AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #1 Skrevet 1. juli 2021 På ferie hos familie med mann og barn. Ting har vært veldig vanskelig den siste tiden, de siste årene egentlig. Har blitt ekstremt dårlig mellom oss.. Og nå truer han med å hjem. Jeg ønskerbat han skal dra. Men er redd for å ta steget ut i brudd. Dette aller mest pga barna, men også fordi jeg syns så innmari synd på han. Han har ganske store utfordringer, og jeg er det som holder han på matta. Sånn har det vært i mange år. Og jeg er redd for hvordan det går med han uten meg, og trist på hans vegne for konsekvensene av hans egne handlinger. Har store psykiske utfordringer, traumer, alkohol, økonomi.. Alt mulig egentlig.. Jeg beger han hele tiden, og mitt liv er begrensa til å dreie seg om hans behov. Ikke mine. Han er jo syk liksom... Men nå vil jeg så leve, men vil ikke at han skal gå til grunne, og at barna skal miste pappa. Trenger råd og støtte Anonymkode: 81e20...dbd
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #2 Skrevet 1. juli 2021 Kanskje du hjelper han for mye. Hvis du går fra han, så blir han nødt til å ta tak i livet sitt selv. Det kan være en god ting! Anonymkode: c5a3d...fea 7
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #3 Skrevet 1. juli 2021 Bare redd drt blor en avvisning han ikke takler... Havner på bar bakke, med masse alvorlige problemer.. Anonymkode: 81e20...dbd
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #4 Skrevet 1. juli 2021 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Bare redd drt blor en avvisning han ikke takler... Havner på bar bakke, med masse alvorlige problemer.. Anonymkode: 81e20...dbd Men da får han hjelp. Innlegges om det er krise. Det er ikke ditt ansvar Anonymkode: c5a3d...fea 5
CorvusCorax Skrevet 1. juli 2021 #5 Skrevet 1. juli 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Bare redd drt blor en avvisning han ikke takler... Havner på bar bakke, med masse alvorlige problemer.. Anonymkode: 81e20...dbd Men er det ikke han som ønsker å gå?
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #6 Skrevet 1. juli 2021 Hei! Dette hørtes tungt ut for deg. Så trist at det har blitt sånn. Jeg mener at man ikke skal bli i forhold kun pga den andre parten og hva de «tåler» eller ikke. Det er veldig selvutslettende og det er også et dårlig eksempel for dine barn. Det virker som du har støttet han i mange år, men at det ikke har blitt særlig bedre. Kanskje, når han da tvinges ut i selvstendighet, at han faktisk blir bedre? Og det finnes instanser som kan hjelpe han, samt at han sikkert har familie eller venner som kan være der. Du kan forholde deg til han som pappa til dine barn men du skal ikke leve i et forhold du ikke vil leve i fordi «stakkars han». Jeg snakker forøvrig av erfaring, har vært i lignende situasjon med min eks-mann, men vi hadde ikke barn. styrkelklem til deg <3 Anonymkode: 25649...3f1 2
Teethgrinding Skrevet 1. juli 2021 #7 Skrevet 1. juli 2021 Har du hørt om konseptet "å gjøre noen en bjørnetjeneste". Det er det du gjør når du koster som en gal kvinne foran en klump som sklir på isen rett mot en murvegg. Klumpen hadde stoppet opp om du bare sluttet å koste. 2
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #8 Skrevet 1. juli 2021 Det minner litt om medavhengighet, han tar ikke smellen skikkelig siden du er der og redder ham og situasjonen hele tiden. Tilrettelegger for for at konsekvensene ikke blir for store for ham. Kan du ta avgjørelsen om å avslutte, uten å gjøre noe med det akkurat nå, midt i ferien på besøk hos noen.? Anonymkode: 08ae0...d65
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #9 Skrevet 1. juli 2021 TS Vel, da var steget tatt likevel. Han ønsket å dra fordi han opplevde mwg som kald og uintr. Noe som stemmer fordi jeg er så sliten og lei... Lei av løyner, skuffelser, bli behandla dårlig osv. Og så skulle han vel gjøre meg redd ved å si han skulle dra, og når jeg ikke var med på spillet, måtte han dra det lengre. Og til slutt dro han, og har enda ikke bedt han komme hjem. Så da må han vel ta steget fullt ut å reise. Han peprer meg med meldinger om hvor fæl jeg har vørt mot han, og der han prøver å gjøre meg redd for at han skal skade seg selv.. Og jeg har mega dårlig samvittighet og er livredd for han. Kjenner på smerten han nok føler og da vrir det seg i magen min. Prøver å være sterk og twnke at jeg må stå i det, at dette kanskje er det som skal til for at han skal få hjelp. Medavhengig, oh yes, helt klart Anonymkode: 81e20...dbd 2
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #10 Skrevet 1. juli 2021 Godt jobba og stå i det, du klarer dette. Støtt deg på de rundt deg. Anonymkode: 25649...3f1
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2021 #11 Skrevet 1. juli 2021 Dette er testen hans, gir du deg nå har du ingen brekkstang lengere. Nå har han gått, nå må han leve med sitt eget valg og du slipper dårlig samvittighet for å ha forlatt ham. Hold ut, det blir bedre 💪 Anonymkode: 08ae0...d65 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå