Snakke med leder?

[AnonymBruker]

En kollega er veldig kontrollerende og dårlig på å håndtere stress. Det er så ille at det til tider går utover samlivet. Vi jobber i en mindre bedrift og har mye ansvar, men også mye fleksibilitet. Det var grunnen til at jeg takket ja. Jeg har barn som må hentes og lang reisevei, så fleksibilitet var et krav.

Er det stress, ringer han meg til tross for at jeg er opptatt med en kunde. Da har han først forsøkt på Skype, men ikke fått svar. Sier jeg: Per, nå var jeg i et kundemøte. Hva gjelder dette? Da blir svaret: Kundemøtet ditt var jo ferdig til lunsj. Hvis du skal være i kundemøte etter kl 11, må jeg nesten vite det. Da er klokken 11.10 og jeg har nettopp logget av for å spise. Det krisemaksimeres på telefonen, og jeg forstår ikke hva han ønsker, annet enn å plage meg i lunsjen for ting jeg ikke kan gjøre noe med. Det går 20 minutter og nye meldinger kommer inn på chat med det samme jeg har satt meg ved kontorpulten. Da er det enten nye problemer eller spørsmål angående noe i kalenderen min. " Jeg ser du skal bort. Vi har mye vi må gjøre. Vi må hjelpe hverandre for levere til kunden innen i morgen. Du må bare reise, men jeg kommer til å slite". Dagen før har han vært på heldagskurs i noe svadagreier med kaker og mat. Det er konstant mas.

Henter jeg i barnehagen i hast pga.sykdom og glemmer å gi beskjed, får jeg en bemerkning. Kommer noen etter kl 9 eller 10, blir det bemerket som " Skal du ha fri i dag" eller " begynte å lure på om du var syk eller noe" Det er rene politiet som holder øye med andre hele tiden. 

Jeg mottar 15 e-poster i gjennomsnitt hver dag fra han. Andre hører jeg ikke fra. Det er i grunn bare støy. Jeg beordres til å ta kunder han ikke klarer med selv. Jeg skal alltid stå parat for dette mennesket. Får også høre " du fikk kopi" hvis noe ikke er gjort.

Hvis noe ikke fungerer, involveres alle på kontoret, og alle gir forslag til hvordan det kan løses. Deretter viser det seg at han allerede har gjort sitt for å løse problemet, men dro inn alle for moralsk støtte.

Kundene hans er bare hans, men hvis noe går feil mens han er borte, da er det noen andres skyld og det er da våre kunder.Andre skulle ha løst problemet.

Jeg ble sykmeldt av dette. Jeg har også kranglet med ektemannen min pga. dette negativet stresset.Alle skal lide fordi dette mennesket lider. Det er ikke snakk om å skåne, men terrorisere. Han har også ringt meg på ferie for å si at det kanskje kom til å bli nødvendig at jeg kom hjem.

Får han hjelp, kan han finne på å rette på skrivefeil istedenfor å takke deg for at du stiller opp på overtid.

Har sagt fra til han, men det nytter ikke

 

 

Anonymkode: aaf29...72f

[Raven.Writingdesk]

Snakk med leder! Spesielt dette med at det kommer kommentar om at han må ha beskjed om ditt kundemøter varer 10 minutt lenger, dette er hersketeknikk og dårlig evne til samarbeid. Vis gjerne frem logg og chat om du har. Han fremstår kontrollerende og driver å «micromanage» deg. 

[nomore82]

Først ville jeg ha sjekket hva leder tenker om vedkommende og oppførselen. På en forsiktig og ikke anklagende måte. Dette for å se om du er den eneste som sitter med denne opplevelsen, eller om leder og ser det du ser.

Deretter hadde jeg vært veldig tydelig i kommunikasjonen og ansvarsområder, og jeg hadde svart tilbake på kritikk og anklager. Ignorer vedkommende utenfor arbeidstid og når du har fri/er sjuk. Og får du eller alle skylden for feil som er gjort eller oppgaver som ikke er utført så får du svare tilbake så alle andre hører det at dette er hans ansvar og dersom han ikke evner å få det gjort så må han delegere dette tydelig neste gang.

[AnonymBruker]

Det kan være en idé å ta opp ansvarsfordeling og kommunikasjonskultur i bedriften.

Jeg tenker synliggjøring gjennom f.eks et møtepunkt hvor alle deltar, lufter det de har behov for av hjelp og hvor oppgaver fordeles. Snart vil det bli synlig for leder hvor inkompetent denne personen er. Det bør siles ut hvor mye tid som skal brukes på ting som "haster". 

Når man blir sykemeldt pga forhold på arbeidsplassen bør man informere arbeidsplassen om dette. De skal tilrettelegge og ta dette på alvor. Leger har meldepliktigt etter AML til å melde til Arbeidstilsynet når sykdom kommer av arbeidsforholdet. Dette blir i svært liten grad gjort. 

Anonymkode: dd004...e8a

[Raven.Writingdesk]

nomore82 skrev (3 timer siden):

Først ville jeg ha sjekket hva leder tenker om vedkommende og oppførselen. På en forsiktig og ikke anklagende måte. Dette for å se om du er den eneste som sitter med denne opplevelsen, eller om leder og ser det du ser.

Dette er jeg uenig i. Det grenser mot «baksnakking» og det ville være uprofesjonelt av en leder å sitte å utbrodere hva en «tenker om vedkommende». Lederen har personalansvar og skal dermed ikke dele hva «en tenker» om andre til andre.  En god leder vil dermed måtte «avvise» TS innen samtalen har startet fordi TS har ingenting med hva lederen synes eller mener om hennes kollega.

Det TS kan gjøre er enkelt og greit å varsle.
 

Fortelle lederen hva som foregår. 

Før hun gjør kan hun konfrontere vedkommende rett ut, neste gang det kommer et «stikk» eller en sur kommentar, via å svare konkret tilbake til «stikket» fremfor å ignorere det.
 

Da kan hun gjerne si rett ut noe i stil av at : « jeg setter ikke pris på disse kommentarene dine som handler om at du skal ha kontroll/oversikt over min tid nærmest hvert minutt. Om et av mine møter tar 10 minutt over tiden, eller jeg drar på noe, eller prioriterer noe privat,  så har jeg ikke rapporteringsplikt til deg. Skulle jeg falle bak ut på arbeidsoppgavene så skjønner jeg at du sier ifra, men det er ikke tilfellet her så vidt jeg vet, derfor opplever jeg disse små kommentarene som unødvendig og uheldig for arbeidsmiljøet mellom oss to. Kan du vennligst la være»?  

[nomore82]

Raven.Writingdesk skrev (41 minutter siden):

Dette er jeg uenig i. Det grenser mot «baksnakking» og det ville være uprofesjonelt av en leder å sitte å utbrodere hva en «tenker om vedkommende». Lederen har personalansvar og skal dermed ikke dele hva «en tenker» om andre til andre.  En god leder vil dermed måtte «avvise» TS innen samtalen har startet fordi TS har ingenting med hva lederen synes eller mener om hennes kollega.

Det TS kan gjøre er enkelt og greit å varsle.
 

Fortelle lederen hva som foregår. 

Før hun gjør kan hun konfrontere vedkommende rett ut, neste gang det kommer et «stikk» eller en sur kommentar, via å svare konkret tilbake til «stikket» fremfor å ignorere det.
 

Da kan hun gjerne si rett ut noe i stil av at : « jeg setter ikke pris på disse kommentarene dine som handler om at du skal ha kontroll/oversikt over min tid nærmest hvert minutt. Om et av mine møter tar 10 minutt over tiden, eller jeg drar på noe, eller prioriterer noe privat,  så har jeg ikke rapporteringsplikt til deg. Skulle jeg falle bak ut på arbeidsoppgavene så skjønner jeg at du sier ifra, men det er ikke tilfellet her så vidt jeg vet, derfor opplever jeg disse små kommentarene som unødvendig og uheldig for arbeidsmiljøet mellom oss to. Kan du vennligst la være»?  

Jeg ser misforståelsen men poenget mitt var ikke å snakke direkte om vedkommende men prøve å finne ut av hva leder mener om vedkommende indirekte.

Min erfaring er at dersom en leder fungerer som en skal som leder så kan en absolutt ta opp dette med vedkommende uten problem. Men en slik leder ville allerede ha vært på saken og jobbet for å få has på problemet selv.

Men siden TS sin leder tilsynelatende ikke gjør noe så er det ofte en grunn til at en aksepterer at noen holder på sånn. Og da sliter man med å varsle…

[AnonymBruker]

Ta en prat med leder om hvordan du opplever kollegaen, og at du har forsøkt å snakke med han. 
Hvis det er flere som opplever det samme, så bør leder kunne ta en prat med den det gjelder om at han må bli mer selvstendig, og at dere andre har deres egne ansvarsområder dere skal ta dere av. 

Det er rart om du ikke allerede har hatt samtaler med leder om dette, dersom det virkelig er slik at du ble sykmeldt på grunn av det. 

Alternativt kan du forsøke å la ting "prelle av" litt mer. 
Ignorer e-post som ikke angår deg direkte. 
Svar at "dette har ikke jeg noe med, det er din kunde" hvis du får mail/meldinger som angår hans kunder. 
Om han ber om hjelp, henvis til leder, og si at leder får delegere til de av kollegaene som kanskje har tid til å hjelpe. 
Slutt å begrunne til kollegaen, og svar med "jeg er opptatt" og "jeg har ikke tid til dette nå". 
(Du har garantert ting å gjøre også når du ikke sitter i møter, og kalender alene sier ikke alltid når du er opptatt og ikke.

 

Anonymkode: fee41...606

[Gjest parkeringsvakten]

"Jeg har lunsj, vi snakkes senere"

"Det er synd at det blir vanskelig for deg når jeg reiser bort. Men om arbeidsmengden blir stor må du ta det opp med sjefen så han kan sette inn noen som hjelper deg"

E-poster som ikke er viktige ignorerer du. 

Du kan sette opp et tidspunkt eller to om dagen der du går gjennom e-postene hans og svarer det som er relevant. 

Slike mennesker er ikke helt riktig spikra, og de klarer ikke regulere egen adferd. Om du konfronterer de blir de som regel verre, for de blir defensive. Og de takler ikke det. Det beste du kan gjøre er å være kort, bestemt, vennlig og informativ. Oppklar feil om deg om andre mennesker sitt syn på deg kan bli påvirket. Om ikke ignorerer du anklager. 

Tenk på han som et frustrert og redd barn som ikke vet bedre. Du må være vennlig, men bestemt. Ikke gå inn i diskusjoner eller la deg hisse opp. Ignorer "barnemas" som kommer når han blir stressa eller oppgira. 

[Raven.Writingdesk]

nomore82 skrev (15 timer siden):

Jeg ser misforståelsen men poenget mitt var ikke å snakke direkte om vedkommende men prøve å finne ut av hva leder mener om vedkommende indirekte.

Nei, dette synes jeg fortsatt ikke er noe smart. Det blir en form for «fisking» rundt «hva synes lederen». Det har som sagt ikke TS noe med. Hun bør forholde seg til hennes opplevelser om vedkommende.

nomore82 skrev (15 timer siden):

Min erfaring er at dersom en leder fungerer som en skal som leder så kan en absolutt ta opp dette med vedkommende uten problem. Men en slik leder ville allerede ha vært på saken og jobbet for å få has på problemet selv.

Det er jeg heller ikke enig i. Medarbeidere kan snu kappa med vinden når lederen kommer inn i rommet. Enkelte er kjempeflink til å fremstå som verdens mest joviale og kollegiale foran lederen men bare så lenge hun er i rommet. Derfor er en god leder helt avhengig av tilbakemelding og informasjon fra sine ansatte om hva som faktisk foregår, om det skjer noe som ikke burde skje. 
 

parkeringsvakten skrev (1 time siden):

"Jeg har lunsj, vi snakkes senere"

"Det er synd at det blir vanskelig for deg når jeg reiser bort. Men om arbeidsmengden blir stor må du ta det opp med sjefen så han kan sette inn noen som hjelper deg"

E-poster som ikke er viktige ignorerer du. 

Du kan sette opp et tidspunkt eller to om dagen der du går gjennom e-postene hans og svarer det som er relevant. 

Slike mennesker er ikke helt riktig spikra, og de klarer ikke regulere egen adferd. Om du konfronterer de blir de som regel verre, for de blir defensive. Og de takler ikke det. Det beste du kan gjøre er å være kort, bestemt, vennlig og informativ. Oppklar feil om deg om andre mennesker sitt syn på deg kan bli påvirket. Om ikke ignorerer du anklager. 

Tenk på han som et frustrert og redd barn som ikke vet bedre. Du må være vennlig, men bestemt. Ikke gå inn i diskusjoner eller la deg hisse opp. Ignorer "barnemas" som kommer når han blir stressa eller oppgira. 

Nå er det jo ikke sånn at alle medarbeidere som er stressa, maser og tidvis er «vanskelig» - alle er identiske..? De er jo ikke en homogen gruppe som dermed alle kan behandles likt? 
 

Jeg er enig i det du skriver om å være vennlig men bestemt og å overse «støy».
 

Samtidig mener jeg at alle fortjener en sjanse til å korrigere egen adferd. Det kan de ikke om de ikke får tilbakemelding om hva som bør endres. Mange kan legge seg til uvaner og er ikke klar over det selv en gang. Men, det kan selvfølgelig slå begge veier, dermed bør man selv velge hva man er mest komfortabel med. Noen klarer i «åresvis» (uendelig?) - å skru av «sensorene» for unødvenig støy (gjelder faktisk også i enkelte ekteskap! 😄) - Andre vil derimot la det spise seg opp innvendig for hver «kamel» de svelger. Jeg er nok den sistnevnte typen og ville dermed foretrukket konsekvensene av at kollegaen ble sur etter ei tilbakemelding, fordi jeg sovner enkelt om natta om noen er sur på meg fordi de ikke tålte en saklig tilbakemelding. Men, har jeg noen i livet mitt som skaper frustrasjon og irritasjon kan det gnage på meg. For andre er det motsatt igjen, de ligger våken av å tenke på en konfrontasjon/konflikt, og foretrekker heller å ignorere «små stikk». 

Det finnes ingen fasit. 

Min personlige erfaring er at i de tilfeller jeg har konfrontert/utfordret noen direkte, så har det faktisk fungert 10 av 10 ganger. Det handler mye om hvordan det gjøres. Det er ikke sikkert kollegaen er så super happy i meg etterpå, men det er ikke så viktig for meg, det viktigste er at jeg blir behandlet med respekt på en ordentlig måte sånn at jeg får konsentrere meg om selve jobben. 

[Gjest parkeringsvakten]

4 hours ago, Raven.Writingdesk said:

Nei, dette synes jeg fortsatt ikke er noe smart. Det blir en form for «fisking» rundt «hva synes lederen». Det har som sagt ikke TS noe med. Hun bør forholde seg til hennes opplevelser om vedkommende.

Det er jeg heller ikke enig i. Medarbeidere kan snu kappa med vinden når lederen kommer inn i rommet. Enkelte er kjempeflink til å fremstå som verdens mest joviale og kollegiale foran lederen men bare så lenge hun er i rommet. Derfor er en god leder helt avhengig av tilbakemelding og informasjon fra sine ansatte om hva som faktisk foregår, om det skjer noe som ikke burde skje. 
 

Nå er det jo ikke sånn at alle medarbeidere som er stressa, maser og tidvis er «vanskelig» - alle er identiske..? De er jo ikke en homogen gruppe som dermed alle kan behandles likt? 

En person som sender 15 eposter per dag der andre kolleager sender bortimot 0, samt en som klandrer ts ved hver anledning og lager storm i vannglass er av en helt egen type. Disse typene kan man ikke snakke til fornuft. 

Å blande inn personer som er litt stressa i ny og ne er noe helt annet enn det ts snakker om. Enkelte mennesker har ikke evnene som skal til for å endre seg, og de ser på kontruktiv kritikk som hat mot deres person. I deres veden er folk gode eller onde, og alle som sier noe litt kritisk er med en gang onde mennesker som er ute etter de. Det eskalerer oppførselen deres. De har gjerne vokst opp i ekstreme miljø og blitt deretter. Dessverre er den type miljøskade noe som ikke kan kureres, de vil alltid leve i en verden der ting er veldig svart/ hvitt. Per idag finnes det ingen behandling eller kur for mennesker som har blitt så skada av miljøet de voks opp i

Det høres ut som du har vært heldig og ikke møtt en slik personlighetstype. Jeg har selv jobbet med noen som også ble irettesatt og fikk sjanse av sjefen, men som aldri endret seg en centimeter. Han var nyansatt, men han skulle hele tiden sjefe over de som hadde jobbet der i 10 år, samt blande seg i alle detaljer andre gjorde. Han gikk og passet på alle med argusøyne og lagde raskt konflikt av ikke-problemer. Jeg sluttet der til slutt fordi jeg var en av de som måte jobbe tettere på han, og uttalige tilbakemeldinger fra sjef, meg og andre førte ikke til endring i hans oppførsel. 

Hadde jeg visst da det jerg visste idag om den slags type personligheter, så kanskje ting hadde vært annerledes. Eller kanskje jeg hadde gått lei uansett