Vanskelig valg, abort

[AnonymBruker]

Jeg er helt rådvill og trenger gode råd. Jeg er gravid og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har tidligere vært med en voldelig kjæreste og fikk et barn med han. Etter at det ble slutt, så har jeg stått i en ekstremt tøff barnefordelingssak hvor jeg krever samvær under tilsyn for den lille som nå er blitt 3 år. Dette for at barnet skal være trygt. Jeg har slitt med traumer og reaksjoner som følger med etter å ha vært i et voldelig forhold. Rettsprosessen har tatt 2,5 år, og selve rettsaken kommer opp nå i august. Da får jeg forhåpentligvis endelig en løsning for barnet mitt som jeg kan leve med og som gjør barnet mitt trygt. 

Saken er at jeg traff en ny mann for litt over 1 år siden. Han er helt anderledes enn min eks, han er trygg og rolig og god med barn. Men pga fortiden min har vi også hatt våre utfordringer, det har vært vanskelig med tillitt for meg og vi har ikke blitt samboere enda. I vår ble vi faktisk enige om å avslutte forholdet. Mens det var slutt, oppdaget jeg at jeg var gravid. Etter det har vi prøvd å fortsette, og han støtter meg 100% uansett. Nå er jeg 11 uker gravid og aner ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke om jeg er sterk nok psykisk til å bære fram barnet . Jeg har sett sånn fram til å få rettsaken overstått og få tilbake roen og tryggheten i livet mitt, jobbe med traumene mine og få tilbake en normal hverdag. Jeg skal også være sterkt nok til å kjempe kampen for sønnen min nå i august slik at han kan ha en trygg framtid foran seg.

Med en graviditet så vil jo alt bli snudd oppner, og jeg vet ikke om jeg får tid til å jobbe med meg sjøl og hente meg inn. Jeg vet jo heller ikke om forholdet vil vare, eller om jeg blir alenemor på ny. Fornuften sier at jeg bør avslutte graviditeten mens hjerte vil ha det. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har noen kloke råd og tips?

Anonymkode: f75b5...95b

[AnonymBruker]

Jeg har, utrolig nok, vært i en lignende situasjon. For meg gjorde barna at jeg klarte å fokusere mer på hverdagen og fremtiden, heller enn fortiden og vonde minner. I babytiden med nr to glemte jeg nesten mye av det vanskelige. Begynte i terapi igjen når lille var 4 mnd. Jeg endte dessverre opp alene, men selv om det har vært tøft så angrer jeg ikke et sekund på at jeg beholdt. Jeg tror livet hadde vært mye vanskeligere om jeg tok abort og var i tvil. Ønsker deg uansett masse lykke til med alt ❤️

Anonymkode: 37976...db7

[AnonymBruker]

Men du kan jo delta i en rettssak så tidlig i svangerskapet? Jeg var i første trimester og deltok i en rettssak som varte i tre dager (voldtekt), og jeg skal ikke si at det var lett, men legen forsikra meg om at det ikke ville skade barnet på noen måte, jeg er fortsatt gravid og ingen misdannelser er påvist. Alt går bra. Og fyren blei dømt. 

Anonymkode: edf24...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men du kan jo delta i en rettssak så tidlig i svangerskapet? Jeg var i første trimester og deltok i en rettssak som varte i tre dager (voldtekt), og jeg skal ikke si at det var lett, men legen forsikra meg om at det ikke ville skade barnet på noen måte, jeg er fortsatt gravid og ingen misdannelser er påvist. Alt går bra. Og fyren blei dømt. 

Anonymkode: edf24...439

*vil også legge til at det faktisk var veldig helbredende å få den rettskraftige dommen. Jeg er så glad jeg gjorde det, både for mitt kommende barn og meg. Det tok bare noen uker, før fokus igjen var på svangerskapet og fremtidshåp. 

Men du kjenner deg selv best.

Anonymkode: edf24...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har, utrolig nok, vært i en lignende situasjon. For meg gjorde barna at jeg klarte å fokusere mer på hverdagen og fremtiden, heller enn fortiden og vonde minner. I babytiden med nr to glemte jeg nesten mye av det vanskelige. Begynte i terapi igjen når lille var 4 mnd. Jeg endte dessverre opp alene, men selv om det har vært tøft så angrer jeg ikke et sekund på at jeg beholdt. Jeg tror livet hadde vært mye vanskeligere om jeg tok abort og var i tvil. Ønsker deg uansett masse lykke til med alt ❤️

Anonymkode: 37976...db7

Tusen takk for svar. Det har jeg også tenkt mye på, om barnet vil faktisk hjelpe meg framover når dette er overstått og få meg til å fokusere på nåtid og fremtid. Men det er utrolig vanskelig å ta dette valget, og denne valgperioden sliter meg helt ut. Det føles som om argumentene for og imot er så sterke på begge sider. Når ble du alene med nr to? Hvis det er greit at jeg spør☺️

Anonymkode: f75b5...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

*vil også legge til at det faktisk var veldig helbredende å få den rettskraftige dommen. Jeg er så glad jeg gjorde det, både for mitt kommende barn og meg. Det tok bare noen uker, før fokus igjen var på svangerskapet og fremtidshåp. 

Men du kjenner deg selv best.

Anonymkode: edf24...439

Ja, det er sant. Mulig at jeg vil klare meg bedre gjennom rettsaken også som gravid siden man blir mer sårbar og ‘ærlig’ siden man er så følsom. For min del så klarer jeg faktisk å snakke bedre om følelsene mine nå enn når jeg ikke er gravid. Men det er veldig vanskelig. Jeg er så redd for at det i verste fall blir en dom som gjør hverdagen vanskeligere for meg og det barnet jeg allerede har, at han ikke får den beskyttelsen som han trenger en stund framover og at vi får ro og tid her hjemme til å få livet på plass igjen. Og hvis det er tilfelle, så vet jeg at det blir utrolig tøft i stå i en graviditet. Men samtidig så håper jeg jo virkelig ikke at rettssystemet kan gi oss en slik dom, da fungerer jo ikke ting i Norge..

Anonymkode: f75b5...95b