Utroskap og ødelagt familie

[AnonymBruker]

Har ei venninne.. hun var samboer på 10 ende året og de hadde et barn sammen. Så velger hun da å være utro med en mann som også er gift og har barn. Denne mannen har lovt henne gull og grønne skoger, og enden på visa var at venninnen min flyttet fra mannen sin, og har holdt på med han andre i skjul mens hun har ventet på han.. noe som aldri skjedde. Denne mannen ville ikke forlate kona. Nå sitter venninnen min her flere ganger i uka og gråter og snakker non stop om denne saken. 
Jeg er drittlei. Har sagt tydelig til henne at når hun har valgt å være utro og rive i stykker en familie så er dette konsekvensen, trøster henne selvfølgelig, men jeg klarer ikke ha sympati med de som er utro og tenker kun på seg selv. 
er jeg for streng med henne? 

Anonymkode: fc946...f5e

[AnonymBruker]

Tja. Hun har i det minste kommet seg ut av et forhold, som ikke var liv laga, familie eller ei. Så akkurat den biten med "rive i stykker" synes jeg du skal spare deg.

Anonymkode: d7da9...16e

[AnonymBruker]

Nei, synes ikke du er for streng. Hadde blitt sliten jeg også av å høre på det der. Fullstendig selvforskyldt og gikk ut over andres liv i stor grad. 

Anonymkode: 6835c...b51

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut. Har du prøvd å skifte tema? Si at nå er det på tide å komme seg videre? Det må jo påvirke deg å høre på denne klagingen dag ut og dag inn?

Anonymkode: 32afe...565

[AnonymBruker]

Husker når ting har skjedd med meg så bruker jeg lang tid på å komme seg over ting og vet at når jeg er langt nede så snakker jeg kun om meg selv. Hadde nok tatt tiden til hjelp. Det som vedkomne gjorde var å blokkere meg og det er vell det aller værste jeg har vært med på. Hun trodde ikke på meg. 

Anonymkode: 206d9...1c2

[Hippogriff]

Det er vel to ulike spørsmål.

Kan du sette grenser for deg selv så du ikke må bruke all din tid og energi på henne? Ja.

Bør du dømme henne? Tja. At det er selvforskyldt skjønner hun da godt selv. Det gjør det nok ikke mindre vondt for henne. Alle snubler i løpet av et langt liv. Jeg dømmer ikke venner i vanskelige tider. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ei venninne.. hun var samboer på 10 ende året og de hadde et barn sammen. Så velger hun da å være utro med en mann som også er gift og har barn. Denne mannen har lovt henne gull og grønne skoger, og enden på visa var at venninnen min flyttet fra mannen sin, og har holdt på med han andre i skjul mens hun har ventet på han.. noe som aldri skjedde. Denne mannen ville ikke forlate kona. Nå sitter venninnen min her flere ganger i uka og gråter og snakker non stop om denne saken. 
Jeg er drittlei. Har sagt tydelig til henne at når hun har valgt å være utro og rive i stykker en familie så er dette konsekvensen, trøster henne selvfølgelig, men jeg klarer ikke ha sympati med de som er utro og tenker kun på seg selv. 
er jeg for streng med henne? 

Anonymkode: fc946...f5e

Det er ikke så lett å se ut fra innlegget ditt hva denne damen gråter over. Gråter hun fordi hun ble avvist av sin gifte elsker eller fordi hun gjerne vil tilbake til familien, men ikke får lov? Eller kanskje over begge deler?

Det at hun var utro, var selvsagt moralsk forkastelig, men det er vel vanskelig å kritisere henne for at hun forlot mannen? Uansett; jeg har ingen sympati med sorgen over at ektefellen ikke vil ha henne tilbake - den er vel fortjent:)

Anonymkode: 1aac3...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke så lett å se ut fra innlegget ditt hva denne damen gråter over. Gråter hun fordi hun ble avvist av sin gifte elsker eller fordi hun gjerne vil tilbake til familien, men ikke får lov? Eller kanskje over begge deler?

Det at hun var utro, var selvsagt moralsk forkastelig, men det er vel vanskelig å kritisere henne for at hun forlot mannen? Uansett; jeg har ingen sympati med sorgen over at ektefellen ikke vil ha henne tilbake - den er vel fortjent:)

Anonymkode: 1aac3...4ae

Hun gråter over den gifte mannen som ikke ville ha henne allikevel.. da ville hun tilbake til eksen, men da hadde toget gått..

 

Anonymkode: fc946...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tja. Hun har i det minste kommet seg ut av et forhold, som ikke var liv laga, familie eller ei. Så akkurat den biten med "rive i stykker" synes jeg du skal spare deg.

Anonymkode: d7da9...16e

Det er helt greit å gå ut av et forhold, men gå ut av forholdet da og vis respekt for mannen. Ikke gå bak hans rygg og være utro i over 1 år.. det er noe av det styggeste du kan gjøre med folk. 
Utroskap er bare feigt.. de tør ikke gå ut av et forhold og satse på noen andre, de har en fot i hver leir og sørger for å ha noe å komme tilbake til hvis det ikke går. 

Anonymkode: fc946...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun gråter over den gifte mannen som ikke ville ha henne allikevel.. da ville hun tilbake til eksen, men da hadde toget gått..

 

Anonymkode: fc946...f5e

Hun må iallefall sørge for å gjøre noe jævælskap med den gifte mannen. Minimum at kona skal vite om det lange forholdet. Rekner med de hadde en avtale? Jeg hadde ikke latt han gå fri. Jeg hadde kunne levd som en «psykoelskerinne» tittel. Dette var rett og slett urettferdig!! 

Anonymkode: a42a3...c0e