AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #2 Skrevet 29. juni 2021 Det er vel som med alle andre mennesker, veldig forskjellig. Mine barn har det veldig bra i byen. De kunne sikkert hatt det bra «på landet» også, det avhenger jo av hva vi som foreldre legger til rette for uansett. Personlig ser jeg mange fordeler med by, vi bor sentralt i Oslo. Men jeg vet om folk som flyttet herfra, med relativt store barn, til liten bygd jeg aldri ville bodd i (kjenner til stedet), og det var veldig vellykket for dem. Du tror da vel ikke det finns ett fasitsvar for alle barn? Anonymkode: 757a0...257 20
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #3 Skrevet 29. juni 2021 Jeg har en slektning som bor på landet. Syns barna hans er trege og understimulerte. De gjør så lite. Aner ikke om de er sånn og ville vært sånn uansett hvor de hadde bodd, eller om det er fordi de bor på bygda. Syns alle jeg har møtt i butikken o.lign. er trege. Det er ikke omsorgssvikt, men for dem er det heller ikke helsefremmende, akkurat. Anonymkode: a756d...490 10
Populært innlegg Fjollefyr Skrevet 29. juni 2021 Populært innlegg #4 Skrevet 29. juni 2021 Barn har det best med foreldre eller andre omsorgspersoner som tar vare på de, og gir de kjærlighet og trygghet. På landet eller i byen er poteto potato. 65
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #5 Skrevet 29. juni 2021 Jeg blir litt småsjalu når jeg ser hvordan familie og venner lever i hjembygda kontra meg her i Oslo. De har store boliger med hager, barna kan løpe over til nabobarna uten at man trenger å bekymre seg for mye, det er lett å komme seg rundt med bil. Livet er rett og slett veldig bekymringsløst. Så har man meg i Oslo med flott jobb, men med en liten hybelleilighet til meg og sønnen, ingen bil og jeg er livredd for å sende ut guttungen.. Anonymkode: dbb16...42d 30
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #6 Skrevet 29. juni 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg blir litt småsjalu når jeg ser hvordan familie og venner lever i hjembygda kontra meg her i Oslo. De har store boliger med hager, barna kan løpe over til nabobarna uten at man trenger å bekymre seg for mye, det er lett å komme seg rundt med bil. Livet er rett og slett veldig bekymringsløst. Så har man meg i Oslo med flott jobb, men med en liten hybelleilighet til meg og sønnen, ingen bil og jeg er livredd for å sende ut guttungen.. Anonymkode: dbb16...42d Hvorfor er du livredd for det? jeg er oppvokst i byen og vi var så selvstendige fra tidlig alder. Fantastisk oppvekst. Anonymkode: 868bf...207 13
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #7 Skrevet 29. juni 2021 2 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg blir litt småsjalu når jeg ser hvordan familie og venner lever i hjembygda kontra meg her i Oslo. De har store boliger med hager, barna kan løpe over til nabobarna uten at man trenger å bekymre seg for mye, det er lett å komme seg rundt med bil. Livet er rett og slett veldig bekymringsløst. Så har man meg i Oslo med flott jobb, men med en liten hybelleilighet til meg og sønnen, ingen bil og jeg er livredd for å sende ut guttungen.. Anonymkode: dbb16...42d Da bor du ikke i riktig nabolag. Her vi bor, en blokk med små leiligheter er det store uteområder og mange barn som er ute og leker sammen hver dag. Anonymkode: a756d...490 15
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #8 Skrevet 29. juni 2021 I byen.. mener du da i sentrum liksom? Oslo er jo stort og man kan bo ganske landlig i Oslo for eksempel.. Det er såklart ulemper og fordeler med begge deler, barna har det fint uansett tenker jeg.😉 Anonymkode: 3c508...e36 8
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #9 Skrevet 29. juni 2021 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Hvorfor er du livredd for det? jeg er oppvokst i byen og vi var så selvstendige fra tidlig alder. Fantastisk oppvekst. Anonymkode: 868bf...207 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Da bor du ikke i riktig nabolag. Her vi bor, en blokk med små leiligheter er det store uteområder og mange barn som er ute og leker sammen hver dag. Anonymkode: a756d...490 Enn så lenge sender jeg han ut kun der jeg kan se han, og jeg merker jo at det er tilsvarende blant de andre foreldrene. På bygda tar man litt lettere på det. Anonymkode: dbb16...42d 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #10 Skrevet 29. juni 2021 Der det er trygge, gode voksne og et godt nettverk. Anonymkode: fafd4...2b9 6
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #11 Skrevet 29. juni 2021 Det kommer vel an på foreldrene og miljøet rundt. Vi bor i ett slags hybrid sted. Det er landlig her, samtidig nærme byen. Her sykler ungene rundt og leker hele dagen. En del av vennene har store tomter der de kan kjøre atver og crosser tidlig.. De har mer frihet på en måte. De har kort avstand til fiskevann og badevann. Det et og kort vei til by, der det er mer utvalg av fritidsaktiviteter, kultur og shopping. Anonymkode: adf6b...9e8 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #12 Skrevet 29. juni 2021 Vi har bodd i både by og på bygda, og ungene har hatt det fint begge steder. Tror de trives hakket bedre på bygda, men det henger mer sammen med at de har besteforeldre, tanter, onkler og annen slekt svært nærme. Fordeler med by: alt som bylivet har å tilby, alt fra restauranter, akvarie, museum, kino etc. I tillegg hadde de et bedre utvalg i fritidsaktiviteter, f.eks svømming, turn osv. Fordeler med bygd: stor enebolig med hage, ungene har større frihet, veldig flott natur, lite miljø "alle kjenner alle", ingen mobbing og veldig godt miljø blant de unge. Anonymkode: 46c35...6b0 5
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #14 Skrevet 29. juni 2021 Jeg tror ungene hadde hatt det fint uansett hvor vi bodde, så lenge vi var sammen. Unger er tilpasningsdyktige sånn. Anonymkode: f4b38...de0
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #15 Skrevet 29. juni 2021 Tror barn kan ha det godt "begge steder", så lenge de har en familie som er glad i dem og tar godt vare på dem. Anonymkode: c8086...f05 2
Xfreya Skrevet 29. juni 2021 #16 Skrevet 29. juni 2021 Byen! Mitt barn skal ikke lide i ensomhet og isolasjon som jeg gjorde! Venner, fritidsaktiviteter, kulturtilbud og lære seg at ikke alle mennesker og familier er A4! 13
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #17 Skrevet 29. juni 2021 Jeg vokste opp på landet og har aldri trivdes med det, langt til alt, og foreldre som ikke var så glad i å kjøre. Har alltid vært et by menneske. Så våre barn vokser opp en 5 min kjøretur fra to middelstore byer, i stor enebolig med hage, og nærhet til skog og alt en kunne tenke seg. Anonymkode: d6123...2f1 3
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2021 #18 Skrevet 29. juni 2021 Her bodde vi på landet fram til eldste var 9 år, da flyttet vi til en ganske stor by. Og barnet elsket det, og stortrivdes. Nå er barnet 20 år, og har sagt flere ganger, hvor glad barnet er for at vi flyttet. Barnet vårt holdt og på med en idrett, hvor vi måtte kjøre 50 min en vei. Når vi flyttet så var det 10 min en vei. Da kunne jo barnet som elsket denne idretten, gå fra å trene kun en dag i uka, til mange dager i uka. Yngste barnet vårt, har 2 diagnoser. Men fordi bor i by, og barnet går på stor skole, så har det flere venner, som og har diagnoser. Selv er jeg oppvokst sentralt i Oslo, og elsket å vokse opp der. Alltid mye å gjøre. Anonymkode: 0fe53...8d0 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå