Skal jeg slå opp, bare sånn plutselig?

[AnonymBruker]

I går kranglet vi igjen. Han var sint for et eller annet, hadde en skikkelig dårlig dag, jeg dukker unna når han er sint fordi jeg blir redd og stresset av det. Etterpå konfronterte han meg med hvordan jeg reagerer, mente at jeg burde gi han en klem istedenfor, stryke han på ryggen, gjøre noe sånn at han ikke føler seg så alene med følelsene sine. Jeg skjønner at han synes det er vondt å være sint, men jeg synes han krever for mye av meg.

Han var sint for mye rart i går, en av tingene var at han ikke klarte å klippe et bakepapir i to i en rett strek, han bannet og stresset med det, så jeg foreslo at han kunne prøve med kniv istedenfor saks. Hans svar var "hvordan faen skal det hjelpe?". Så han snakker til meg som en drittsekk, og forventer likevel at jeg da på en hyggelig og omsorgsfull måte skal vise han hvordan han burde bruke kniven for å oppnå dette, gjerne etterfulgt av en klem. Når jeg blir irritert fordi han blir sint, mener han at jeg skaper en giftig situasjon, og at kanskje vi rett og slett ikke passer sammen.

Vi har hatt den diskusjonen et par ganger før. Dette var første gangen jeg vurderte å si at kanskje han har helt rett. Vi passer ikke sammen. Jeg gjorde ikke det da. Jeg forlot leiligheten i tårer, ville ikke at han skulle se meg gråte. Tror jeg gikk to timer ute i regnværet og gråt, orket ikke å dra hjem, hadde ingen jeg kunne snakke med. 

Jeg prøver og prøver å være en god kjæreste, men jeg begynner å miste motivasjonen. Men dette er så rart. Vi har planlagt ferie, skal besøke noen venner av han, han skal treffe faren min for første gang. Vi er samboere. En del av meg vurderer å si at han kan dra å besøke vennene sine alene, så kan jeg bli hjemme å tenke litt, før jeg besøker faren min alene. Jeg tror jeg trenger avstand, men samtidig har jeg jo egentlig bestemt meg.

Nå oppfører han seg normalt. Som om ingenting skjedde. Vi hadde bra sex en del timer senere, og jeg kjenner at jeg har jo ikke lyst til å bli singel. Jeg planla barn med denne fyren. Men likevel, noe inni meg har endret seg fullstendig. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå herfra. Jeg må finne et sted å bo, vi må bli enig om hvem som tar hva av eiendeler. Men jeg vet ikke om jeg kan bo med han etter at jeg sier at det er slutt. Jeg vet ikke hvor sint han kan bli, hvor lenge han forblir sint. Jeg tror ikke han slår meg, det har han aldri gjort, men. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Anonymkode: affd3...50e

[Neket]

Er han fire år??

[AnonymBruker]

Mye av problemet er at han mener han ikke kan gjøre noe med at han er sint. Han vet at jeg blir redd, jeg får rett og slett angst, likevel er han tilsynelatende ikke interessert i å finne andre løsninger enn at jeg jobber med mine følelser, for det er umulig for han å gjøre noe med temperamentet sitt. Det var det han sa i går. Han har prøvd å kontrollere sinnet sitt i snart 30 år, det er rett og slett umulig.

En gang overhørte jeg at han snakket med en kompis av seg, som fortalte om at han hadde gått i terapi for sinnemestring. Samboeren min mente at det trengte iallefall ikke han, fordi selv om han ble sint, så gikk det aldri utover noen andre enn han selv..

3 minutter siden, Neket said:

Er han fire år??

Skulle tro det. Jeg tror han bærer på mye vondt, han har opplevd vold mot moren sin fra faren sin, dødsfall av nevnte far, for så å miste stefaren sin til kreft noen år etterpå. Alt dette før han gikk ut av VGS. Jeg skjønner at han har mye på innsiden han ikke har løst opp i, men jeg skjønner ikke hvorfor han ikke er villig til å jobbe med det. Hvorfor han legger alt ansvaret over på meg.

Anonymkode: affd3...50e

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket. 

Jeg tror jeg hadde gjort som du tenker på - be han dra til kamerater alene og at du drar til faren din alene. Få sortert noen tanker og følelser og så kan du si til han at du ikke ønsker å være sammen med han mer. 

Vet ikke hvem som eier eller står som leier der dere bor, men dere må finne ut hvem - om noen - skal bo igjen der og hvem som skal flytte ut. 

Hvis han blir vanskelig, har du et sted å være så lenge? Om du kan bo hos mor/far/søsken etc? 

Anonymkode: 73a79...d04

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette hadde jeg ikke orket. 

Jeg tror jeg hadde gjort som du tenker på - be han dra til kamerater alene og at du drar til faren din alene. Få sortert noen tanker og følelser og så kan du si til han at du ikke ønsker å være sammen med han mer. 

Vet ikke hvem som eier eller står som leier der dere bor, men dere må finne ut hvem - om noen - skal bo igjen der og hvem som skal flytte ut. 

Hvis han blir vanskelig, har du et sted å være så lenge? Om du kan bo hos mor/far/søsken etc? 

Anonymkode: 73a79...d04

Han står på kontrakten. Jeg er uansett ikke interessert i å bo her, så jeg flytter gjerne. Men nei, jeg har ingen steder å "mellomlande" om det skulle bli stress. Den kyniske delen av meg vurderer å bare ordne alt klart slik at jeg kan flytte på dagen, før jeg slår opp. Den menneskelige delen av meg er imidlertid usikker på om det er mulig i praksis. Jeg føler meg allerede falsk. 

Anonymkode: affd3...50e

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du fortelle det med engang når du vet at sinnet blir rettet mot deg og leve situasjonen blir umulig i perioden til du flytter ut ? 

Nei, her ville jeg ordnet ny plass å bo og så ta samtalen. Du MÅ ikke være der og ta imot alt sinnet som du vet kommer. Du kan prioritere din egen mentale helse og bare dra når han kanskje eksploderer.

Høres uansett ikke ut som en person som ville blitt flink far, barn kan irritere på seg selv de mest rolige av oss. Han her er ikke klar for den rollen

Anonymkode: d54ca...73e

[AnonymBruker]

Du virker kald og gir ham ingen emosjonell støtte. Du er en dårlig kvinne og kjæreste.

Gjør ham en tjeneste og la ham gå. Det finnes mange kvinner der ute som vet hvordan de tar seg av kjæresten sin.

Anonymkode: a6c16...b70

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvorfor skal du fortelle det med engang når du vet at sinnet blir rettet mot deg og leve situasjonen blir umulig i perioden til du flytter ut ? 

Nei, her ville jeg ordnet ny plass å bo og så ta samtalen. Du MÅ ikke være der og ta imot alt sinnet som du vet kommer. Du kan prioritere din egen mentale helse og bare dra når han kanskje eksploderer.

Høres uansett ikke ut som en person som ville blitt flink far, barn kan irritere på seg selv de mest rolige av oss. Han her er ikke klar for den rollen

Anonymkode: d54ca...73e

Takk, jeg vet egentlig at du har rett. Jeg tror uansett ikke jeg er sterk nok til å "stå i det" dersom jeg forteller han hva jeg føler nå med en gang. Jeg må prøve å ta vare på meg selv.

Og nei, han kan ikke bli far til barna mine. Det har jeg vel egentlig tenkt det siste halvåret. Han lever som om han er 23 akkurat nå, og singel, har ikke jobb etter covid, drikker øl med kompiser ute flere ganger i uken, spiller PC-spill hele dagene. Da vi ble sammen var han veldig åpen om at han ville ha barn, nå i ettertid virker han å ha ombestemt seg. Her om dagen sa han at når man får barn så må man på en måte slutte å leve livet. 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du virker kald og gir ham ingen emosjonell støtte. Du er en dårlig kvinne og kjæreste.

Gjør ham en tjeneste og la ham gå. Det finnes mange kvinner der ute som vet hvordan de tar seg av kjæresten sin.

Anonymkode: a6c16...b70

Takk! Jeg er definitivt kald akkurat nå, og det er jeg ikke så rent lite stolt av, for å være helt ærlig  

 

Anonymkode: affd3...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk, jeg vet egentlig at du har rett. Jeg tror uansett ikke jeg er sterk nok til å "stå i det" dersom jeg forteller han hva jeg føler nå med en gang. Jeg må prøve å ta vare på meg selv.

Og nei, han kan ikke bli far til barna mine. Det har jeg vel egentlig tenkt det siste halvåret. Han lever som om han er 23 akkurat nå, og singel, har ikke jobb etter covid, drikker øl med kompiser ute flere ganger i uken, spiller PC-spill hele dagene. Da vi ble sammen var han veldig åpen om at han ville ha barn, nå i ettertid virker han å ha ombestemt seg. Her om dagen sa han at når man får barn så må man på en måte slutte å leve livet. 

Takk! Jeg er definitivt kald akkurat nå, og det er jeg ikke så rent lite stolt av, for å være helt ærlig  

 

Anonymkode: affd3...50e

Nei, nei, nei... det du skriver der. Ingen tvil, kom deg vekk. Du fortjener bedre ! 

Anonymkode: d54ca...73e

[AnonymBruker]

Han er syk. Kom deg vekk! 

Anonymkode: 564ec...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du virker kald og gir ham ingen emosjonell støtte. Du er en dårlig kvinne og kjæreste.

Gjør ham en tjeneste og la ham gå. Det finnes mange kvinner der ute som vet hvordan de tar seg av kjæresten sin.

Anonymkode: a6c16...b70

Herregud, for noe dumt oppgulp det der var! 

 

Anonymkode: 9fb05...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Vi hadde bra sex en del timer senere, og jeg kjenner at jeg har jo ikke lyst til å bli singel

Dette synes jeg virker helt ubegripelig i lys av hvordan han oppførte seg.
 

Men uansett: kutt ham ut, deres høres ikke kompatible ut.

Anonymkode: dddaf...324

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette synes jeg virker helt ubegripelig i lys av hvordan han oppførte seg.
 

Men uansett: kutt ham ut, deres høres ikke kompatible ut.

Anonymkode: dddaf...324

Nei, det er dette som er vanskelig med slike nære relasjoner da. Jeg er jo glad i han, han har en lang rekke gode kvaliteter som jeg ikke kommer til å fokusere på her. På et tidspunkt var jeg tross alt dødsforelsket og lykkelig, jeg trodde han var mannen i mitt liv, og deler av den mannen er jo der fortsatt. Men han har endret seg mye, mye har blitt mer synlig når han ikke føler at han trenger å imponere meg, og jeg har sikkert også forandret meg en del de siste årene. 

Anonymkode: affd3...50e

[AnonymBruker]

En mann som klikker over et bakepapir? 

Anonymkode: b9a13...654

[AnonymBruker]

Ja, her er ingen fremtid for deg og evt barn. Du skal ikke gå på eggeskall i ditt eget hjem ❤️ Du skal føle deg trygg og glad!

Sikre deg verdisaker og verdipapirer før du sier ifra om at det er slutt om du mistenker at han kan bli voldelig. Husk å endre passord på diverse han muligens kan ha tilgang til. Ligger visakortet ditt inne på Netflix el.l. på TVen? Playstation?  Opplys gjerne venner/familie om at du slår opp, og hvordan situasjonen er,tilfelle du trenger hjelp?

Anonymkode: 697c5...688

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

En mann som klikker over et bakepapir? 

Anonymkode: b9a13...654

Det er jo helt absurd. Også er det min feil at han føler seg dum etterpå...

Anonymkode: affd3...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du virker kald og gir ham ingen emosjonell støtte. Du er en dårlig kvinne og kjæreste.

Gjør ham en tjeneste og la ham gå. Det finnes mange kvinner der ute som vet hvordan de tar seg av kjæresten sin.

Anonymkode: a6c16...b70

Husj, troll. Legge seg nå. 

Anonymkode: 98ca4...8ec

[SaraLynn]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor skal du fortelle det med engang når du vet at sinnet blir rettet mot deg og leve situasjonen blir umulig i perioden til du flytter ut ? 

Nei, her ville jeg ordnet ny plass å bo og så ta samtalen. Du MÅ ikke være der og ta imot alt sinnet som du vet kommer. Du kan prioritere din egen mentale helse og bare dra når han kanskje eksploderer.

Høres uansett ikke ut som en person som ville blitt flink far, barn kan irritere på seg selv de mest rolige av oss. Han her er ikke klar for den rollen

Anonymkode: d54ca...73e

Veldig enig i dette.  

Du trenger faktisk ikke å være tilgjengelig som søppelbøtte for ham. 
For det virker som det er det han mener du har ansvar for å være, når han mener at han bare skal kunne bli sint for merkelige ting, ta det ut på deg og så skal du *checks notes* ... trøste ham for det etterpå..?

[AnonymBruker]

Min eks klikka for småting og mente det var min skyld, brukte meg som emosjonell søppelbøtte og fortsatte tom etter det var slutt. På det tidspunktet var jeg fortsatt offisielt hans kone, så jeg kontakta rett og slett den tidligere behandleren hans bak ryggen hans. Hun sa jeg måtte få ham i behandling ASAP. Og jeg sa til ham at jeg aldri mer ville snakke til ham om han ikke gikk i aktiv terapi... Viste seg at han hadde store psykiske problemer som han hadde vært flink til å skjule. 

Anonymkode: b9a13...654

[Gjest WhisperingWind]

Løp.