Par som aldri får felles barn

[AnonymBruker]

I disse dager er det jo vanlig at mange skilles, og så finner man en ny partner og sjansen er stor for at begge har barn fra før.

Mange slike par får felles barn etterhvert.

Men hva når slike par ikke får felles barn, fordi en eller begge ikke ønsker det.

Kan slike par bli like nær og knyttet til hverandre som parene som får felles barn? Kan kjærlighet og tilhørighet være like sterk mellom slike par?

Jeg er i et slikt forhold, og har godtatt at min partner ikke ønsker flere barn. Han har et barn fra tidligere, og elsket aldri moren. Har tenkt det er litt sårt at han ikke vil ha barn med meg når vi elsker hverandre. Han har aldri ønsket barn, sier han, han verdsetter frihet.

Er det mulig å bli lykkelig og kjenne ekte tilknytning likevel i et sånt forhold? 

Anonymkode: 65ce8...6c7

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke mulig når du selv ønsker barn. 

Anonymkode: 59078...4cd

[AnonymBruker]

Man kan ikke ha et nært forhold uten å få barn sammen ? Nå har jeg lest det og.. 

Anonymkode: 6638f...e03

[AnonymBruker]

Så de som møtes og gifter seg etter fertil alder kjenner ikke kjærlighet........?  Du må jo ikke finne på å finne noen ny mann etter fyllte 40 😏

Anonymkode: 1abd9...a8a

[AnonymBruker]

Selvsagt kan en det!! 

Anonymkode: 16e0d...1c7

[AnonymBruker]

Hvis du kun ønsker deg felles barn for å føle sterkere tilknytning til mannen din, så synes jeg det er tullete. Du kan være like nær han uten barn. Om han i ikke ønsker seg barn vil dere sikkert heller skyves lengre fra hverandre om dere får i steden for å komme nærmere. 

 

Anonymkode: 3d890...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man kan ikke ha et nært forhold uten å få barn sammen ? Nå har jeg lest det og.. 

Anonymkode: 6638f...e03

Jeg stiller spørsmålet, er du som konkluderer her

Anonymkode: 65ce8...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så de som møtes og gifter seg etter fertil alder kjenner ikke kjærlighet........?  Du må jo ikke finne på å finne noen ny mann etter fyllte 40 😏

Anonymkode: 1abd9...a8a

Jeg stiller bare spørsmålet. Skjønner ikke stråmenn som dukker opp her nå.

Vi har begge barn fra tidligere, jeg er fremdeles i fruktbar alder.

Anonymkode: 65ce8...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg stiller spørsmålet, er du som konkluderer her

Anonymkode: 65ce8...6c7

Jeg konkluderer ikke. Ser du spørsmålstegnet på slutten av setningen ? 

Anonymkode: 6638f...e03

[AnonymBruker]

Har for så vidt en eks som ønsket barn, vi var begge i riktig alder for det. Men forholdet vårt tok slutt, av helt andre grunner.

Han møtte senere en kvinne som var noe eldre enn ham, som allerede hadde tenåringsbarn. De er fremdeles sammen på åttende året, men ingen felles barn og altså ingen barn på han overhodet.

Men de virker lykkelig sammen. Jeg lurer på om de er et unntak, eller om det er vanlig ?

Anonymkode: 65ce8...6c7

[AnonymBruker]

Hvorfor skal de to tingene være avhengig av hverandre? Jeg fikk to barn i et forhold som ikke var bra for meg. Nå er jeg samboer med en ny mann og forholdet er stabilt, trygt og med mye kjærlighet. Men vi kommer ikke til å få felles barn. Dette av flere grunner, blant annet at mine barn er tenåringer og at han ikke har et behov for egne barn. Men jeg vil påstå at forholdet vårt er mye sterkere og bedre enn med min eks, selv om vi ikke får barn sammen.

Anonymkode: a69fe...de2

[Jdz]

Hvis han aldri elsket moren til sine barn, så er felles barn i alle fall ingen garanti for kjærlighet og tilhørighet. Personlig tror jeg par uten barn kan ha et minst like lykkelig og kjærlighetsfult forhold som et par med felles barn.

Har en eller begge barn fra før så kan det jo hende at man har de barna man trenger? Må man absolutt lage barn sammen? Jeg hadde glatt tilsidesatt behov for egne barn om drømmekvinnen kom med barn på kjøpet.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn med min nye samboer. Ønsker ikke barn med ulike fedre og jeg har de barna jeg vil ha. Han er heldigvis enig😊 Føler ikke at kjærligheten og samholdet er mindre av den grunn. 

Anonymkode: 6ea98...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor skal de to tingene være avhengig av hverandre? Jeg fikk to barn i et forhold som ikke var bra for meg. Nå er jeg samboer med en ny mann og forholdet er stabilt, trygt og med mye kjærlighet. Men vi kommer ikke til å få felles barn. Dette av flere grunner, blant annet at mine barn er tenåringer og at han ikke har et behov for egne barn. Men jeg vil påstå at forholdet vårt er mye sterkere og bedre enn med min eks, selv om vi ikke får barn sammen.

Anonymkode: a69fe...de2

Det er fint å lese, bra at dette forholdet er bra.

Jeg er i litt samme situasjon: de to barna jeg har fikk jeg med en mann jeg misliker intenst og angrer på hele forholdet. 
Min kjæreste er en mann jeg virkelig elsker. Han har et barn fra før, vi kommer ikke til å få felles barn. Jeg vil, men han vil altså ikke.

Jeg håper han vil føle mer tilknyting til meg enn moren til barnet. 

Anonymkode: 65ce8...6c7

[Hannah80]

Kjærligheten og samhørigheten var jo i utgangspunktet ikke sterkt nok, hvis man skilles fra barnefar/mor. 

[skreppamedleppa]

Jeg tenker at det er så ekstremt feil måte å tenke på om en får barn for å måtte bevise sin kjærlighet til sin partner. Dessverre ser det ut til at mange tenker slik. En bør klare å både føle seg elsket og gi sin kjærlighet uavhengig av et barneønske. Trist tanke å måtte tenke at barn og kjærlighet til partner må høre sammen, Trist fordi det høres ut som et veldig firkantet og begrenset kjærlighetsforhold, og fordi en ikke evner å se eller ta andres ønske om å ikke få barn på alvor men alltid klandre seg selv, typ "viss du elsker meg får vi barn sammen, sånn er det med den saken".. En fornekter på mange måter barnet oppi det hele, men ser bare barnet som en forlengelse av seg selv og sin "beviste" kjærlighet som egentlig er veldig egotripp..

Jeg har aldri ønsket meg barn, men har alltid elsket mannen i mitt liv. Han har ikke ønsket seg barn men jeg har alltid følt meg elsket av han, fordi vi vet at et barn ikke handler om vår kjærlighet til hverandre men en ikke-eksisterende kjærlighet til et barn. Og de som har barn fra før skjønner jeg absolutt at tenker de har barn, og nå vil de også føle på en viss frihet.. har ingenting med å gjøre at de ikke elsker den de er sammen med!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

I disse dager er det jo vanlig at mange skilles, og så finner man en ny partner og sjansen er stor for at begge har barn fra før.

Mange slike par får felles barn etterhvert.

Men hva når slike par ikke får felles barn, fordi en eller begge ikke ønsker det.

Kan slike par bli like nær og knyttet til hverandre som parene som får felles barn? Kan kjærlighet og tilhørighet være like sterk mellom slike par?

Jeg er i et slikt forhold, og har godtatt at min partner ikke ønsker flere barn. Han har et barn fra tidligere, og elsket aldri moren. Har tenkt det er litt sårt at han ikke vil ha barn med meg når vi elsker hverandre. Han har aldri ønsket barn, sier han, han verdsetter frihet.

Er det mulig å bli lykkelig og kjenne ekte tilknytning likevel i et sånt forhold? 

Anonymkode: 65ce8...6c7

Tydeligvis ikke. For deg. Som åpenbart vil ha barn. Jeg har et voksent barn fra før, det samme har mannen min. Vi møttes da våre barn var 4 og 5. Vi har vært sammen i 15 år og gift i 13 år, og har aldri ønsket oss felles barn. Vi elsker hverandre svært høyt og har det bra sammen. Grunnet at vi ikke har felles barn har vi kunnet være kjærester alle disse årene der barna har bodd 50% hos sin mor og far. Ville aldri byttet det ut med et eller flere felles barn, nettopp fordi da ville vi ikke hatt den friheten vi har hatt og har nå som de er flyttet for seg selv. Men det er klart, ville nok ikke gått så bra om den ene ønsket barn og ikke den andre. Her er løsningen KOMUNIKASJON. Så enkelt.

Anonymkode: 1609d...86c

[Gjest parkeringsvakten]

Høres ut som du leter etter grunner til å bryte forholdet, for å være ærlig. Dette er ganske søkt, og du ønsker svaret skal være nei, for da blir det lettere forlate kjæresten din

Om du vil ha barn, så må du gå. Det har ikke noe med tilknytning til mannen eller annet å gjøre, det er bare et stort livsvalg som er viktig for mange og som man må ta hensyn til, uansett hvor glad man er i kjæresten

Endret 29. juni 2021 av parkeringsvakten

[AnonymBruker]

Selvsagt kan man det.. Spørsmålet faller vel litt på sin egen urimelighet, all den tid det finnes sterke kjærlighetsforhold mellom par som aldri får barn av ulike grunner, og både du og mannen din har jo tydeligvis opplevd at det å få barn ikke nødvendigvis gjorde det forrige forholdet noe bedre?? Personlig tror jeg og mener at barn stort sett kun er et utfordring i forholdet (som selvsagt også kan gjøre det sterkere når man takler den da, slik som de fleste utfordringer gjør). 

Men jeg tror et viktigere spørsmål du bør stille deg er om du veldig gjerne vi ha flere barn? For om du vil det, så må du gå både en og to runder på om du er villig til å la det ønsket gå for å fortsette dette forholdet.

Anonymkode: 50297...695

[AnonymBruker]

parkeringsvakten skrev (4 minutter siden):

Høres ut som du leter etter grunner til å bryte forholdet, for å være ærlig. Dette er ganske søkt, og du ønsker svaret skal være nei, for da blir det lettere forlate kjæresten din

Om du vil ha barn, så må du gå. Det har ikke noe med tilknytning til mannen eller annet å gjøre, det er bare et stort livsvalg som er viktig for mange og som man må ta hensyn til, uansett hvor glad man er i kjæresten

Du misforstår totalt her dessverre. Jeg ønsket/ønsker å høre om andre pars erfaringer med å ikke få felles barn.

Jeg vil overhodet ikke forlate kjæresten min, han er den store kjærligheten. Har aldri hatt noe stort ønske om barn, og tenkt jeg var ferdig med barn siden den eldste nylig ble tenåring og yngste ikke langt bak.

Først da jeg møtte kjæresten, tenkte jeg det ville vært nydelig å fått et barn til, med han som far. Men han vil altså ikke, så begge må jo ønske barn for at det skal skje. Så jeg lurer på hvordan man kan leve godt med ny partner uten å ha felles barn.

Anonymkode: 65ce8...6c7