Gjennomførbar plan?

[AnonymBruker]

Jeg er nettopp fylt 40 år, og skal ta opp to siste fagene jeg mangler til studiekompetanse til høsten.

Jeg er ufør, mest pga psykiske utfordringer, delvis pga somatisk, og det at jeg har to barn med spesielle behov, har ikke hjulpet på. 

Nå er barna snart i tenårene begge to, og det barnet som krever mest, er 18 år om 4 år, og dermed ute av redet over delvis over i omsorgsbolig om 4-5 år. 

Jeg har hele tiden hatt som mål at jeg vil jobbe litt når ungene er blitt voksne. Når eldste er 18 år, er jeg "bare" 44-45 år gammel, og har mange år i arbeidslivet foran meg, hvis jeg får det til.

Jeg er utdannet hjelpepleier, men det kan jeg ikke jobbe som, det kommer til å kræsjlande kjapt.

Så da er det utdanning som blir nøkkelen. 
Målet er å få studiekompetanse nå neste skoleår, helst med gode karakterer, selv om det er de to verste fagene (for meg) som står igjen. Skal følge videregående undervising over nett.

Men så er det veien videre.

Jeg brenner for hverdagen til familier med omfattende behov, skolevegring, barn med adhd/autisme/tourettes/lærevansker, og ser at det er mye som kan jobbet med på systemnivå, og med holdninger.

Jeg vil ikke jobbe med barna - men med de som jobber med barna, for å utruste de best mulig.

De har sosionom-utdanning på høyskolen med bare 15-20 min pendling nå, men skal jeg ta master må jeg pendle en times tid hver vei.

Men drømmen er å ta studiekompetanse, så 3 år med sosialt arbeid, så master i sosialt arbeid. Det er 6 år skole, og da er barna 18 og 20 år når jeg er ferdig. 

Er det i det hele tatt gjennomførbart?
Psykiske vansker kommer til å bli en utfordring, men jeg blir tryggere og tryggere jo eldre jeg blir, og er godt medisinert, og blir flinkere og flinkere til å stå i ubehaget. Tett kontakt med fastlege, ikke gått i behandling på mange år, da "du er så frisk som vi kan forvente". Og det er greit, for jeg greier meg jo, selv om noen dager er verre enn andre. 

Hele prosjektet kan gå til helvette, og jeg kan finne ut at det går ikke, under noen omstendighet, men er det god nok grunn til å ikke prøve? For det kan jo gå også, og da kan jeg være en ressurs...

Anonymkode: cbe39...a6f

[AnonymBruker]

Om du skal jobbe med systemet og alt som feiler, bør du heller sikte deg inn på politikk eller ledelse. En "skarve sosionom" tror jeg ikke vil ha så mye å si til eller fra. 

Dette var helt utenom, men jeg er systemkritiker selv, og ser at skal man påvirke må man ha makt. Og som et ledd "nederst på stigen" må man innrette seg, ellers blir man den plagsomme ansatte som alle skyr som pesten. Skaff deg makt! 

Anonymkode: 793ee...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Om du skal jobbe med systemet og alt som feiler, bør du heller sikte deg inn på politikk eller ledelse. En "skarve sosionom" tror jeg ikke vil ha så mye å si til eller fra. 

Dette var helt utenom, men jeg er systemkritiker selv, og ser at skal man påvirke må man ha makt. Og som et ledd "nederst på stigen" må man innrette seg, ellers blir man den plagsomme ansatte som alle skyr som pesten. Skaff deg makt! 

Anonymkode: 793ee...8f6

Å jobbe som politiker eller leder med sosial angst, innser til og med jeg (som har et vannvittig pågangsmot...) at kan bli en smule heftig. *ler* 

Anonymkode: cbe39...a6f

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ur som en fin plan,  men du bør selvfølgelig være litt fleksibel også. Først fokuserer du på generell studiekompetanse,  gjøre det så godt som du kan.. deretter bachelor også ser du om master er realistisk. 

Anonymkode: 1cd30...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å jobbe som politiker eller leder med sosial angst, innser til og med jeg (som har et vannvittig pågangsmot...) at kan bli en smule heftig. *ler* 

Anonymkode: cbe39...a6f

😄 Jeg og! Det var bare et hint om å justere forventningene. 😊 Uansett ønsker jeg deg lykke til. Ta en ting om gangen. Fullfør studiekompetanse og se hvordan det går. 

Anonymkode: 793ee...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

😄 Jeg og! Det var bare et hint om å justere forventningene. 😊 Uansett ønsker jeg deg lykke til. Ta en ting om gangen. Fullfør studiekompetanse og se hvordan det går. 

Anonymkode: 793ee...8f6

Jeg tenker som så at hvis det ikke går med fulltidsjobb etterpå, så har jeg iallefall bevist for meg selv at jeg KAN. Og kanskje må jeg gi meg etter bachlor. Og kanskje funker jeg godt med studier, og kan jobbe med forskning etterhvert.  Jeg vet ikke. 

Men jeg kjenner at det er veldig godt å vite at jeg har en plan, og at jeg kanskje kan bidra med noe, for jeg vet at jeg sitter på masse kompetanse, etter å ha hatt barn med store behov i mange år, og jobbet mye i frivillig arbeid. 

Anonymkode: cbe39...a6f