Noen med klaustrofobi som har tatt MR?

[AnonymBruker]

Jeg har ekstrem klaustrofobi men har tatt MR flere ganger. Hvis man trykker på panikk knappen må alt gjøres på nytt. Har en gang måttet ligge på siden og da ble det trangt. Tok ca 10 minutter. Tatt av hodet to ganger og da ligger man med et bur rundt hodet, det var litt nifst. Men jeg visste jeg måtte gjennom dette for og finne en diagnose. Beste er og lukke øyene og telle langsomt. Tatt av kne også som tok 30 minutter, men da lå jeg kunn med halve kroppen inni ikke øvre delen. Det er mye støy fra maskinen men klarer man og fokusere på andre ting så går det fint. 

Anonymkode: 4c69a...ff9

[AnonymBruker]

Lykke øynene før du blir kjørt inn i maskinen, de har kald luftgjennomstrømning hele tiden mens du ligger der. Så jeg visualiserte at jeg lå på gresset med åpen himmel over meg og nikonsentrerte meg om musikken på ørene. Det er også mulig å be fastlege om noe beroligende du kan ta på forhånd. Lykke til!

Anonymkode: 7067a...76f

[AnonymBruker]

Hva skal du ta MR av? Jeg har tatt av hodet, og da må man jo inn med det, men også av kneet, og der gikk ikke hodet inn i det hele tatt.

Mitt beste tips er å si ifra at du er nervøs, snakk med fastlegen så du kanskje får beroligende på forhånd. Gi beskjed til de som skal ta MR av deg. Og det beste du gjør er å lukke øynene før du går inn i trommelen. Jeg syns det gikk ganske fort, tok 15 min men føltes som 5. Lå og fokuserte på å puste og ligge stille i seriene som gikk, det kommer myyye lyd. 

Det er fort gjort og fysisk gjør det ikke vondt i det hele tatt. 

Anonymkode: b263f...405

[AnonymBruker]

Har tatt MR en gang i halvåret siden jeg var 5 år. Har ekstrem klaustrofobi, forsøkt behandlet hos psykolog 2 ganger.  For meg så er det i tillegg PTSD etter å ha vært sykehusbarn. Så det er ekstra for jævlig enn bare klaustrofobi. 
Eneste som funker er valium i forkant og å skjerpe meg. Ingenting annet hjelper. Det å gruble og grue for å forbereder meg nytter ikke. Så jeg tenker ikke på det og gjør det bare. Jeg har ikke noe valg, så jeg må bare skjerpe meg og gjøre det. Speilet som gjør at man ser åpningen funker godt nok til å ikke få fullstendig panikk i trommelen. All angsten kommer i det jeg setter en fot inn på det rommet. Da går jeg i total blackout og veksler mellom å dissosiere og å få panikk. 

Det er for jævlig hver gang, det er ubehagelig og vondt. jeg er utslitt fysisk og psykisk i dagevis etterpå. Jeg har mareritt de neste 2-3 dagene hvor jeg våkner i full panikk. Men sånn er det bare, MR må jeg gjøre så det er ikke noe synd på meg. Får bare skjerpe meg og gjøre det jeg må. 30 år med MR 2 ganger i året og jeg er fortsatt ikke vandt til den forbannede trommelen. 

Du får speil, om ikke så be om det (har aldri spurt, får det automatisk). Og du får en panikk knapp. Det er nok til å vite at du vil komme deg ut på sekundet. Du er ikke i fare. Liten trøst, men hjelper litt. 
Jeg trenger valium for å møte opp, ikke for å gjennomføre. For jeg har gjort MR i akuttsituasjoner hvor jeg får beskjed 2 sekunder før. Merker ingen forskjell på angsten under MR med eller uten valium. Valiumen for min del er kun for å komme meg dit og for å unngå småpanikk timene før som ender opp med at jeg avlyser. 

Anonymkode: 40831...fca

[AnonymBruker]

Jeg har klaustrofobi og må ta MR med jevne mellomrom, så jeg har gjort det ganske mange ganger nå. Noen ganger går det bra, noen ganger er det litt tøft. Men jeg greier å gjennomføre og det er jeg veldig stolt over.

Når jeg sier fra på forhånd om at jeg har klaustrofobi får jeg være i et større rom med en større maskin. Mellom hver serie snakker de til meg, spør om det går bra og forteller meg hvor lang tid neste serie tar. Det hjelper veldig å høre en stemme.

Jeg lukker alltid øynene før jeg blir kjørt inn i maskinen og holder øynene fullstendig lukket til jeg er ferdig. Ber om å få låne en sovemaske hvis de har det. Jeg har tenkt ut noe hyggelig på forhånd som jeg forestiller meg mens jeg ligger der. Kanskje er jeg på ferie, ligger på en strand og slapper av. Ser for meg stranda og havet og blå himmel, forestiller meg alle lydene og luktene.

Hvis panikken slår ned i meg går jeg over til å telle sekunder. Jeg sier til meg selv at jeg skal klare å holde ut i ett minutt til. Når det minuttet har gått føler jeg meg ofte litt bedre. Kanskje greier jeg å konsentrere meg om stranda igjen. Hvis ikke teller jeg ett minutt til... Og ett til.

Siste utvei er å bruke beroligende. Den jeg har må tas en time på forhånd, så jeg ser an formen. Er jeg veldig stresset for tiden og har sovet dårlig så tar jeg tabletten. Har jeg det "ok" lar jeg være.

Lite som slår mestringsfølelsen av å greie det uten medisiner!

 

Anonymkode: 4a99e...0b9