Forholdet lider under babyplaner

[AnonymBruker]

Vi forsøker å få barn. Det startet bra, men mistet tidlig i svangerskapet. Følte at jeg ikke ble tatt på alvor av samboer da jeg blødde. Fikk bare høre at jeg overreagerte. Dette er en ting som "gnisser" i underbevisstheten.

Etter det, fikk sexlivet en nedtur. Vi er i slutten av 30-årene. Selv tracker jeg syklus, gått til gynekolog for utredning og fått oppfølging med hormomtilskudd fordi forholdene tilsynelatende ligger til rette. Alt er bra. Dette har to gynekologer bekreftet. Det er tatt utltralyd og blodprøver.Har holdt på ett år totalt. Helt ubegripelig at det skal være så vanskelig.

Problemet tror jeg, er at sexen blir dårlig. Vi har bra sex et par dager etter mens, men så starter det grusomme presset. Det fører også med seg dårlig stemning fordi jeg føler at hele prosjektet er mitt og det bygger seg opp en forventning/ prestasjonspress knyttet til det som helst bør være lyster og impuls.

 Han klager over alt han holder styr på i hjemmet, men ser neppe hva jeg holder styr på konstant. Jeg har vært på utredninger, satt sprøyter, teller dager, tatt hormontabletter, sprøyter på de rette dagene. Aldri glemt en pille. Kjøpt inn vitaminer grunnet d-vitaminmangel. Spiser 2 tranpiller, folsyre, jerntilskudd og vitamin d hver dag. Har kuttet ned på kaffe, drikker knapt alkohol. Jeg forteller når vi skal ha sex slik at han ikke reiser bort. Men hva vet vel jeg om de idelle dagene. Jeg forsøker dag 9, 11, 13 og 15. Neste syklus: dag 10, 12, 14, 16. Og når de fruktbare dagene kommer, må jeg ta test for å starte med progresterontilskudd på riktig tid. Eller jeg må ikke, men det er anbefalt fordi jeg spotter halve syklus. Og har selvsagt lest meg litt opp på medisineringen.

Hadde han i det minste tatt vitaminer for å foreta seg noe, men nei. Dette gjelder liksom ikke han, og han har ikke tatt en eneste helsesjekk. I tillegg får jeg høre " hvis dette er mye å holde styr på...og du som vil bli mor". Vi løfter hverandre ikke opp ved å si: Du vil bli verdens beste mor, men nei. Får egentlig høre hvor mange uvaner jeg må legge av meg.

Og når vi da skal ha sex, lukker nesten kroppen seg. Jeg er mildt sagt lei. 

Ba han bestille time for spermprøve, mast i 3 måneder, men det utsettes og glemmes, så da kan jeg fores på hormoner som gjør meg tørr og koster skjorta. Nå må han uansett vente til høsten. 

Dette føles ikke som noe felles prosjekt. Sexen er best etter et par glass vin, rett etter mens. Fortalte at jeg føler meg alene om det og at jeg har gjort alt jeg kan. Har til og med gått til det private, men da sier han at det tross alt var hans ide. Vel. Det ble bare slengt ut som en bikommentar " stikk til det private. De kan sikkert svare deg".

Det var så mye lettere da vi startet å prøve, og da ble jeg fort gravid. Etterpå er det bare min jobb alt sammen

Noen som kjenner seg igjen?

 

Anonymkode: f746b...f54

[AnonymBruker]

Det er jo ikke noe poeng i å ha sex rett etter mens. Spar dere til de fruktbare dagene. 

Anonymkode: e5ebf...308

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som at forholdet er noe bra, når man får barn er det mye mer press på et forhold enn selve prøvingen så hvis forholdet blir satt på spissen av dette så vil det hvert fall det når barnet kommer. Er du sikker på at dere har rett kjemi og at dere er de rette for hverandre?  

Ofte så blir jo vi kvinner mye mer stresset på å få dette til, altså å bli gravid og redd for at noe er galt osv, mannfolka tar ofte det mye mer med ro og bekymrer seg som oftest ikke så mye over dette. Men de kommentarene hans og det å ikke gjøre en innsats selv er jo veldig dumt. Sikker på at han vil ha barn like mye som deg? Så burde han tatt en sædprøve nå som dere har prøvd i 1 år, kan like gjerne være han det er noe galt med.. så skriver du at du er slutten av 30 årene, da har jo også fruktbarheten synket og å bli gravid tar som oftest lengre tid, dere har prøvd i 1 år og prøvd forskjellig skriver du? Ut ifra alderen din så burde du blitt henvist til IVF. Han en sædprøve først kanskje.. 

Anonymkode: 398f2...27b

[AnonymBruker]

1) Du må slutte å «fortelle han når dere skal ha sex». Legg tankene om prøvingen litt bort, og ha sex når dere har lyst. Presset ved prøvingen legger en demper på lysten. 
 

2) Vil han i det hele tatt ha barn, eller har lysten forsvunnet med alt maset om datoer og medisiner osv.? Spør siden han ikke gidder å sjekke sædkvaliteten sin.

Mitt forslag er at du fortsetter å ta vitaminer og medisiner, men forsøker å ikke lage en «greie» ut av det. Legg tankene over på noe annet, og ha sex når dere har lyst. Planleggingen kan ødelegge både lysten og gleden. 

Anonymkode: 19729...fb4

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

 

(Æsj, får ikke bort sitatet, er på mobil)

Jeg støtter forslagene over. Jeg ville satt meg ned og først og fremst tatt en skikkelig vurdering av dere to som et par, er dere virkelig en god match, eller kan det hende dere er sammen fordi dere en gang var veldig bra for hverandre, men ikke har tatt stilling til om det fremdeles er tilfellet?

Videre så må du legge bort dette med å fortelle ham når dere skal ha sex - dét, i kombinasjon med stress fra din side om alt av vitaminer og prosesser vil kunne få han til å føle seg brukt. Det høres kanskje merkelig ut for mange kvinner, men det er faktisk det ordet som ofte brukes av menn i disse situasjonene! De føler at kona eller kjæresten ikke lenger bryr seg så mye om dem eller har lyst på dem, men kun lyst på barn. Da mister de både motivasjon og lyst selv. 

Dere er definitivt i et veldig sart spor akkurat nå, så forsøk å se så objektivt på situasjonen som mulig og handle deretter. 

Anonymkode: 26dcf...a82

[Gjest 123 eller noe]

Vi følte også begge to at det ble litt mye press og lite glede rundt EL, for da skulle man liksom gjøre en "jobb" istedenfor å følge lystene og gjøre det når vi følte for det. Løsningen min på PP6, var at jeg sa til han jeg hadde EL den 16 mai. Men jeg hadde det egentlig den 9 😄 og da gjorde vi det 3 dager før den 9 uten stress og tidspress og bare kosa oss. 2 uker senere fikk jeg positiv graviditetstest. Det var kanskje tilfeldig, men det var den minst stressende perioden vi prøvde, så kanskje det er et tips? Det er jo ikke å lure han direkte til å bli pappa, hvis dere allerede som oss er enige om at dere prøver. Du bare lurer han litt med tiden og det får være greit! ^^

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men hæ?? Fikk du skrevet ut hormoner og greier uten at han har tatt en spermtest? Da kan det jo være han som er det største problemet. 

Anonymkode: b874c...fd9

[AnonymBruker]

Han må ta en test og dere to må snakke sammen som voksne mennesker.

Anonymkode: 5d70e...79b

[Gjest Fnuggolina]

Mja, etter ett års tid pluss kan det nok for mange bli ganske kjipt med den pliktsexen som ikke lengre er noen tvil om at kun er plikt.

Men den kommentaren hans.....om at «og du vil bli mor»....

Vet ikke jeg altså....Med ham altså. 

Dere er i slutten av 30-årene og han er så lite engasjert? 🤷‍♀️

Det kan jo tenkes en tur til Danmark med donor er like greit om han er kjip ellers også og dette ikke handler om stress for å ende opp uten barn for ham også. 

[AnonymBruker]

Du skal ikke bare fikse det selv og dra til Danmark, da? 

Anonymkode: 8cf7e...2b0

[AnonymBruker]

Ser du skriver du er i slutten av tredveårene. For noen kvinner er det allerede for sent da, dessverre.

Kvinner er vanligvis sterile i praksis ti år før overgangsalderen setter inn. Dette er slått fast av fruktbarhetseksperter og leger. Ja da, vi hører historier om noen kvinner som blir gravid når de er 40 og 42. Men alle er forskjellige og vi kommer i overgangsalderen til forskjellige alder i livet. Noen når de er 47, og noen når de er 55.

Siden vi ikke vet nøyaktig akkurat nå en selv kommer i overgangsalderen, kan man ikke vite når siste tog er gått og man ikke lenger er fruktbar. Men legene sier at man ligner ofte (men ikke alltid) på sin mor når det kommer til tidspunkt for overgangsalder. Du kan jo spørre moren din hvor gammel hun var da hun begynte sin overgangsalder? Og så trekker du fra ti år og ser hvor nær du kan være sterilitet nå.

Mange kan bli gravide flere ganger når de er i førtiårene, men det ender ofte med spontanaborter og at kroppen ikke vil bære frem fosteret, fordi eggreservene man har igjen i den alderen som regel er ganske dårlige. Eggene er ikke lenger "liv laga" som det heter.

Sjekk altså med moren din og finn ut når du antagelig vil komme i overgangsalderen.

 

Anonymkode: bee32...bc3