Baby 4 mnd. Jeg er mer glad i katten.

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett, om huset brant og jeg måtte velge mellom de to så hadde jeg valgt babyen. Jeg vet at baby betyr mer, men jeg føler det ikke.

Jeg har gitt opp å kjenne etter morsfølelse. Og innfunnet meg med at jeg må bli kjent med babyen over tid. Det er ganske sårt, og det føles som ganske tungt (ubetalt) arbeid å passe på at baby får oppmerksomheten dn skal ha. 

Det jeg er redd for er at jeg ikke kommer til å elske babyen min. Jeg VIL ha de rette følesene, men får det ikke til. Jeg håpte de skulle komme når babyen begynte å pludre, smile og le. Men nei. Hn er morsom noen ganger, men ellers er det jobb og ork.

 Er det noen her som har opplevd lignende som kan fortelle litt?

Anonymkode: 106a9...4da

[Emma89]

Hei!! Stress ned og bare vit at du er ikke alene. Har du snakket med helsestasjon/lege om hvordan du føler det? Får du god nok oppfølging?

Søskenbarnet mitt hadde det slik til babyen hennes ble ett år, da slapp følelsen og hun elsket babyen høyere enn livet. Det tok tid. Får du nok søvn? Næring? Kommer du deg litt ut på tur? Sover babyen godt? Så viktig at du forteller akkurat hvordan du har det. Søskenbarnet mitt forteller at hun kjenner på dårlig samvittighet for den perioden hun ikke følte noe, men det skal en ikke føle. Sånn er det bare, og det viktigste er å skaffe hjelp og snakke om hvordan du har det. Babyen din elsker deg og den får dekt sine behov, og du gjør en super jobb som mamma ❤ Jeg er ikke i tvil!

[AnonymBruker]

Jeg opplevde der samme i starten da jeg mistet 3 familiemedlemmer i ulykke like før baby ble født. Ingen følelser for baby. Gjorde bare plikten min. Utrolig vondt å tenke på nå.  Men tror likevel jeg klarte å vise ham kjærlighet oppi sorgen. Det har jeg klart å dokumentere på videoer. Og når jeg ser dem så ser jeg at jeg var oppriktig glad i babyen min. Og husker det også. Bare sorgen var så mye sterkere akkurat da. Det du beskriver høres ut som depresjon og om det er vanlig fødselsdepresjon burde det begynt å gå over til nå uten hjelp. Har du det fortsatt trenger du hjelp. Baby fortjener å vokse opp med en mamma med ekte morsfølelse og som gir den ekte ubetinget kjærlighet. Hvis ikke kan babyen/barnet ta skade av det.

At d skrev her var en forsiktig start. Nå har du fått bekreftet fra en person at det ikke skal være sånn. Får se hva de andre skriver, men håper du ihvertfall vil tenke på og vurdere å søke hjelp. Start med helsesykepleier❤️

Anonymkode: da7f0...220

[AnonymBruker]

Emma89 skrev (4 minutter siden):

Hei!! Stress ned og bare vit at du er ikke alene. Har du snakket med helsestasjon/lege om hvordan du føler det? Får du god nok oppfølging?

Søskenbarnet mitt hadde det slik til babyen hennes ble ett år, da slapp følelsen og hun elsket babyen høyere enn livet. Det tok tid. Får du nok søvn? Næring? Kommer du deg litt ut på tur? Sover babyen godt? Så viktig at du forteller akkurat hvordan du har det. Søskenbarnet mitt forteller at hun kjenner på dårlig samvittighet for den perioden hun ikke følte noe, men det skal en ikke føle. Sånn er det bare, og det viktigste er å skaffe hjelp og snakke om hvordan du har det. Babyen din elsker deg og den får dekt sine behov, og du gjør en super jobb som mamma ❤ Jeg er ikke i tvil!

takk ❤️ 

Jeg har snakket med både lege og helsesykepleier om det. Det hjalp litt. Men det hjalp ingenting mtp følelser for baby.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg opplevde der samme i starten da jeg mistet 3 familiemedlemmer i ulykke like før baby ble født. Ingen følelser for baby. Gjorde bare plikten min. Utrolig vondt å tenke på nå.  Men tror likevel jeg klarte å vise ham kjærlighet oppi sorgen. Det har jeg klart å dokumentere på videoer. Og når jeg ser dem så ser jeg at jeg var oppriktig glad i babyen min. Og husker det også. Bare sorgen var så mye sterkere akkurat da. Det du beskriver høres ut som depresjon og om det er vanlig fødselsdepresjon burde det begynt å gå over til nå uten hjelp. Har du det fortsatt trenger du hjelp. Baby fortjener å vokse opp med en mamma med ekte morsfølelse og som gir den ekte ubetinget kjærlighet. Hvis ikke kan babyen/barnet ta skade av det.

At d skrev her var en forsiktig start. Nå har du fått bekreftet fra en person at det ikke skal være sånn. Får se hva de andre skriver, men håper du ihvertfall vil tenke på og vurdere å søke hjelp. Start med helsesykepleier❤️

Anonymkode: da7f0...220

Off så grusomt ❤️ Jeg har ikke opplevd lignende. Graviditeten var fin, fødselen var slitsom men gikk bra, forholdet mellom meg og mannen er bra. Jeg kan kose meg og ha det gøy (uten baby). Det er ingen åpenbare grunner til at de følelsene ikke er der.

Anonymkode: 106a9...4da

[Emma89]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

takk ❤️ 

Jeg har snakket med både lege og helsesykepleier om det. Det hjalp litt. Men det hjalp ingenting mtp følelser for baby.

Off så grusomt ❤️ Jeg har ikke opplevd lignende. Graviditeten var fin, fødselen var slitsom men gikk bra, forholdet mellom meg og mannen er bra. Jeg kan kose meg og ha det gøy (uten baby). Det er ingen åpenbare grunner til at de følelsene ikke er der.

Anonymkode: 106a9...4da

Det må ikke være en grunn til at følelsene ikke er der ❤ Det er sånn det er for deg, og det er det ingenting feil med. Ta vare på deg selv ❤ Se om du kan fortelle helsesøster litt dypere om hvordan du har det. Hvis du ikke føler du blir hørt, må du ta det videre. Snakker du med mannen din?😊 Jeg hadde dyp svangerskapsdepresjon, men det slapp da baby kom ut. Jeg hatet å være gravid. Kjente ingen glede ved spark osv. Det var vondt å føle på. Jeg fikk masse oppfølging av jordmor! Jeg håper du pusher på så du får mer og bedre hjelp ❤