Starte på nytt med baby mens andre barn er 10+?

[AnonymBruker]

Er det noen her med erfaring i å starte på nytt med baby mens søsken er blitt ganske store, altså 10+ år?

Hva var argumenter for å få barn med så stor aldersforskjell? Hadde dere nok energi til å starte på runde 2? Fordeler og ulemper?

Er gravid, men kjenner at jeg på mange måter ikke orker å starte igjen når de to andre er blitt såpass store. Er jeg kun egoistisk her? Barnefar ønsker ikke å beholde, vil ikke starte med en 0-åring som han sier, vil miste mye frihet.

Hvordan orke enda en runde med bleier, amming, permisjon, barnehage etc?

Anonymkode: 12b05...231

[Blomsterpotta]

Ulempe: Mister mye fritid

Fordel: Du kommer til å elske det barnet helt sinnsykt og vil aldri angre på å ha fått det.

Jeg ville beholdt. Trur 100% sikkert at selv barna vil bli i ekstase av å få en baby i huset.

Lykke til med valget 😊

[AnonymBruker]

Har ikke barn med den aldersforskjellen selv, men jeg var 10 år da lillesøsteren min ble født. Har også en eldre søster. Vi var helt i ekstase, og lillesøster ble så bortskjemt at det nesten var på kanten 😅 Kun gode erfaringer. 

Anonymkode: 7bb46...e0a

[AnonymBruker]

Foreldrene mine fikk meg og min tvillingsøster når våre storesøstre var 12 og 14. 

Jeg og tvillingen har alltid hatt et nært forhold, mens storesøstre ble mer som noen nære tanter. Var god hjelp i de for mamma riktignok. 

Anonymkode: 1fd0b...545

[AnonymBruker]

Kjenner flere familier som hadde barn med den aldersforskjellen. Noen av søsknene fikk veldig nært forhold fra yngste sin ungdomstid og inn i voksenlivet, andre ble veldig forskjellige og hadde lite kontakt i voksen alder. Men hvis jeg forstår deg rett ønsker ingen av dere å beholde? Lytt til hjertet og husk at det er kun du som bestemmer. 

Anonymkode: 6ec7c...b29

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatten (9 og 11 år yngre enn mine søsken) og har en venninne som også er attpåklatt og har samme erfaring som meg. Mine foreldre ville sagt det var fantastisk, få dulle og kose seg på en annen måte enn før, men jeg kjenner på et utenforskap i forhold til mine to mye eldre søsken som alltid har vært på et helt annet sted i livet enn meg. Det er sårt å stå på sidelinjen og se de to ha et nært forhold og ikke minst barna deres ha et nært forhold (søskenbarna bryr seg ikke om mine barn for de er jo så mye yngre i forhold til dem). Jeg var i mange år eneste hjemmeboende barn og ble nok bortskjemt av alle, men jeg ville gladelig byttet bort alt det for søsken i nær alder. Ville bare fortelle om det fra den andre siden.

Anonymkode: ff4c2...dce

[AnonymBruker]

Du kommer jo aldri igjen til å kunne gjøre en aktivitet som en familie som alle synes er gøy. Det blir for stor aldersforskjell 

Anonymkode: 68ef8...530

[AnonymBruker]

Du er usikker på om du orker, og mannen din vil ikke. Tror jeg hadde tatt abort altså. 

Anonymkode: d2a48...bd9

[AnonymBruker]

Jeg har en lillesøster som er 16 og 18 år yngre enn de to eldste. Hun er nå 26 år.

Fordel: mine foreldre har holdt seg yngre til sinns enn mange på sin alder. Min søster har masse energi som har «ristet» litt liv i oss andre. Og et barn gir jo mye glede.

Ulempe: Hun er svært mye mer bortskjemt og krever veldig veldig mye mer av mine foreldre enn det vi to eldste har gjort. Hennes generasjon har også en helt annen måte å snakke til sine foreldre på enn det vi som er 40-45isj er. Det har nok vært vanskeligst å fordøye for faren vår. Også må jeg nok dessverre si at jeg har et tettere forhold til min andre søster enn jeg har til min lillesøster. Vi har vokst opp sammen og har langt flere felles referanser. Og vi har barn på samme alder, mens min lillesøster ikke har barn. Jeg føler gjerne mer at min lillesøster er mer som en niese enn som en søster sånn rent forholdsmessig. 

Anonymkode: 96f4a...852

[AnonymBruker]

Hadde aldri i verden sett meg i en situasjon hvor jeg kunne blitt gravid nå. Orker ikke tanken på å begynne på nytt igjen. Har en på snart 4 og en på 7. Var veldig tøft å begynne på nytt igjen da eldste var nesten 4 år. Angrer selvfølgelig ikke nå, men hadde ikke gjort det igjen. 

Anonymkode: 8b4b6...d90

[AnonymBruker]

Jeg har en lillebror som er 13 år yngre enn meg. Vi har et nært forhold, og jeg var nok mye til hjelp for mamma og pappa bare gode erfaringer ♡

Vi er nå 35 og 22 år.

Anonymkode: c89d0...a5d

[AnonymBruker]

Her er det 10 år forskjell på nr 3 og 4 men med ny mann. De store elsker søskena sine og omvendt og har så mye gleder av hverandre🤩 De er også gode å ha til barnevakt.. Jeg er 41 og minste er 2 år. Har en helt annen ro som småbarnsmamma nå.. Lykke til💕

Anonymkode: fd83c...869

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 1 år og en datter på 11 år 💁‍♀️ nå fikk jeg 11-åringen da jeg var 20 år, så jeg har forsåvidt hatt overskudd til en baby nå. 

Vil si at det positive er at eldste datteren er selvstendig og klarer seg fint selv når jeg må ta ho lille. Hun kan leke med 1-åringen og skjønner hva som er for lite/for mye. 

Det negative er jo så klart de ti åra i mellom, at de aldri vil få det søskenbåndet ved å vokse opp sammen. Er og enig med barnefar hos deg - kjipt når endelig barna har blitt så store og selvstendige, og så plutselig begynne på nytt igjen. Men det har gått veldig greit her 😊

Anonymkode: d423d...2b5

[Blått]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Er det noen her med erfaring i å starte på nytt med baby mens søsken er blitt ganske store, altså 10+ år?

Hva var argumenter for å få barn med så stor aldersforskjell? Hadde dere nok energi til å starte på runde 2? Fordeler og ulemper?

Er gravid, men kjenner at jeg på mange måter ikke orker å starte igjen når de to andre er blitt såpass store. Er jeg kun egoistisk her? Barnefar ønsker ikke å beholde, vil ikke starte med en 0-åring som han sier, vil miste mye frihet.

Hvordan orke enda en runde med bleier, amming, permisjon, barnehage etc?

Anonymkode: 12b05...231

Jeg har en som er 11 år (fikk han som 21 år gammel). For min del så er det helt uaktuelt å starte en ny runde med bleier, amming, permisjon, barnehage og alt det der. Jeg anser meg selv som helt ferdig med å få barn. Som andre over nevner så anser jeg ulempen (miste fritid) som for stor til at det er verdt det. Jeg tenker du må gjøre akkurat det som føles riktig for deg. Livet leves bare en gang. 

Jeg kjenner menn som har fått barn med så stor aldersforskjell, men det er da kull nummer to med en ung og sprek dame som har tatt mesteparten av ansvaret. 

Endret 29. juni 2021 av Blått

[asterix]

Minsta mi er 13 1/2 år yngre enn det nest yngste barnet mitt og jeg angrer definitivt ikke på å ha begynt på med ei lita ei igjen. 

Veslejenta er blitt to år nå og vi storkoser oss med henne.

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er det noen her med erfaring i å starte på nytt med baby mens søsken er blitt ganske store, altså 10+ år?

Hva var argumenter for å få barn med så stor aldersforskjell? Hadde dere nok energi til å starte på runde 2? Fordeler og ulemper?

Er gravid, men kjenner at jeg på mange måter ikke orker å starte igjen når de to andre er blitt såpass store. Er jeg kun egoistisk her? Barnefar ønsker ikke å beholde, vil ikke starte med en 0-åring som han sier, vil miste mye frihet.

Hvordan orke enda en runde med bleier, amming, permisjon, barnehage etc?

Anonymkode: 12b05...231

Det går, attpåklatten vår og vennene hennes holder meg ung:)

[AnonymBruker]

Vi har fått en attpåklatt som nå er 1 år, de eldre søsknene er 9 og 11 år. 

Det var litt tungt å omstille seg til småbarnslivet igjen, men samtidig veldig fint også. Hadde glemt hvor travelt det er med våkenetter, skriking og grytidlige morgener. Men jeg hadde også glemt hvor fint det er å holde en baby, kose, snuse inn lukten, det første smilet, babylatter og gleden over å få enda et barn. 

Var spent på hvordan de to eldre søsknene kom til å takle det. Men det har gått helt smertefritt. De elsker lillesøsteren, er super stolte og engasjerte. Leker med henne, bytter bleie og hjelper til med glede. 

 

Anonymkode: 0dcf4...a6a

[FruK]

opplevd det selv og har det selv. Jeg elsket mine yngre søsken, og det gjør eldste jenta mi også. Det er 8 år mellom de. 

Litt rart å starte med baby igjen, men jeg angrer ikke et sekund. Han var planlagt og vi var heldige med å få det til. Vi er begge skilt, og kun jeg hadde barn fra før. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, asterix said:

Minsta mi er 13 1/2 år yngre enn det nest yngste barnet mitt og jeg angrer definitivt ikke på å ha begynt på med ei lita ei igjen. 

Veslejenta er blitt to år nå og vi storkoser oss med henne.

Ikke alle som orker å få ni unger, vil jeg påstå.  Du virker jo til å ha umenneskelig energi på det punktet der. 

Anonymkode: 96d4a...851

[AnonymBruker]

Jeg har en på 18 og en på 8. syntes det er perfekt. Den ene blir stor nå, og jeg føler på «tomt rede» sorg over at han blir så stor. Så glad jeg har flere år igjen med minstemann i hus. Barna er nær hverandre, mye kontakt og har fortsatt stor glede av hverandre. Så godt å se de sammen. Begge blir med på familieferie i år! 

Anonymkode: 0cba2...bbb