Sommerjobb og angst

[Kian]

Hei, jeg har ett problem når det kommer til sommerjobb😅

Jeg har nylig fått sommerjobb gjennom en ordning hos psykologen min. Med tanke på hva jeg sliter med så har det ikke vært mulig for meg å få sommerjobb på den «vanlige» måten, og derfor har jeg fått hjelp av en jobbspesialist. Jeg hadde noen «krav» som måtte oppfylles før jeg følte meg komfortabel nok til å jobbe. Disse kravene var; ikke for mye folk og en systematisk opplæring med god oversikt over arbeidsoppgavene. Disse kravene skulle bli oppfylt, men de er ikke blitt det. Jeg er ei 20-år gammel jente som aldri har jobbet før pga sterk angst, så dette er min første gang med sommerjobb. Jeg har altså endt opp med en sommerjobb som renholder, der jeg har fullt ansvar for et lite senter og har bare 1 uke på å lære alle arbeidsoppgavene. Jeg jobber helt alene, og personen som lærer meg opp er virkelig ikke flink til det. Han kaster meg inn i en oppgave og bare går avgående med sine egne ting, så jeg får ikke lært rutiner og arbeidsoppgaver ordentlig. For min aller første sommerjobb så syntes jeg dette var alt for mye ansvar, et helt senter 6 dager i uka helt for meg selv med dårlig opplæring. Jeg er 3 dager inn i opplæringen, og har hatt utrolig sterke angstanfall hver kveld flere ganger om dagen. Angsten min er så sterk at når jeg er ferdig på jobb og kommer hjem, så klarer jeg ikke gå utenfor døra mi engang, ikke med søpla engang. Jeg er helt ødelagt og jeg tør ikke si ifra til hverken psykolog eller jobbspesialist. Jeg ønsket så inderlig å ha jobb denne sommeren, men jobben jeg har landet meg ble alt for mye, men nå tør jeg ikke slutte. Jeg vil ikke skuffe de rundt meg, eller skape mer stress rundt situasjonen, men samtidig så ødelegger jeg meg selv helt. I tillegg så er enkelte menn på det jobbstedet litt «spydige». Føler meg veldig sett ned på av noen av dem. Dette forsterker jo i tillegg angsten min. 
 

det jeg lurer på er om noen kanskje har noen tips til hvordan håndtere denne situasjonen?

 

beklager for lang forklaring, og takk for eventuelle svar ❤️

[grease80s]

Alt for komplisert å forstå.

[AnonymBruker]

Bare si til nav-dama at "dette er helt for jævlig, skal jeg stå her og vaske veggost hele livet så går det værre med meg enn med deg..." Også kaster du kluten i ansiktet hennes og går videre..

Anonymkode: 6de2e...641

[Honeywell]

Er psykologen forståelsesfull føler du? Hvordan ville hen reagert hvis du prøvde å forklare situasjonen og hvordan du har opplevd det?  Har du forsøkt å forklare til den som skal lære deg opp om det mulig å vise deg hva du er usikker på? 

[Honeywell]

Temmelig useriøse svar fra de to over der. Ikke hør på nett trollene. Synes du er flink som forsøker til tross for angsten ❤️ Heier på deg. 

[Kvittering]

grease80s skrev (9 minutter siden):

Alt for komplisert å forstå.

Ser ikke helt hvorfor det er komplisert å forstå? Da er det vel bedre å la vær å svare. Det er ganske tydelig beskrevet i innlegget hva problemet er.

Har vært i lignende situasjon, og jeg vil si at å starte med 6 dager i uka over en intens periode er helt feil utgangspunkt og har stått der selv, og det fungerer ikke. Kan ikke si noe annet enn at du må være ærlig med de som har ordnet jobben til deg.

[Jr.Garcon]

Kian skrev (31 minutter siden):

Hei, jeg har ett problem når det kommer til sommerjobb😅

Jeg har nylig fått sommerjobb gjennom en ordning hos psykologen min. Med tanke på hva jeg sliter med så har det ikke vært mulig for meg å få sommerjobb på den «vanlige» måten, og derfor har jeg fått hjelp av en jobbspesialist. Jeg hadde noen «krav» som måtte oppfylles før jeg følte meg komfortabel nok til å jobbe. Disse kravene var; ikke for mye folk og en systematisk opplæring med god oversikt over arbeidsoppgavene. Disse kravene skulle bli oppfylt, men de er ikke blitt det. Jeg er ei 20-år gammel jente som aldri har jobbet før pga sterk angst, så dette er min første gang med sommerjobb. Jeg har altså endt opp med en sommerjobb som renholder, der jeg har fullt ansvar for et lite senter og har bare 1 uke på å lære alle arbeidsoppgavene. Jeg jobber helt alene, og personen som lærer meg opp er virkelig ikke flink til det. Han kaster meg inn i en oppgave og bare går avgående med sine egne ting, så jeg får ikke lært rutiner og arbeidsoppgaver ordentlig. For min aller første sommerjobb så syntes jeg dette var alt for mye ansvar, et helt senter 6 dager i uka helt for meg selv med dårlig opplæring. Jeg er 3 dager inn i opplæringen, og har hatt utrolig sterke angstanfall hver kveld flere ganger om dagen. Angsten min er så sterk at når jeg er ferdig på jobb og kommer hjem, så klarer jeg ikke gå utenfor døra mi engang, ikke med søpla engang. Jeg er helt ødelagt og jeg tør ikke si ifra til hverken psykolog eller jobbspesialist. Jeg ønsket så inderlig å ha jobb denne sommeren, men jobben jeg har landet meg ble alt for mye, men nå tør jeg ikke slutte. Jeg vil ikke skuffe de rundt meg, eller skape mer stress rundt situasjonen, men samtidig så ødelegger jeg meg selv helt. I tillegg så er enkelte menn på det jobbstedet litt «spydige». Føler meg veldig sett ned på av noen av dem. Dette forsterker jo i tillegg angsten min. 
 

det jeg lurer på er om noen kanskje har noen tips til hvordan håndtere denne situasjonen?

 

beklager for lang forklaring, og takk for eventuelle svar ❤️

Så tøff og sterk  🙌! Imponerende! 

Jeg hadde sagt/spurt han som lærer deg opp, eventuelt jobbspesialisten, at du synes det går litt for fort i svingene / gjerne ønsker litt grundigere innføring i arbeidsoppgavene så du blir trygg. 

Men husk på at  du er jo bare på dag 3!

99,99% så vil dag 6 være bedre, dag 12 enda bedre, og dag 24 👌👌. I starten så er jo alt nytt og uoversiktlig for alle - jeg har alltid brukt et par arbeidsuker på å bli komfortabel på mine sommerjobber. 

🤞🤞 Fingrene for deg! 

 

 

Endret 29. juni 2021 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Har du ikke oppfølging av psykologen mens du har opplæring? Er viktig for psykologen å vite at du takler dette. 

Forstår deg godt når det gjelder angst, sliter mye med det selv. At du har såpass mye angst må du si ifra om. 

Mange har lett for å se ned på oss som sliter psykisk og gjør enkle jobber... Men husk at du er like god på alle måter, og de er ikke bedre enn deg selv om de liker å tro det. 

Kan du ringe psykologen og si at det er vanskelig med opplæringen? 

Anonymkode: 72563...b13

[AnonymBruker]

Heier på deg ❤️ Du er skikkelig tøff, dette klarer du  

Anonymkode: 89eb0...5a6

[AnonymBruker]

Du må snakke med jobbspesialisten.
Det er jobben hans å følge deg opp med at du blant annet får riktig opplæring på arbeidsplassen. Det er jobben hans å finne en jobb som kan tilpasses dine behov, og her er det ikke tatt hensyn til dine behov.

Jobbspesiasliten har jo allerede opprettet en kontakt med arbeidsgiver, så han kommer sikkert til å sende flere dit som får oppfølging fra psykologen. Så vil andre som også slite med angst havne i akkurat samme situasjon som deg. Derfor bør du også si ifra om dette

Anonymkode: 19269...72d

[AnonymBruker]

Heier på deg.

Og du.. Bare si det til jobbspesialisten din. Det er i slike tilfeller man har jobbspesialist. Det er når man kommer ut i jobb man ofte får frem reaksjoner. Og det har du nå. Si ifra. Jobbspesialist skal hjelpe deg videre.

 

Anonymkode: ed84a...00d

[AnonymBruker]

Har du ikke skriftlig arbeidsplan? Det har vi der jeg jobber. En perm som inneholder bl.a hvor ofte de forskjellige rommene skal vaskes, hvilke vaskemidler som skal brukes hvor, hva som skal gjøres daglig, ukentlig, månedlig osv. Spør etter en slik plan hvis du ikke har sett den noe sted (pleier å ligge der du henter utstyret).

Anonymkode: 412a1...658

[AnonymBruker]

Du er bare på dag 3. Å vaske krever ikke voldsomt mye opplæring. Jeg regner med du vasker hjemme hos deg selv? Sålenge du vet hvor ting er, har det utstyret du trenger og ørepropper til musikk er det bare å gjøre så godt du kan. Det høres ut som du stiller mye høyere krav til deg selv enn det den som lærer deg opp gjør. Uansett skal du bare spørre om det er noe du lurer på. Sånn er det over alt. 

Jobb heller med angsten din enn å slutte i en helt enkel jobb som i utgangspunktet er lite krevende. Tenk positivt om det du har fått til, at oppgavene er helt overkommelige, og at om 1 måned har du kommet mange skritt lenger. Å slutte etter 3 dager forer bare angsten din og alt blir veldig mye vanskeligere etterpå. Husk at du skal framover i livet. Ikke bli på stedet hvil. Da MÅ du utfordre angsten din. 

Anonymkode: 44174...efd