Hvordan reagerer dere når venner og kolleger sier de er forelsket i deg?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er så nedtur når det skjer og vet aldri hva jeg skal svare 😞 ønsker jo å bevare vennskapene og gode arbeidsforhold, men det ender jo med at de begynner å unngå meg når jeg ikke gjengjelder følelsene, som jeg naturligvis ikke gjør for venner. Nå er jeg i en sånn situasjon igjen, kollega denne gangen men også en venn. Hva svarer dere og hvordan reagerer dere?

Anonymkode: dff75...d21

[Hippogriff]

Normalt så sier de det ikke rett ut med en gang, men sirkler samtalen inn mot det. Da kan man avverge på en indirekte måte og spare begge pinligheten. Da kan man ofte berge en ålreit relasjon etterpå. 

Det er verre når det går så langt at samtalen må tas fullt ut. Kan du ikke si «Jeg er veldig glad i deg som venn/kollega og håper vi kan fortsette den gode relasjonen vi har»? Enkelt og greit?

Men det viktigste rådet mitt er nok å forsøke å lukte hvor samtalen er på vei slik at du kan avverge. At de blir skuffet og tar litt avstand, i alle fall i en periode, kan skje uansett. 

[AnonymBruker]

Just now, Hippogriff said:

Normalt så sier de det ikke rett ut med en gang, men sirkler samtalen inn mot det. Da kan man avverge på en indirekte måte og spare begge pinligheten. Da kan man ofte berge en ålreit relasjon etterpå. 

Det er verre når det går så langt at samtalen må tas fullt ut. Kan du ikke si «Jeg er veldig glad i deg som venn/kollega og håper vi kan fortsette den gode relasjonen vi har»? Enkelt og greit?

Men det viktigste rådet mitt er nok å forsøke å lukte hvor samtalen er på vei slik at du kan avverge. At de blir skuffet og tar litt avstand, i alle fall i en periode, kan skje uansett. 

Takk for svar. Det som ofte har skjedd her er at de har drukket seg til mot og sagt det rett ut, og har blitt mange vondbråtne relasjoner når det ikke er gjengjeldt. Var en som ble fryktelig såret og reagerte med å rope til meg, og siden jeg åpenbart ikke hadde gjort noe galt var han så flau over egen oppførsel at jeg aldri hørte fra han igjen. Det var en venn jeg hadde hatt i mange år og ikke kollega. Nå var det ikke sånn direkte, men han sendte melding at han har følelser og gjerne vil be meg ut. Vet han ikke vil bli sint men livredd for å såre og digger tonen oss i mellom, gikk litt i kjelleren nå av den informasjonen.. Men kan prøve meg på noe lignende du skrev

Anonymkode: dff75...d21

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2021 den 18.47):

 

Det er ganske kjipt å miste venner man er glad i på denne måten. Spesielt når det skjer flere ganger. Skjønner ts godt jeg. 

Endret 30. juni 2021 av Matas
Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. - Matas, mod.

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk for svar. Det som ofte har skjedd her er at de har drukket seg til mot og sagt det rett ut, og har blitt mange vondbråtne relasjoner når det ikke er gjengjeldt. Var en som ble fryktelig såret og reagerte med å rope til meg, og siden jeg åpenbart ikke hadde gjort noe galt var han så flau over egen oppførsel at jeg aldri hørte fra han igjen. Det var en venn jeg hadde hatt i mange år og ikke kollega. Nå var det ikke sånn direkte, men han sendte melding at han har følelser og gjerne vil be meg ut. Vet han ikke vil bli sint men livredd for å såre og digger tonen oss i mellom, gikk litt i kjelleren nå av den informasjonen.. Men kan prøve meg på noe lignende du skrev

Anonymkode: dff75...d21

reaksjoner*

Anonymkode: dff75...d21

[AnonymBruker]

Om dette er et gjentagende problem... Har du tenkt noe på om du kanskje sender ut "feil" signaler til venner og kolleger?

Anonymkode: 59cd3...68c

[Gjest Fnuggolina]

Ikke ha mannlige nære relasjoner når du er singel?

Jeg har alltid vært opptatt, så har heldigvis sluppet sånne samtaler i sin seriøse form. Man vet jo vennskapet er slutt da. 

MEN, det har skjedd at noen jeg trodde var venner virket åpenbart interessert (enkelte forelsket) i fylla. Så når de skjønte etter noen år (!!) at det ikke ble noe/jeg ble aldri singel kuttet de kontakt eller jeg ble plutselig «teit». 

Ikke så unaturlig da, man får jo litt samme antifølelser selv når man har behov for å komme over en ex hvor begge skjønner at interessen ikke er gjensidig. 

Men min erfaring, i motsetning til det jeg mente før - er at menn faktisk aller høyest på lista vil ligge med en/være kjæreste. 

Vennskapet er ikke viktig når følelsene/lysten på sex ikke blir innfridd. 

Kjipt, meeeen sant. 

Har en kompis som ikke er sånn liksom. Resten: sånn. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Om dette er et gjentagende problem... Har du tenkt noe på om du kanskje sender ut "feil" signaler til venner og kolleger?

Anonymkode: 59cd3...68c

Det der syns jeg er litt urettferdig. Er det motsatte av flørtende, kun vennlig og tar vare på folk rundt meg. Når jeg er interessert - da vet man det, for da er jeg flørtende og helt annerledes enn med venner og kolleger. Er til og med redd menn skal begynne å like meg siden det er kjipt å ødelegge en god tone, men så skjer det likevel. 

Anonymkode: dff75...d21

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Fnuggolina said:

Ikke ha mannlige nære relasjoner når du er singel?

Jeg har alltid vært opptatt, så har heldigvis sluppet sånne samtaler i sin seriøse form. Man vet jo vennskapet er slutt da. 

MEN, det har skjedd at noen jeg trodde var venner virket åpenbart interessert (enkelte forelsket) i fylla. Så når de skjønte etter noen år (!!) at det ikke ble noe/jeg ble aldri singel kuttet de kontakt eller jeg ble plutselig «teit». 

Ikke så unaturlig da, man får jo litt samme antifølelser selv når man har behov for å komme over en ex hvor begge skjønner at interessen ikke er gjensidig. 

Men min erfaring, i motsetning til det jeg mente før - er at menn faktisk aller høyest på lista vil ligge med en/være kjæreste. 

Vennskapet er ikke viktig når følelsene/lysten på sex ikke blir innfridd. 

Kjipt, meeeen sant. 

Har en kompis som ikke er sånn liksom. Resten: sånn. 

Ja, men av og til er det ikke til å unngå. Både venner jeg har hatt i 10 år og blitt veldig glad i og kolleger. Og bestevenner av kjærestene til bestevenninnene mine treffer jeg en del når vi alle finner på ting i lag, så blir de interessert og ting blir rart når jeg avviser, for eksempel på bursdagsfeiring dropper de da å bli med pga meg. Dumt og ubehagelig. Men nye bekjentskaper skal jeg ikke oppsøke.

Anonymkode: dff75...d21

[AnonymBruker]

Det er stort sett bare menn som blir interessert, så det er litt nedtur. Jeg vil gjerne være venner med dem, men de vil ofte noe mer og da føler jeg at vennskapet går dukken. Jeg blir ikke forelsket eller tiltrukket av menn og må jo fortelle dem det, da blir de skuffet og enten blir de lei seg eller så vil de ikke ha kontakt lenger. 

Anonymkode: c96fe...bae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er stort sett bare menn som blir interessert, så det er litt nedtur. Jeg vil gjerne være venner med dem, men de vil ofte noe mer og da føler jeg at vennskapet går dukken. Jeg blir ikke forelsket eller tiltrukket av menn og må jo fortelle dem det, da blir de skuffet og enten blir de lei seg eller så vil de ikke ha kontakt lenger. 

Anonymkode: c96fe...bae

Åh, da syns jeg det er rart de tar det personlig for da tiltrekkes du jo ikke av menn. Synd de likevel bryter kontakten. Skjønner de blir skuffet, men likevel

Anonymkode: dff75...d21

[AnonymBruker]

Hadde lurt på om det hadde rabbla for  dem.

Anonymkode: 645be...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Åh, da syns jeg det er rart de tar det personlig for da tiltrekkes du jo ikke av menn. Synd de likevel bryter kontakten. Skjønner de blir skuffet, men likevel

Anonymkode: dff75...d21

De synes kanskje det er vondt å fortsette å ha kontakt? Synes det er synd for jeg trives i menns selskap på en vennskapelig måte. Så får ofte dårlig samvittighet, men får jo ikke akkurat gjort noe med det heller 🙃 

Anonymkode: c96fe...bae

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg syns det er så nedtur når det skjer og vet aldri hva jeg skal svare 😞 ønsker jo å bevare vennskapene og gode arbeidsforhold, men det ender jo med at de begynner å unngå meg når jeg ikke gjengjelder følelsene, som jeg naturligvis ikke gjør for venner. Nå er jeg i en sånn situasjon igjen, kollega denne gangen men også en venn. Hva svarer dere og hvordan reagerer dere?

Anonymkode: dff75...d21

Jeg har alltid svart at det er hyggelig men også vanskelig for jeg føler ikke det samme. Så spør jeg hvordan vi skal forholde seg til hverandre videre. Best å bare ta praten med en gang. Avklare grenser og lufte tanker.

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja, men av og til er det ikke til å unngå. Både venner jeg har hatt i 10 år og blitt veldig glad i og kolleger. Og bestevenner av kjærestene til bestevenninnene mine treffer jeg en del når vi alle finner på ting i lag, så blir de interessert og ting blir rart når jeg avviser, for eksempel på bursdagsfeiring dropper de da å bli med pga meg. Dumt og ubehagelig. Men nye bekjentskaper skal jeg ikke oppsøke.

Anonymkode: dff75...d21

Så:

Du er singel og attraktiv - de blir sure om du takker nei til middag/kaffe osv? 

Jo - men altså:

Enhver mann som tar kontakt med singel kvinne over tid ER som regel interessert. Det vet man jo.

Det er jo ikke verre enn å få kvinnelige venner man finner på ting alene med?

Og den fyren som ikke tåler avvisning og nekter møte på neste fest får bare bli hjemme, da. 

Men ja, det er faktisk ganske kjipt gjort å innlede «fake» vennskap over tid og så bare dumpe når man ikke får romantikk eller fitte liksom.

Verdens lengste og mest kompliserte forspill 🤷‍♀️

Enten er du sykt sjarmerende (kjenner jo sånne av begge kjønn), eller så sender du kanskje ut litt vel varme signaler? 

Falt litt ut av tråden på om det var du TS som er lesbisk, men det er i såfall en veldig grei ting å få på bordet tidlig som avvisning for noen spør om noe.

»Åh, er litt lei av dating - skulle på date med ei, men er litt sånn betatt av ei annen egentlig» blabla. Dikt opp noe, men fokus på HUN og KVINNE.

Spør de om du liker jenter sier du at du er superlesbisk og har null og niks tiltrekning til menn. Kanskje slenge på en «prøvde å ligge med en mann en gang og no offence, men faen det var helt grusomt for meg blæh æsj». 

 

Endret 29. juni 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Fnuggolina said:

Så:

Du er singel og attraktiv - de blir sure om du takker nei til middag/kaffe osv? 

Jo - men altså:

Enhver mann som tar kontakt med singel kvinne over tid ER som regel interessert. Det vet man jo.

Det er jo ikke verre enn å få kvinnelige venner man finner på ting alene med?

Og den fyren som ikke tåler avvisning og nekter møte på neste fest får bare bli hjemme, da. 

Men ja, det er faktisk ganske kjipt gjort å innlede «fake» vennskap over tid og så bare dumpe når man ikke får romantikk eller fitte liksom.

Verdens lengste og mest kompliserte forspill 🤷‍♀️

Enten er du sykt sjarmerende (kjenner jo sånne av begge kjønn), eller så sender du kanskje ut litt vel varme signaler? 

Falt litt ut av tråden på om det var du TS som er lesbisk, men det er i såfall en veldig grei ting å få på bordet tidlig som avvisning for noen spør om noe.

»Åh, er litt lei av dating - skulle på date med ei, men er litt sånn betatt av ei annen egentlig» blabla. Dikt opp noe, men fokus på HUN og KVINNE.

Spør de om du liker jenter sier du at du er superlesbisk og har null og niks tiltrekning til menn. Kanskje slenge på en «prøvde å ligge med en mann en gang og no offence, men faen det var helt grusomt for meg blæh æsj». 

 

Takk for svar, er ikke jeg som er lesbisk men en annen i tråden i samme situasjon  føler og at noen innfører vennskapet på falske premisser, men det virkelig kjipe er de jeg vet er topp tvers gjennom og som jeg bryr meg om. Føler meg ikke spesielt sjarmerende, kan være proff i jobbsammenheng men er sjenert så er litt sosialt klumsete og i følge eksen min kunne jeg virke «rar» på fremmede. Men har mye varme i meg som jeg liker å dele med de rundt meg, liker å få andre av begge kjønn til å føle seg vel. 

Anonymkode: dff75...d21

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar, er ikke jeg som er lesbisk men en annen i tråden i samme situasjon  føler og at noen innfører vennskapet på falske premisser, men det virkelig kjipe er de jeg vet er topp tvers gjennom og som jeg bryr meg om. Føler meg ikke spesielt sjarmerende, kan være proff i jobbsammenheng men er sjenert så er litt sosialt klumsete og i følge eksen min kunne jeg virke «rar» på fremmede. Men har mye varme i meg som jeg liker å dele med de rundt meg, liker å få andre av begge kjønn til å føle seg vel. 

Anonymkode: dff75...d21

Hallo, om flere kommer til deg med følelser og alskens er du over snittet sjarmerende  

Det er vel dette som skjer da. Dere blir kjent, blabla - og du er i den «verste» kategorien:

Typen man ikke blir blown away av i starten, men hvor følelsene sniker seg på og man bare blir veldig forelsket fordi personen bare er amazing. 

Lykke til 😅😅

Neida. Men altså: tja. Har ingen gode forslag, bare halvdårlige erfaringer 🤷‍♀️🧐 (som i at menn alltid setter underlivet ens før det såkalte vennskapet). 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noen tilfeller av det der, og jeg har virkelig ikke sendt ut noen "spesielle" signaler. Heller motsatt: Jeg er en introvert og tilbakeholden person, men noen har vel funnet meg attraktiv likevel.

Mitt svar har vært et tydelig "nei, jeg er ikke interessert i noe kjærestegreier" eller "nei, jeg er ikke lesbisk". Jeg er tydelig, uten å være slem på noe vis. Det som skjer senere, er at den som har prøvd å sjekke meg opp enten går og sender triste blikk etter meg hver gang h*n ser meg, eller eksploderer og skjeller meg ut når jeg sier "nei", og i et tilfelle var det en fyr som påsto til andre at vi hadde hatt sex.

Jeg har selv opplevd å bli avvist av noen jeg var betatt av og vet hvor vondt det kan være, da prøver jeg å trøste meg selv så godt jeg kan. Ikke skjelle ut eller gå og baksnakke vedkommende.

Anonymkode: 747f4...6e3

[AnonymBruker]

Fryktelig pinlig og ubehagelig. Det har skjedd meg en hådfull ganger, og aldri har forelskelsen vært gjensidig. På en måte irriterer det meg at en dame bare plumper ut med slike ting uten at jeg har gitt henne noen grunn til å tro at jeg er romantisk interessert i henne. På den annen side opplever jeg det som ytterst pinlig og ydmykende på hennes vegne. Det er alltid vondt å måtte avvise noen.

Anonymkode: 1dcfa...df1

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har opplevd noen tilfeller av det der, og jeg har virkelig ikke sendt ut noen "spesielle" signaler. Heller motsatt: Jeg er en introvert og tilbakeholden person, men noen har vel funnet meg attraktiv likevel.

Mitt svar har vært et tydelig "nei, jeg er ikke interessert i noe kjærestegreier" eller "nei, jeg er ikke lesbisk". Jeg er tydelig, uten å være slem på noe vis. Det som skjer senere, er at den som har prøvd å sjekke meg opp enten går og sender triste blikk etter meg hver gang h*n ser meg, eller eksploderer og skjeller meg ut når jeg sier "nei", og i et tilfelle var det en fyr som påsto til andre at vi hadde hatt sex.

Jeg har selv opplevd å bli avvist av noen jeg var betatt av og vet hvor vondt det kan være, da prøver jeg å trøste meg selv så godt jeg kan. Ikke skjelle ut eller gå og baksnakke vedkommende.

Anonymkode: 747f4...6e3

Ja, jeg vet også hvor vondt avvisning gjør og blir jeg avvist er jeg like blid og høflig på utsiden med smerten på innsiden, men sjeldent man får det tilbake 😅 så er det og sånn at når man vet hvor vondt det gjør blir man ekstra redd for å utsette andre for det, så jeg hater at jeg blir satt i den posisjonen til å avvise såpass ofte

Anonymkode: dff75...d21