Om å ta med en 4-åring på samlingstund ved kisten til avdød besteforelder

[AnonymBruker]

Ett av barnets besteforeldre døde nylig og før selve begravelsen blir det en liten samlingstund ved kisten kun for noen få familiemedlemmer. Jeg tenker ikke å ta med 4-åringen på selve begravelsen, men lurer på om det er lurt å ta barnet med på denne samlingstunden. På den ene siden blir det bra å si farvel, avslutte og vil hjelpe å bearbeide sorgen, men på den andre siden tenker jeg - er det virkelig et passende sted for en 4-åring? Da vi ga barnet beskjeden om besteforelderen som døde, ble barnet naturligvis lei seg, gråt og uttrykte frykt for at mamma også kan dø. Jeg vet at det er helt normal reaksjon og jeg trøstet, koste med og betrygget ungen at mamma er helt frisk og kommer ikke til å dø, men likevel. Kan det bli for mye for barnet å se kisten, triste nære familiemedlemmer og alt? Kisten blir lukket forresten og som sagt er det ikke selve begravelsen, men bare en liten samling ved kisten for noen få familiemedlemmer i forkant.

Anonymkode: e449b...a39

[AnonymBruker]

Jeg opplevde flere dødsfall som liten. 4 besteforeldre, samt et par andre nære familiemedlemmer. Hadde også en lillesøster. Min mor sier at de slet med å vite hva de skulle gjøre, spesielt ved det første dødsfallet, men at erfaringen hun gjorde var at det beste var å la oss få være med på ALT. Hun angrer på at vi ikke fikk vært med hele veien hos alle. Og hun anbefaler andre om å ta dem med.

Alt rundt et dødsfall og gravferd er tross alt utformet for å være en god måte å bearbeide sorgen, og små barn bør også få lov til å være med å bearbeide. De har jo opplevd et stort tap. Og noenganger uttrykker de det ikke nødvendigvis så tydelig, men det sitter godt i meg hvertfall. Ene begravelsen jeg var i sa jeg først at jeg ikke ville i, jeg var nok sliten av begravelser. Men jeg var VELDIG glad for at jeg var med etterpå. 

Så, ja, anbefaler dem å være med på alt.

Anonymkode: 060d0...0c2

[Splittbinders]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ett av barnets besteforeldre døde nylig og før selve begravelsen blir det en liten samlingstund ved kisten kun for noen få familiemedlemmer. Jeg tenker ikke å ta med 4-åringen på selve begravelsen, men lurer på om det er lurt å ta barnet med på denne samlingstunden. På den ene siden blir det bra å si farvel, avslutte og vil hjelpe å bearbeide sorgen, men på den andre siden tenker jeg - er det virkelig et passende sted for en 4-åring? Da vi ga barnet beskjeden om besteforelderen som døde, ble barnet naturligvis lei seg, gråt og uttrykte frykt for at mamma også kan dø. Jeg vet at det er helt normal reaksjon og jeg trøstet, koste med og betrygget ungen at mamma er helt frisk og kommer ikke til å dø, men likevel. Kan det bli for mye for barnet å se kisten, triste nære familiemedlemmer og alt? Kisten blir lukket forresten og som sagt er det ikke selve begravelsen, men bare en liten samling ved kisten for noen få familiemedlemmer i forkant.

Anonymkode: e449b...a39

Dette er nok vanskelig å svare generelt på. Men jeg har en som er ca fire og et halvt, og jeg tror ikke jeg hadde tatt med mitt barn på noe tilsvarende. De er gjerne for små til å forstå symbolikken og ritualene, og forholder seg bare til det rent konkrete som at "bestefar er død og ligger i denne boksen". Jeg tenker at dette fort kan feste seg som noe skummelt og uforståelig, uten at de over tid likevel har noe minne om å ha deltatt i en avskjed som sådan.

Skal andre barn være til stede? Eller er dette eneste barnet? 

Nå står ikke jeg midt i denne problemstillingen selv så det er vanskelig å vite hva jeg hadde gjort, men jeg tror nok nesten jeg _heller_ hadde tatt med barnet i selve begravelsen. De skjønner ikke DET heller, men der er det ofte litt mer "rom" til å være barn. Det kommer kanskje også litt an på omstendighetene rundt dødsfallet. Hvis en besteforeldre i relativt høy alder skal begraves, er det som regel helt greit at man faktisk hører litt barnelatter eller i en begravelse. Men det må såklart avklares med nærmeste pårørende. 

Hvis en av mine foreldre hadde dødd nå, tror jeg ganske sikkert den gjenlevende hadde ønsket at alle barnebarn som ville, og som foreldrene ville ha med, var velkommen. Uansett alder.

[AnonymBruker]

Vi tok faktisk med jenta vår som da var 2,5 år på begravelse, og da fikk hun se den avdøde. Folk gråt og var helt fra seg, og jeg synes det var fint at hun kunne være vitne til dette. 

Hun var kanskje veldig liten til å forstå, men hadde definitivt tatt henne med nå som hun er fire år. De forstår veldig mye så lenge man forklarer dem. 

Anonymkode: 765f6...a5b

[Rosa Dartle]

Kondolerer.
 

Vi hadde med 4-åringen i begravelse, det gikk veldig fint. Han var med og sang uten at han kunne teksten også.  

[AnonymBruker]

Hadde datter på 4,5 og sønn på 7 med i kapellet med åpen kiste når oldemoren døde.    Da fikk de gå fritt og velge selv om de ville gå frem til kisten eller ikke. Begge hadde laget tegning som ble lagt i kisten.  Ingen av de valgte å gå helt frem. I begravelsen var begge med, eldste satt foran med far og tanter/onkler. Jeg satt litt lenger bak for å underholde 4,5 åringen. Det ble fryktelig kjedelig. Ute mye bedre, fikk legge på rose.  
 

yngste leste om pippi i barnehagen og tok alt med døden veldig rolig og kunne sammenligne følelser, så glad vi tok de med. Selv ble jeg holdt utenfor alt når jeg var liten og det ville jeg ikke gjøre med egne barn.

Anonymkode: fc5b9...111

[AnonymBruker]

Hadde 4 åringen med i begravelsen til oldefaren for 2 mnd siden og gikk veldig bra. Tror det var godt for ho å være med så hun kunne forstå hva som skjedde å ikke bare at han plutselig var borte. Vi fikk ikke sakt hade mens han levde så var fint å ha med barnet i begravelsen.

 

hun spurte mye og flere ganger så forklarte bare så godt jeg kunne.

Anonymkode: bb5ff...a0e

[Gjest Fnuggolina]

Av egen erfaring hadde ikke jeg gjort detter en besteforelder. Forelder/søsken, ja.

Jeg var vel 6 år når jeg fikk se min døde stefar i kisten - ikke et syn jeg hadde behov for. Hadde mareritt om det. 

Begravelsen var noe annet. 

[AnonymBruker]

Det ville jeg absolutt ha tatt hen med på. Små barn bør også inkluderes i våre sørgeritualer. De sørger de også, på sin måte og de burde ikke ekskluderes.

Anonymkode: 30564...c47

[AnonymBruker]

Har hatt med små barn i begravelse og også latt dem få se avdøde før begravelsen. 
Vi ble anbefalt å la dem få se, fordi dette gjør døden mer reelt og endelig for dem. (De forstår at personen er borte og ikke kommer tilbake.) 

Det er spesielt greit at første gang er med besteforeldre eller andre "mer perifere" eldre familiemedlemmer, slik at barna ikke er for nær den døde, og at det kan fokuseres på at det stort sett er gamle mennesker som dør. 

Selve begravelsen er faktisk vanskeligere, fordi det er lenge for barn å sitte stille.

Anonymkode: df4f1...c16

[AnonymBruker]

Ville hvertfall tatt med i begravelse

Anonymkode: 55538...a19

[AnonymBruker]

Jeg fikk se min bestefar i åpen kiste etter at han hadde omkommet i en ulykke. Jeg var 6 år. Jeg har ingen vonde minner knyttet til dette, snarere tvert i mot. 

Jeg klarer ikke helt å sette ord på det, men det er på et vis godt å vite at jeg var der. Tror også det gjorde at jeg forsto mer av det. 

Anonymkode: 733de...073

[Ulrikke]

Ta med barnet i begravelsen OG på seremonien før! Jeg synes det er utrolig viktig å ha med barna på alt (så lenge de har hatt et forhold til avdøde da, selvfølgelig).

Datteren min var 2,5 år første gang hun var i begravelse (til min mormor, sin oldemor). Angrer ikke et sekund på at hun var med. Selv var jeg 7 da min farfar døde, og pga avstander fikk jeg ikke være med da. Det var helt feil for meg da, og den dag i dag skjønner jeg ikke hvorfor mine foreldre valgte som de gjorde. Jeg ville tatt med barna!

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke tar med i begravelse syns jeg du skal ta med på syning. Men jeg tror jeg hadde valgt begravelse fremfor syning til min 4 åring.

Anonymkode: 0f018...e0d

[AnonymBruker]

Jeg var 6 år da jeg mistet min bestefar, som var bestevennen min. Mamma var høygravid, og orket ikke ta ansvar for en hysterisk seksåring i tilegg, så jeg var ikke i begravelsen. Jeg tror ikke jeg egentlig visste at begravelser finnes, så jeg tenkte ikke over det da, men det gjorde at jeg ikke fikk noen avslutning, og jeg er lei meg for som voksen at jeg ikke fikk det. 

Anonymkode: 0067e...567

[AnonymBruker]

Vi har kun naturlige og ventede dødsfall å referere til, men mine barn (barnehage/småskolealder) har vært med på syning etter stelling, og vært med på å legge vedkommende i kisten. Det gjorde det lettere å forklare hva som skjer når man dør og prosessen frem til jordfesting. 
For oss har det fungert fint, og barna opplever ikke døden som skummel😊

Anonymkode: e1d04...0e0

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye!

Noen her skriver «det er godt å vite at jeg var der». Det oppsummerer mine erfaringer fra slike opplevelser i barndommen. Jeg er utrolig glad for at jeg var med på ALT. De voksne forsøkte ved en anledning å forhindre meg i å bli med på noe, og jeg er veldig takknemlig for at jeg til slutt fikk lov. Det hadde vært vondt å vite at jeg ble nektet å delta. Her fikk alle oldebarna bli med for å se oldemor på syning. En trist, men fin opplevelse. Alle var også i begravelsen og på minnestunden.

Anonymkode: f8ec3...f05

[AnonymBruker]

Min veninne mistet faren sin når hun var relativt liten. Visste han var syk og at skulle dø. På den tiden ( over 30 år siden) ble det rådet at barn ikke skal involveres i døden, begravelse osv. Så hun fikk ikke være med på noe.

Dette sliter hun med den dagen i dag. Klarer ikke å gi slipp på en måte. Først var pappa der og syk, så var han ikke mer. Og det var det. 

Anonymkode: 815d4...2c5

[Helgeline]

Fnuggolina skrev (3 timer siden):

Av egen erfaring hadde ikke jeg gjort detter en besteforelder. Forelder/søsken, ja.

Jeg var vel 6 år når jeg fikk se min døde stefar i kisten - ikke et syn jeg hadde behov for. Hadde mareritt om det. 

Begravelsen var noe annet. 

Og jeg var 12 når jeg fikk se min døde farmor i kisten. Vi var flere barn der. 
Min farmor var faktisk penere som død enn levende(!) så dette var uproblematisk for oss barna. 
Opplevelsen har faktisk preget oss på en bra måte i voksen alder, vi søskenbarna snakket om det i voksen alder at det var en fin stund som tok bort mye av redselen og mystikken ift døden. 
 

Til det ts spør om; jeg ville hatt med fireåringen. Eneste unntaket er en begravelse der det blir hyl og skrik og folk forsøker nærmest å hoppe etter ned i grava (det har jeg også opplevd, noen som hadde mistet barnet sitt 😢). Da ville jeg tenkt skjerming. 
 

Tror barnet takler det helt fint. En annen ting å tenke på er at det er godt for de andre sørgende å se avdødes små etterkommere i begravelse. Livet går videre liksom…

[Gjest Fnuggolina]

Helgeline skrev (Akkurat nå):

Og jeg var 12 når jeg fikk se min døde farmor i kisten. Vi var flere barn der. 
Min farmor var faktisk penere som død enn levende(!) så dette var uproblematisk for oss barna. 
Opplevelsen har faktisk preget oss på en bra måte i voksen alder, vi søskenbarna snakket om det i voksen alder at det var en fin stund som tok bort mye av redselen og mystikken ift døden. 
 

Til det ts spør om; jeg ville hatt med fireåringen. Eneste unntaket er en begravelse der det blir hyl og skrik og folk forsøker nærmest å hoppe etter ned i grava (det har jeg også opplevd, noen som hadde mistet barnet sitt 😢). Da ville jeg tenkt skjerming. 
 

Tror barnet takler det helt fint. En annen ting å tenke på er at det er godt for de andre sørgende å se avdødes små etterkommere i begravelse. Livet går videre liksom…

12 år er noe vesentlig annet da.