Jeg resignerer... hetro menn i disse tider kan ta seg en bolle

[AnonymBruker]

Ingenting har skuffet meg mer opp igjennom enn å vitne menn over alt feile på livet, livet til andre og ikke minst i mitt liv. Hva er det med oss jenter å finne oss i så sykt mye dritt at det er ikke mulig å snu trenden uansett hvor mye virkemidler vi bruker. Alt for mange heterofile hannkjønn skaper sure og passiv aggressive, og deppa kvinner med tiden (om man ikke greier å løsrive seg fra idioten) ...De skaper såre kvinner, utbrente kvinner, mødre som griner i dusjen da man føler man er den eneste voksne i forholdet.

Der som meg har man mistet sitt lekne vesen fordi det er blitt tatt fra deg bit for bit.. av en fyr som ikke tar dine evner eller meninger til seg. Ser ikke hverdagsgjøremål, det økonomiske tapet av å ikke ta ansvar for egen økonomi, når man burde forlengst tatt ansvar, og være delaktig i hva man ønsker for forholdet skal være godt.. 

Min kar har hatt fast jobb siste to år.. 8 år levde han rett og slett på meg... på min økonomi, min energi, mine ideer og utførselser. Med masse gjeld som Aldri tar slutt. 

Det ble bare værre etter vi fikk 1 barn. Fordi tiden jeg brukte på å holde forholdet spennende og økonomisk flytende, gikk ikke like bra når barnet kom....Heller ikke at han rota det til med at jeg heller ikke fikk hans permisjon, (pga han meldte ikke inn i tide) da han mistet retten på sin pga sin økonomiske situasjon..

Han er en knall far på mange vis. Enkle ting er lett for han å hjelpe med når det gjelder henne.     Men det holder meg akkurat fra å ta livet av meg selv rett og slett🥴 -Eller i beste fall ikke kjefte unødig for mye på jenta vår på 4 år, fordi hodet mitt spinner av alt som kunne vært om idoten evnet å åpne hjernen sin, og oppføre seg ansvarlig for forholdet han har tæret på i 9 år.. 

  "jeg vil dø.. kan jeg vær så snill få en hjerneblødning nå og bare forgå.... "

det er min tanke flere ganger i døgnet... 

 jeg har ryggproblemer fordi jeg alltid har skulle bevise så fans mye... jeg har arvelige nerveknuter som gir meg smerter.. jeg har snakket med leger og spesialister og psykolog om diverse og alt. 

Jeg har en ekstremt passiv aggressiv kollega jeg jobber alene med. Hjelper heller ikke.. 

Skal jeg gjøre noe som Kan forandre meg til det bedre, så innebærer det å selge hus for å fjerne meg fra nærfamilen, som også har egentlig har snudd ryggen til da jeg er blitt deppa og ikke er raus med middager og gaver lengre..  Bytte jobb... Og bryte opp et familieforhold der vår datter Tror at vi faktisk har det godt... det er det som er så vondt..😢  Når hun må si ifra til sin pappa litt for ofte "og så må mamma få klem". Da initiativet til nærhet i alt for lang tid ble bare min greie å ta initiativ til... tilslutt orket jeg ikke det heller...  nå føler jeg meg ikke tiltrukket av han heller fysisk lengre pga alt dette. Men dette gjør jo jeg blir borte fra meg selv.

Han sier at han vil ikke fysisk søke meg når jeg er så sur og lei. Men det er jo pga hans evne til å ikke ta ansvar som er hovedårsaken til alt. Som gjør at kropp og sinn er blitt mer vræk enn jeg noen gang kunne forestille meg. 

Jeg kan ikke tilgi noe som er rett i fleisen min hver dag i så mange år (desverre før barnet kom også).

Jeg ser bevis på hans Latskap til å ikke gjøre noe med det, hver dag.. Så vet ikke hva jeg vil med innlegget... men jeg råtner inni meg..    og min datter må vokse opp med denne versjonen av meg...  det gjør meg enda mer deprimert...

Og lurer på da om det er best at jeg bare ikke er her mer... 

Den hjerneblødningen, den kreften, den what ever greia som evt kunne gjort kål på meg slik at jeg slapp å gjøre Det mot henne.. ... den har føltes svært velkommen alt for lenge...

 Beklager mitt rare innlegg.. men jeg sitter fast.... 

Hilsen Ufrivillig mannehater... 

 

 

Anonymkode: 9042c...8b0

[AnonymBruker]

Jeg ville ha gått, du trenger ingen hjerneblødning - du trenger bare å komme deg bort fra en partner som åpenbart ikke er bra for deg. Ta ansvar for eget liv, du har bare ett! Du sitter jo ikke fast, det er bare å begynne planleggingen først som sist. Ingen sitter fast.

Jeg hadde også en mann som svikta totalt da vi fikk barn. Han soste bort penger på alt mulig slags skrap (flere Red bull om dagen + røyk f.eks.). Begynte også å drikke tett, og da dro jeg. Han bidro med null og niks i forholdet. Det gikk ikke, og jeg og barnet har det så mye bedre uten ham. Jeg orker ikke være den bitre moren som sliter seg ut på grunn av en mannebaby. Jeg er den morsomme mammaen som har overskudd til å leke og være den beste versjonen av meg selv

Anonymkode: 8c9bb...d6b

[Pentagon]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ville ha gått, du trenger ingen hjerneblødning - du trenger bare å komme deg bort fra en partner som åpenbart ikke er bra for deg. Ta ansvar for eget liv, du har bare ett! Du sitter jo ikke fast, det er bare å begynne planleggingen først som sist. Ingen sitter fast.

Jeg hadde også en mann som svikta totalt da vi fikk barn. Han soste bort penger på alt mulig slags skrap (flere Red bull om dagen + røyk f.eks.). Begynte også å drikke tett, og da dro jeg. Han bidro med null og niks i forholdet. Det gikk ikke, og jeg og barnet har det så mye bedre uten ham. Jeg orker ikke være den bitre moren som sliter seg ut på grunn av en mannebaby. Jeg er den morsomme mammaen som har overskudd til å leke og være den beste versjonen av meg selv

Anonymkode: 8c9bb...d6b

Her har du rådet du bør følge!

[AnonymBruker]

Kast han ut..

Anonymkode: e082a...5f0

[AnonymBruker]

Gå. Vær så snill. Gjør deg for deg og dattera de. Hun vil få en mamma som har det bedre med seg selv. Det er tøft og inngripende å starte på nytt. Mye skal ordnes og din datter vil jo ikke skjønne helt mulig. Men som med alle store oppgaver tar en en skritt i riktig retning av gangen. Om og om igjen. Forbered deg  på liv med deg og din datter, praktisk  og les de opp på hvordan trygge barn i brudd og hopp i det.

Det du sier til deg selv ved å skrive det du gjør her gjør du må. Du kan få ett så mye bedre liv.

 Mange lever med separerte foreldre. Det er ikke uvanlig. Og jeg tror ikke hun skades mer av det enn hun vil gjøre av det hun lærer av samlivet mellom dere to. Hun er en lynavleder. Det er ikke bra. Det at hun passer på du får en klem sier at hun på ett nivå forstår noe og tar ansvar hun ikke skal trenge å ha. 

du høres deprimert ut. Er det noen du kan snakke med ?

Anonymkode: dc7a2...d59

[Gjest ABM]

Innlegget ditt er et av de verste jeg har lest i kategorien " sykt barnslig mann" 

Du...og barnet ditt har alt å tjene på å komme dere ut av forholdet asap!...og ingenting å tape..