Gå til innhold

Er så redd for at livet er ødelagt


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Om du ønsker noen å dele livet med, så vil du garantert møte noen. Du er bare 35 😊 I mellomtiden, ha det gøy og lev livet! Kos deg med venner, hobbyer og annet som beriker livet ditt og gjør deg glad 😀

Anonymkode: c0e74...10a

AnonymBruker
Skrevet

Ei jeg kjenner fant kjæreste i en alder av 39 og ble gravid med en gang. Nå er de foreldre til ei lita jente 😃

Anonymkode: b1a97...1fe

AnonymBruker
Skrevet

Ikke gi opp! Du er jo ikke gammel! 

Stell godt med deg selv, spis god mat, tren, gå ut med venner og nyt livet. Gjør alt for å trives godt med deg selv! Prøv å ikke tenk på at livet blir komplett med en partner. Jeg har troa 🙂 
 

 

Anonymkode: df986...50b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ikke gi opp! Du er jo ikke gammel! 

Stell godt med deg selv, spis god mat, tren, gå ut med venner og nyt livet. Gjør alt for å trives godt med deg selv! Prøv å ikke tenk på at livet blir komplett med en partner. Jeg har troa 🙂 
 

 

Anonymkode: df986...50b

Tusen takk (og snart 36 glemte jeg å skrive :( ) Jeg trener, prøver å spise sunt og er ute med venner. Men er alltid en uro hengende over meg, men får prøve å tenke at jeg har et fint liv selv om jeg ikke har en partner. Er bare så lei meg for de jeg har mistet, og at man aldri vet hva som er rett. 

Anonymkode: 83752...2cc

AnonymBruker
Skrevet
13 hours ago, AnonymBruker said:

Om du ønsker noen å dele livet med, så vil du garantert møte noen. Du er bare 35 😊 I mellomtiden, ha det gøy og lev livet! Kos deg med venner, hobbyer og annet som beriker livet ditt og gjør deg glad 😀

Anonymkode: c0e74...10a

Det er jo minst like vanskelig å finne venner som å finne en partner, når du er litt oppi åra.

Anonymkode: cfd8d...6b1

Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hei, 

Jeg er 35 år gammel, og har fortsatt ikke funnet kjærligheten. Det vil si, jeg har funnet den to ganger, og det tror jeg var mine sjanser. Det første forholdet varte i mange år, og jeg trodde det skulle bli oss. Men, det var mange ting jeg følte på som ikke fungerte, og det endte med at jeg fikk vite om spillegjeld (som var holdt skjult i mange år), og da ble jeg så dårlig at jeg ikke klarte å fortsette.  Etter noen år ble jeg kjent med en som var mye yngre enn meg, men vi var på forskjellige steder i livet. 

Nå som jeg sitter alene og er livredd tenker jeg på at jeg burde ha klart å fortsette med første forhold, eller ikke gitt slipp på det siste. Har vel bare alltid trodd at det skulle føles sånn "yes, dette er mannen jeg vil leve med".. men sånn er det kanskje ikke. Og nå føles bare alt for sent, og jeg er livredd :( 

Anonymkode: 83752...2cc

TS. Har du selvinnsikt nok til å vite hva du vil ha?...og hvor konstruktiv er du?...gjør du noe for å skaffe deg en partner?..

Du gjorde opplagt rett i å gå fra de to første!...så den biten bør du iallefall ikke kaste bort flere tanker på..

Livet er en fantastisk reise det TS...men reisen skjer ikke hvis en bare sitter hjemme og venter..

AnonymBruker
Skrevet
ABM skrev (48 minutter siden):

TS. Har du selvinnsikt nok til å vite hva du vil ha?...og hvor konstruktiv er du?...gjør du noe for å skaffe deg en partner?..

Du gjorde opplagt rett i å gå fra de to første!...så den biten bør du iallefall ikke kaste bort flere tanker på..

Livet er en fantastisk reise det TS...men reisen skjer ikke hvis en bare sitter hjemme og venter..

Jeg går hos en gestaltterapaut, jeg skriver lister og dagbok og takknemlighetsdagbok. Jeg trener, jeg spiser sunt. Jeg går ut på sosiale ting hele tiden. Alt dette selv om jeg er livredd og urolig. Føler meg sterk som i det hele tatt klarer det. Vært på 6 dates i juni og scroller på tinder. Også noe som tar krefter og humør.

Jeg vil ha en stabil moden mann som kan gi meg trygghet. Dersom det føles riktitg med han, kan barn være aktuelt. 

Vet alle eksakt hva man vil ha? Og så går for det og alt går etter planen? Det er iallefall godt gjort.

Anonymkode: 83752...2cc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hei, 

Jeg er 35 år gammel, og har fortsatt ikke funnet kjærligheten. Det vil si, jeg har funnet den to ganger, og det tror jeg var mine sjanser. Det første forholdet varte i mange år, og jeg trodde det skulle bli oss. Men, det var mange ting jeg følte på som ikke fungerte, og det endte med at jeg fikk vite om spillegjeld (som var holdt skjult i mange år), og da ble jeg så dårlig at jeg ikke klarte å fortsette.  Etter noen år ble jeg kjent med en som var mye yngre enn meg, men vi var på forskjellige steder i livet. 

Nå som jeg sitter alene og er livredd tenker jeg på at jeg burde ha klart å fortsette med første forhold, eller ikke gitt slipp på det siste. Har vel bare alltid trodd at det skulle føles sånn "yes, dette er mannen jeg vil leve med".. men sånn er det kanskje ikke. Og nå føles bare alt for sent, og jeg er livredd :( 

Anonymkode: 83752...2cc

Det skjer jo stadig samlivsbrudd så det blir vel menn og kvinner som er ledige stadig vekk...

Anonymkode: 82898...33e

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg går hos en gestaltterapaut, jeg skriver lister og dagbok og takknemlighetsdagbok. Jeg trener, jeg spiser sunt. Jeg går ut på sosiale ting hele tiden. Alt dette selv om jeg er livredd og urolig. Føler meg sterk som i det hele tatt klarer det. Vært på 6 dates i juni og scroller på tinder. Også noe som tar krefter og humør.

Jeg vil ha en stabil moden mann som kan gi meg trygghet. Dersom det føles riktitg med han, kan barn være aktuelt. 

Vet alle eksakt hva man vil ha? Og så går for det og alt går etter planen? Det er iallefall godt gjort.

Anonymkode: 83752...2cc

Nei ts, min erfaring er at svært få vet hva de vil ha, det er en stor del av problemet faktisk....og for de fleste går ting slettes ikke etter planen, livet er ikke slik...

Livet blir til mens du går..det er selve dynamikken i det..det eneste du må gjøre er å gå!

Og det ser det ut til at du gjør..på datingprofilen, er du pinlig nøyaktig på hva du ønsker av en mann?

Endret av ABM
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville fortet meg til Danmark og fått assistert befruktning. Barn kan man bare få opp til en viss alder, men kjærligheten kan man finne hele livet.

Anonymkode: 416c8...bf3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville fortet meg til Danmark og fått assistert befruktning. Barn kan man bare få opp til en viss alder, men kjærligheten kan man finne hele livet.

Anonymkode: 416c8...bf3

Nei for barnets skyld så ikke anbefal sånt. Biologisk far er like viktig for barnet for å utvikle en sunn og normal psyke.

Anonymkode: 82898...33e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nei for barnets skyld så ikke anbefal sånt. Biologisk far er like viktig for barnet for å utvikle en sunn og normal psyke.

Anonymkode: 82898...33e

Det går helt fint med barn av aleneforeldre. Man er heller aldri garantert at biologisk far, evt. mor i andre tilfeller, tilfører noe som helst godt i livet til et barn. 

Anonymkode: 133eb...72d

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg går hos en gestaltterapaut, jeg skriver lister og dagbok og takknemlighetsdagbok. Jeg trener, jeg spiser sunt. Jeg går ut på sosiale ting hele tiden. Alt dette selv om jeg er livredd og urolig. Føler meg sterk som i det hele tatt klarer det. Vært på 6 dates i juni og scroller på tinder. Også noe som tar krefter og humør.

Jeg vil ha en stabil moden mann som kan gi meg trygghet. Dersom det føles riktitg med han, kan barn være aktuelt. 

Vet alle eksakt hva man vil ha? Og så går for det og alt går etter planen? Det er iallefall godt gjort.

Anonymkode: 83752...2cc

Ts, jeg skal fortelle deg noe jeg har hatt lyst til å fortelle alle i lignende tråder...håper du ikke synes det er for slemt?

Strategien din kan ikke lykkes!

Du møter en evt. ny partner med et ønske om at han skal gjøre deg trygg..skulle du ha maksimalt flaks får du en ok partner..men styrkeforholdet dere imellom, i din disfavør, vil bli så skevt at forholdet deres blir elendig for din del!.....Og mye mer sannsynlig er at du ender opp med en mann du absolutt ikke burde vært med!!

Du venter på en ridder på en hvit hest som skal redde deg...men den eneste ridderen som kan det er du selv! Det du bør gjøre er å bli din egen beste venn...fordi det du søker finnes bare inni deg selv!...Når du har nådd dit kan du finne deg en mann:)..og pls. unngå fuckboysa på tinder🧐😉

AnonymBruker
Skrevet
ABM skrev (3 minutter siden):

Ts, jeg skal fortelle deg noe jeg har hatt lyst til å fortelle alle i lignende tråder...håper du ikke synes det er for slemt?

Strategien din kan ikke lykkes!

Du møter en evt. ny partner med et ønske om at han skal gjøre deg trygg..skulle du ha maksimalt flaks får du en ok partner..men styrkeforholdet dere imellom, i din disfavør, vil bli så skevt at forholdet deres blir elendig for din del!.....Og mye mer sannsynlig er at du ender opp med en mann du absolutt ikke burde vært med!!

Du venter på en ridder på en hvit hest som skal redde deg...men den eneste ridderen som kan det er du selv! Det du bør gjøre er å bli din egen beste venn...fordi det du søker finnes bare inni deg selv!...Når du har nådd dit kan du finne deg en mann:)..og pls. unngå fuckboysa på tinder🧐😉

Full forståelse for det du skriver, men jeg jobber på hver dag for å bli min beste venn. Sier bra gjort til meg selv, prøver å ikke snakke meg ned, og er ikke med noen mannfolk som ikke er bra for meg. Den siste kjæresten var bare ærlig og utrolig snill. Ingen fuckboy overhodet. 

Men jeg kan ikke vente på at jeg blir en perfekt person og 100%. For det blir jeg ikke, jeg vil alltid ha usikkerheter som jeg ønsker å ha støtte på. Men ingen skal redde meg, det forstår jeg. Kan være vanskelig å huske på når man er så redd.

Anonymkode: 83752...2cc

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Full forståelse for det du skriver, men jeg jobber på hver dag for å bli min beste venn. Sier bra gjort til meg selv, prøver å ikke snakke meg ned, og er ikke med noen mannfolk som ikke er bra for meg. Den siste kjæresten var bare ærlig og utrolig snill. Ingen fuckboy overhodet. 

Men jeg kan ikke vente på at jeg blir en perfekt person og 100%. For det blir jeg ikke, jeg vil alltid ha usikkerheter som jeg ønsker å ha støtte på. Men ingen skal redde meg, det forstår jeg. Kan være vanskelig å huske på når man er så redd.

Anonymkode: 83752...2cc

Jeg tror du er en oppegående kvinne som forstår hvor landet ligger...alle har usikkerheter i seg kjære du..og du skal absolutt ikke vente til du blir en 100% perfekt person...ville tatt 1000 år det for de fleste av oss😅😅 det eneste du trenger gjøre er å elske deg selv..så enkelt egentlig😉

AnonymBruker
Skrevet
ABM skrev (9 timer siden):

Nei ts, min erfaring er at svært få vet hva de vil ha, det er en stor del av problemet faktisk....og for de fleste går ting slettes ikke etter planen, livet er ikke slik...

Livet blir til mens du går..det er selve dynamikken i det..det eneste du må gjøre er å gå!

Og det ser det ut til at du gjør..på datingprofilen, er du pinlig nøyaktig på hva du ønsker av en mann?

ja hjelper lite å skrive at man hater røyk...så er det 80% røykere som skriver...lurer på om de mangler selvinnsikt nok da til å skjønne at dette er ikke liv laga. ha ha ha

Anonymkode: 13c44...05d

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Ts her. Takk for fine råd og støtte. Nå er det ferie, og akkurat idag klarer jeg ikke å se hvordan den skal bli fin. Alle drar med sine kjære på tur, og jeg føler meg bare så alene. Tenk at det skulle bli slik nok en sommer. Og at jeg slo opp med en som faktisk var der for meg.. lurer på om det kommer en høytid eller sommer der jeg er glad. Jeg håper det og må vel klare å tro på det. Jeg drar til familie på Hedmarken, der møter jeg iallefall ingen😄 (alle er etablerte)

Anonymkode: 83752...2cc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...