Leve resten av livet sammen?

[AnonymBruker]

Min samboer å jeg har vært sammen i 6 år, har et barn. Han begynner nærme seg 30 og jeg er fortsatt i starten av 20 åra. Jeg elsker jo fyren, jeg sliter med å gå fra han. Men hver dag får jeg meg selv til å tenke, vil jeg leve resten av livet sammen med han? Jeg vil jo ikke det. Men jeg tror ikke det handler om han, tror mer det handler om følelsen av å være fanget resten av livet. Er dette normale følelser og kjenne på? Hva skal man gjøre? Jeg sitter liksom midt i det føler jeg med en usikkerhet hva jeg skal gjøre videre. 

Anonymkode: 34cfe...365

[AnonymBruker]

Det er normale følelser å kjenne på, ja, men det betyr ikke at man bør bryte opp. Du forteller for lite til at det går an å komme med noen mening om saken.

Anonymkode: ae65c...216

[AnonymBruker]

Du ble sittende i et langvarig forhold med den første fyren du ble kjæreste med, så og si, så det er naturlig at du føler deg litt fanget, og at du kanskje har gått glipp av en del moro. Moro som det er normalt at man har i ungdomsårene sine som fri og frank.

Man er ikke nødt til å holde seg til den første og beste man støter på og blir kjæreste med. Føler du at du ikke vil mer, så gjør du det slutt. Ikke verre enn det. Det er en hel verden av muligheter der ute. Du fortjener å leve litt på egenhånd.

Anonymkode: 58646...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler du at du ikke vil mer, så gjør du det slutt. Ikke verre enn det. Det er en hel verden av muligheter der ute. Du fortjener å leve litt på egenhånd.

Anonymkode: 58646...60b

De har barn sammen!

Da bør det mer vektige grunner til enn at man føler man ikke vil mer eller fortjener å leve litt på egenhånd.

Det å gjøre det slutt når man har barn sammen, innebærer mye mer enn når man ikke har det. Man har først og fremst ansvar for barnet, som skal gjennomleve en stor sorg. Barnet er jo glad i begge, selv om man ikke er det selv. Man har ansvar for at eventuelle nye partnere skal fungere sammen med barnet (det er ofte ingen lek), man risikerer at eksen finner en hurpe som barnet blir å bruke tid med, og man blir uansett å ha mye kontakt med eksen pga barnet og risikerer alt fra konflikter i hele familien til anger, sorg og sjalusi. 

Det finnes mange historier her inne om de som gjør det slutt pga tvil og usikkerhetsfølelser og deretter angrer som besatt.

Anonymkode: ae65c...216

[AnonymBruker]

Man kan da gjøre ting på egenhånd fordi om man er sammen med noen. Hvorfor skal et forhold sette stopper for det? 

Anonymkode: 20ddd...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min samboer å jeg har vært sammen i 6 år, har et barn. Han begynner nærme seg 30 og jeg er fortsatt i starten av 20 åra. Jeg elsker jo fyren, jeg sliter med å gå fra han. Men hver dag får jeg meg selv til å tenke, vil jeg leve resten av livet sammen med han? Jeg vil jo ikke det. Men jeg tror ikke det handler om han, tror mer det handler om følelsen av å være fanget resten av livet. Er dette normale følelser og kjenne på? Hva skal man gjøre? Jeg sitter liksom midt i det føler jeg med en usikkerhet hva jeg skal gjøre videre. 

Anonymkode: 34cfe...365

Jeg følte meg også stuck en periode da jeg ble mor tidlig i tjueårene. 

Jeg tror ikke det hadde noe med mannen å gjøre, men derimot det å bli så låst til mammarollen. 

Men jeg sto i det, og det gikk over. Og vi er like lykkelige nå 15 år seinere som vi var da vi møttes for 20 år siden. 

Anonymkode: 5d607...aef

[AnonymBruker]

Dere har barn sammen, og dere fungerer fint. Hva er problemet? Du vet jo ikke hva annet du får, og skal du pule rundt for å finne noen. Er det ikke sikkert du er like attraktiv for ny partner. 

Anonymkode: 06ca2...abd

[AnonymBruker]

Helt normale følelser. Du sier ikke så mye, men at du elsker han og at dere har barn sammen burde være nok til du ikke bare går uten videre.. Du er kjempe heldig som er sammen med en mann du elsker! Jeg fikk selv barn da jeg var 20. Nå, 9 år etter, er jeg på vei ut av forholdet med bf fordi jeg ikke elsker han mer. Da er det på tide å gå tenker jeg.. Skulle virkelig ønske jeg fortsatt hadde følelser for han, for det er ikke lett å bryte opp når man har barn!

Anonymkode: 431cc...bfb