Gravid med en jeg egentlig ikke passer sammen med HELP!

[Elinora]

Jeg og min kjæreste har vært sammen nå i 9 måneder. 

Når vi begynte å møtes gjevnlig var jeg på et veldig dårlig sted i livet. Hadde akkurat mistet billappen, var positiv og tenkte dette skulle jeg klare! Men så ble realiteten levende for hver dag og jeg kjente jeg ble mer og mer deprimert.

Det dukket også opp flere røde flagg underveis som vi var med hverandre. Jeg tok dette opp og slo hardt ned på det i starten. 

Merket mer vi hadde helt forskjellig syn på ulike ting, erfaring, personlig utvikling og ham er litt mer "a4" . 

Var ganske sikker på jeg ikke ville ha forhold men så kom følelser sakte men sikkert og han hjalp meg veldig mye, var alltid der og stilte opp, selv om jeg egentlig noenganger ville være alene men ingen bil, noen ganger ingen penger. Det var lett å si ja men var mye dårlig bare fordi jeg trengte alenetid og ikke klarte engang å si ifra. 

Har et barn fra før med en annen og nå er jeg gravid i 9 uke. Det har vært slutt 1 gang da skulle jeg også ta abort. Fikk en time som var om 2 uker men på den tiden ordnet vi opp og bestemte oss for å prøve å jobbe med det vi syns var vanskelig og beholde barnet. 

Selv om det ikke helt var mitt ønske engang men følelsene tar helt overhånd. Føler meg hjelpesløs og står nå fast i en stor forvirring.

Verste at man er klar over "enten eller" og det er så slitsomt å ta opp ting når motparten skal komme i forsvar så fort noe handler om han, sier det samme tilbake da jeg spør han om hvorfor han gjør slik eller reagerer sånn. Så det stagnerer hele tiden i diskusjoner. Føler jeg ikke blir hørt og at han snakker meg med som om det er noe galt med at jeg blir frustrert når diskusjoner skal skje slik hver gang. 

Han kan si han er enig med hva vi trenger å jobbe med men så gjør han ikke det samme selv. Føler det er slitsomt å være med han hele tiden uten pause (selv om vi har snakket mye om balanse og alenetid) så skal han liksom flytte inn hit. Da får jeg aldri tid alene og da blir jeg helt kokos. 

Bare klarer ikke helt å forstå hvordan dette kan bli en glede eller være noe å glede seg til om det skal være så vanskelig å kommunisere. 

Har snakket om parterapi men tenker jo selv dette er kun etter 9 mnd... 

Er ganske svak psykisk nå pga alt sammen og kjenner det knyter seg i magen av usikkerhet og forvirring. 

Noen råd?? 

 

Endret 30. juni 2021 av Elinora
Skrev feil

[AnonymBruker]

Høres ut som du er i veldig konflikt med deg selv, og veien videre. Hvis du er i tvil allerede nå så kan det virker som forholdet ikke er lov laga. I starten skal alt være fryd og gammen, ikke masse problemer som nå. Ville heller konsentrert meg om barnet og veien videre . Vil du ha barnet? Selv om du blir alene? Mener ikke å være ufin, hadde ikke nevnt det hvis du var over 12 uker gravid. Hva er dine tanker om det? 

Anonymkode: 2ebaa...503

[AnonymBruker]

Hei. Høres ikke ut som du bør være sammen med denne mannen. Angående barnet og om du bør beholde. Så tenker jeg at du bør ta avgjørelsen ut i fra at du skal bli alenemamma. IKKE la denne mannen overstyre deg!

Anonymkode: 6ab70...b7d

[Gjest Fnuggolina]

Helt ærlig - og tro det eller ei: jeg mener denne tilbakemeldingen til ditt aller beste:

Du virker ikke være på et sted hvor du kan ta vare på et barn. 

Du sliter psykisk, har dårlig økonomi og har da mer enn nok med deg selv og det barnet du allerede har.

Unger fortjener gode oppvekstvilkår, det  virker det ikke som du kan gi. 

[AnonymBruker]

Elinora skrev (På 30.6.2021 den 17.54):

Hadde akkurat mistet billappen

Er det rus inne i bildet her også?  

Anonymkode: bd140...042

[got2go]

Ta abort. Jobb med forholdet og deg selv. Få mer på plass. 

[Gjest Vintermorgen]

Ryddet for brukerangrep,

Vintermorgen, mod