferdig en ba i samfunnsvitenskap. Det var vanskelig å få jobb (selvfølgelig), og jeg var ikke motivert for å fortsette på mastergraden etter det første semesteret, så jeg fikk jobb på kundeservice for pensjon. Det skulle være et vikariat, men jeg ble så god på systemene at jeg ble tilbudt jobb i it-avdelingen. Jeg ble etter omveier tester, og tok noen programmeringsfag på siden for å ha formell kompetanse. Etter noen år ble jeg headhuntet til en konkurrent, og der har jeg steget i gradene og takket flere ganger nei før jeg lot meg overtale til en lederstilling.

Nå pusher jeg 1mnok i årslønn, leder en avdeling på 20+ og har noen år igjen til jeg blir 40. Jeg har enda ikke skrevet ut den formelle bachelorgraden min, har fått tre barn, og har vært sammen med samboeren min i 18 år. 

Jeg har havnet der jeg er fordi jeg egentlig ikke har vært ambisiøs, men gjort det jeg interesserer meg for, og rukket opp hånda hvis noen trenger hjelp og vært genuint interessert i å hjelpe de rundt meg med å gjøre en god jobb. Jeg har ikke spisse albuer, for jeg har ikke tråkket på folk, men alltid prøvd å se hva jeg kan gjøre for sondre, og spørre mye om hjelp selv.

Anonymkode: 67c4f...f72

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig ganske fornøyd nå, men det har tatt tid å komme dit og det har vært mye hardt arbeid for å klatre opp dit jeg ville. Nå har jeg endelig fått drømmejobben - det jeg alltid så for meg at jeg ville drive med. Men jeg måtte gjennom noen andre jobber først. 

Anonymkode: c566f...337

[AnonymBruker]

Jeg er fornøyd med valg av utdanning. Det sto mellom 3 forskjellige retninger, og jeg har nok valgt riktig. Har fått jobberfaring i mange forskjellige bransjer. Nå som jeg har utdannelse og kompetanse som er attraktiv merker jeg interesse fra bedrifter og headhuntere. Jeg har blitt 33 år og gravid, så kommer nok ikke til å forandre beite med det første. Interessante arbeidsoppgaver er viktigere enn lønn for meg, og jeg jobber for tiden i akademia.

Anonymkode: 7aafa...e31

[AnonymBruker]

først må jeg skrive at jeg er superfornøyd med jobben min og mine arbeidsoppgaver. samtidig ser jeg at det er et snevert felt. når jeg ser på stillinger jeg kan "tenke meg" om jeg skulle ha skiftet jobb er jeg ikke kvalifisert til de, selv om jeg er veldig nærme. 

men hadde jeg valgt på nytt hadde jeg nok valgt annerledes. 

ser at mine valg var litt produkt av for lite kunnskap og erfaring om hvilke utdanningsmuligheter som finnes.

Anonymkode: ed11f...8f2