Slave av samfunnet. Drittlei

[AnonymBruker]

Det hender at jeg tenker om morgenen; "hvorfor gidder jeg?". Trives i livet, men det er likevel den følelsen av å ikke vite hva man driver med. Og "målet" når vi aldri.. Utdannelse, bolig, bil og familie. Den ene forpliktelsen etter den andre.

Er alle samfunn slik eller er det især den norske modellen som tar livsgnisten ut av en??

Hvordan holder du ut med dette jaget? Går jo en grense for hvor lenge man skal dyrke de små øyeblikkene eller sette pris på de nærmeste liksom. 

Anonymkode: 02aa0...e95

[AnonymBruker]

Glad jeg ikke er der. Jeg gjør stort sett som jeg vil. Jeg følger ikke jaget. Jeg så for meg akkurat det samme da jeg var yngre da det ikke ble slik jeg trodde det skulle bli så er jeg fornøyd med det jeg har. Setter pris på minner og samvær med folk, familie og romantikk. Det betyr mest for meg. Oppleve ting. Se glede i ting rundt deg. bare å legge merke til alle sommer fuglene nå på sommeren og hvor vakre disse skapningene er . De har jo sånt ett kort liv i forhold til oss. Og gjøre det beste ut av en hver situasjon. Er det en ting livet har lært meg det kan snu på hodet på sekunder. 

Anonymkode: 1a812...2f6

[AnonymBruker]

Det finnes mange samfunn som er mer avslappet og friere enn det norske. Det er bare synd de også er fattigere, det er vanskeligere å få seg jobb, mer klassedelt og sikkerhetsnett for helse og trygghet er langt dårligere.

Litt kjedelig og forutsigbart liv har en pris.

Anonymkode: edee7...93c

[AnonymBruker]

Man velger jo selv å være med på jaget? Det er fullt mulig og myye bedre å stå utenfor dette rotteracet.

Anonymkode: b4ddc...d9f