Gutt eller jente?

[AnonymBruker]

Hadde et minihåp om jente på første ultralyd, men magefølelsen sa gutt. Det ble gutt, og jeg kjente et lite stikk der og da, men det gikk fort over. Nå er han verdens beste 3åring. Han kunne aldri vært ei jente og jeg ville aldri byttet han. Da jeg ble gravid med nr 2 hadde jeg et ørlite håp om en gutt til - en lillebror. Det ble jente, og jeg er strålende fornøyd med det og! 

Har innsett nå at kjønn er av liten betydning.

Anonymkode: aea05...82b

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg gutt og fikk jente, og nå kan jeg ikke skjønne hvordan jeg kunne ønske meg gutt. Ved neste barn hadde jeg ikke noe ønske om det ene eller det andre, og fikk da en gutt.

Anonymkode: b684a...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! Jeg er gravid med mitt første barn og jeg er så spent på om det er gutt eller jente!
Er det noen som har håpet på det ene og fått det andre og blitt skikkelig skuffet? Isåfall hvor skuffet og hvor lang tid gikk det før du syntes det var gøy? 

Er så redd for at jeg ikke skal få det jeg ønsker..

Anonymkode: a09b1...bef

Du er tydeligvis veldig ung og umoden, og burde ventet noen år før du ble gravid. 

Anonymkode: d9a2a...8a2

[AnonymBruker]

Til alle som sier "så lenge barnet er friskt" så er jeg i prinsippet enig. Men..

Jeg fikk to syke barn og er så sykt føkkings jævla fornøyd med de. De er verdens beste, og jeg er ikke skuffet en enste dag. 

 

Anonymkode: 24588...b12

[AnonymBruker]

Jeg har jente som nr.1 og ønsket meg svært jente som nr.2 også. Kunne ikke se for meg noe annet... Så hjertet sank litt da jeg fikk beskjed på UL om at det var en gutt. Sånn umiddelbar skuffelse. Men utover resten av svangerskapet så gikk det over, og vi gledet oss selvsagt masse til babyen skulle komme. Da han kom var han verdens nydeligste, og alle forgudet han. Var litt redd for å ikke bli like glad i "et ukjent kjønn", men det var helt ubegrunnet. Nå er det skikkelig skikkelig stas å ha begge kjønn. Hadde han blitt en jente så kanskje jeg hadde følt et savn på å ikke ha en gutt etterhvert...?

Anonymkode: b62bb...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei! Jeg er gravid med mitt første barn og jeg er så spent på om det er gutt eller jente!
Er det noen som har håpet på det ene og fått det andre og blitt skikkelig skuffet? Isåfall hvor skuffet og hvor lang tid gikk det før du syntes det var gøy? 

Er så redd for at jeg ikke skal få det jeg ønsker..

Anonymkode: a09b1...bef

Meg og samboer håpet på gutt og det var det. Samboer har ei jente i tenårene fra før, og vi opplever jenter i tenårene som svært krevende. Både hun og hennes venninner. Mye hormoner og typiske jenteting som går oss litt på nervene, eller veldig på nervene. Jeg tror jeg hadde slitt veldig med den oppførselen selv om det var mitt biologiske barn også. 

Samboer beskriver også at man er så bekymret for jenter. Hun er jo etter vårt skjønn veldig pen, og da blir man jo litt redd med en gang når interessen for gutter og etter hvert alkohol kommer. En gutt vil jo automatisk være skjermet fra en del risikomomenter som jenter ikke alltid er i tenårene. Så min samboer håper alle hans barn heretter blir gutter. Han mener også de er enklere å ha med å gjøre, på generell basis. 

Rent personlig synes jeg det er gøyere med gutt, da jeg er guttejente. Hadde jo seff blitt like glad i ei jente, men hadde nok i skjul følt på at jeg syntes det var gøyere å gjøre ting med sønnen min. Men kan jo hende jeg hadde fått ei guttejente da, og det hadde vært gøy.

Men ja, jeg ønsket og håpet på gutt.

Når det er sagt havnet jeg og gutten min på intensiv etter fødsel, og jeg kjente på at ting kanskje kunne gå helt galt, noe det ikke gjorde heldigvis.  Og jeg er til syvende og sist enig i at man bør være takknemlig for et friskt barn og aldri klage. Men det er lov å ha noen ønsker, det er jo lov å håpe på gutt/ jente i forkant. Men når man får vite kjønnet, og blir litt skuffet der og da, så kanskje heller rette fokus mot at man ser jo et friskt barn der. Og det er virkelig ingen selvfølge. Mange som får noen grusomme opplevelser. 

Anonymkode: deea1...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Til alle som sier "så lenge barnet er friskt" så er jeg i prinsippet enig. Men..

Jeg fikk to syke barn og er så sykt føkkings jævla fornøyd med de. De er verdens beste, og jeg er ikke skuffet en enste dag. 

 

Anonymkode: 24588...b12

Jeg fikk også et barn som hadde litt startutfordringer og måtte opereres. Gikk bra, men kan bli småting i fremtiden som kan dukke opp, selv om det er usannsynlig per nå. Men tankene er der, og skulle det bli noe er jeg bare stolt og glad over barnet mitt. Han fikk en tøff start og jeg er så uendelig stolt av han for hvor tøff og sterk han har vært. Nå i ettertid som han har kommet seg etter operasjonen er han så glad og fornøyd hele tiden. Og jeg merker at jeg aldri tør klage på noe som helst og føler meg som verdens heldigste. 

Så ja, å få et barn som ikke var "helt perfekt" som de alltid sier til de som får barn uten utfordringer, har vært en gave. Det er en kjærlighet som er helt rå. En fotballspiller på et av topplagene i verden ble født med samme defekt som min sønn. Han har uttalt at moren er hans store kjærlighet, fordi hun elsket han så uendelig høyt hele barndommen og hele livet pga den røffe starten de hadde. Så da hun døde tatoverte han fødselsdatoen hennes på ryggen og sa hennes kjærlighet var det som gjorde at han kjempet seg opp til topp fotball liga til tross for enkelte utfordringer.

Så ja, barn som ikke er helt perfekte kan jammen nå uvandte høyder de også. Ofte pga de blir så uendelig høyt elsker og verdsatt,for man tar dem aldri som en selvfølge etter å ha sett dem ligge på intensiven med 5000 ledninger på seg. 

Anonymkode: deea1...f98

[AnonymBruker]

Min første graviditet endte i SA i uke 10, men jeg ble fort gravid igjen etter det. Jeg vet ikke helt hvorfor, men hadde veldig følelsen på at denne gangen var det ei jente. Vi hadde navnet klart også, og "kalte" magen min det. Så ja, jeg ble skuffet da på ultralyd viset det seg å være en gutt. Det ble jo slikt at jeg rakk å skape tilknytting til ungen av en annen kjønn. Jeg trodde ikke helt frem til fødselen, at min følelsen ikke stemte, men gutt ble det født - og han var jo selvfølgelig fineste og beste ungen jeg kunne få. Dette er en stund siden, og han begynner snart i andre klassen, fortsatt veldig fin og høyt elsket gutt.  

Anonymkode: 63e2d...402

[AnonymBruker]

Mistet første barnet mitt noen dager over termin. Anbefaler di fleste å være fornøyd så lenge det kommer et barn som er friskt og i farta til å ta med seg hjem 😊om det er gutt, jente, Downs, tics eller hva det er så vær fornøyde 😊

Anonymkode: eb587...1c1

[AnonymBruker]

Tror det er naturlig at man ønsker seg «sitt eget kjønn» som førstegangsfødende, altså jenter ønsker seg datter og gutter ønsker seg sønn, fordi det er det vi er kjent med og føler oss trygge på. Jeg så alltid for meg at min førstefødte skulle være jente, og når jordmoren sa at det var gutt så jeg for meg at han kom til å bounde mer med far og at de kom til å ha mye mer felles (fotball, bil etc.). Vil ikke si jeg ble skuffa heller, men tok meg selv i å håpe et sekund at nestemann blir jente. Både jeg og typen ønsker oss iallefall en av hver, og vi er begge åpen for stor familie om de to-tre neste også viser seg å være gutter :’D

 

nå når jeg er i tredje trimester kunne jeg ikke tenkt meg noe annet enn at lille nøtta er en gutt!  ei veninne av meg lurte på hva jeg ville gjort om barnet ble født og det viste seg at jordmora hadde sett feil, og at jeg hadde fått en datter. Hadde selvfølgelig elsket henne like mye, men nå ser jeg sånn frem til å få en liten pjokk i hus!!  Dersom du opplever å bli skuffet tror jeg nok mentaliteten skifter ganske fort når du får fordøyd det, altså

Anonymkode: 9fbde...a4b